Mens Sony tradisjonelt har vært kjent for å utruste sine receivere med digital forsterkning kalt S-Master, har produsenten gått mer bort fra dette konseptet på sine mer seriøse receivere. Det inkluderer STR-DN1010, som har normal analog forsterkning til samtlige kanaler.

Utstyr og brukervennlighet
Denne 7.1-receiveren er mindre og lettere enn de øvrige i testen, og gir dermed inntrykk av å være billigere. Men den har likevel muligheter som iPod/iPhone-tilkobling og trådløs overføring til bakkanalene (begge er ekstrautstyr). Høyttalerkalibreringen er av enkel type, og går dermed meget fort. Det meste kalibreres, også tonejustering i forhold til rommets akustikk. Av en eller annen årsak justeres imidlertid ikke tonen om lydsignalet inn til receiveren er av høyere oppløsning enn 48 kHz, altså vil de fleste Blu-ray-utgivelser ikke kunne nyte denne delen av kalibreringen.

Minus for at receiveren mangler multikanals forforsterkerutgang.

Skjermmenyen til Sony er av en enkel men oversiktlig type. Sony har imidlertid mye å lære av Yamaha i dette henseendet, som gir en langt mer behagelig vandring mellom de ulike funksjonene.

Det Sony skal ha et stort pluss i boka for, er at lydreturkanalen (ARC) fungerer rett ut av esken, mens man med de andre receiverne må aktivere ulike parametre i menyoppsettet, noe som nærmest krever at bruksanvisningen leses.

Lydkvalitet
Lucy Swann sitt kanontøffe elektropop-album ”La Petite Mort” har masse trøkk i bassen, og Lucys kraftige men luftige stemme trenger gjennom musikken og blir på mange måter det bærende elementet på albumet. Men her er også kule basslinjer og leken perkusjon, spesielt på låta ”The Little Death”. Sony-receiveren gjengir stemmen til Lucy klart og tydelig, og rytmene er kjappe og kontante. Det er bra med kraft her, og vi lar oss imponere av det nøytrale og åpne lydbildet, fullt av detaljer. Etter en stund blir det imidlertid klart at det er noe kunstig over tonestrukturen. Receiveren tyner ut detaljene, og vi blir litt lyttetrøtte etter en stund. Det oppleves som om det mangler noe rundhet og kompleksitet i tonene.

Dette bekreftes ytterligere av ”Ole Bull Violin Concertos” på Blu-ray, utgitt på 2L. Hver for seg kommer instrumentene meget godt frem, og bakgrunnen er stille. Men overtonestrukturen på fiolinene er noe ”enkel”, det låter litt kaldt og klinisk, og det er ikke så mye rom mellom hvert instrument som vi ønsker, når flere spiller samtidig. ”Avatar” har et av de beste lydsporene på Blu-ray. Klare dialoger, mye detaljer i lydbildet og masse trøkk når det gjelder. Sony-receiveren låter meget klart og fint her. Film har flere lavmælte partier enn kraftige, og den litt sterile klangen melder seg ikke på samme måte her. Tvert imot er lydbildet både involverende, tydelig og engasjerende. Dynamikken er god, men når helikoptrene drønner løs og det gigantiske treet bombarderes på slutten av filmen, er det tydelig at Sony trives best med en subwoofer. Vi opplever heller ikke bakkanalene som fullt så faseriktige som med Yamaha og Pioneer, men det tenker man aldri over før de sammenliknes direkte.

Konklusjon
Den som ønsker en 3D-kompatibel receiver med mulighet for trådløs overføring til bakkanalene, kan vurdere Sony STR-DN1010. Lyden er klar og med masse detaljer, og det er godt med kraft. Vi føler at musikk i stereo kunne hatt godt av litt mer oppløsning og kompleksitet i overtonene, for instrumentene er ikke helt naturlige, og vi føler at det kunne vært mer rom rundt dem.Film i surround fungerer enda bedre, lydbildet mer involverende og dynamikken virker bedre. Bakkanalene er ikke fullt så godt integrert som med de beste, men dette er absolutt en fullgod receiver.

Også i denne testen: