I de senere årene har produsentene av surroundreceivere fokusert mye mer på funksjoner, lydformater og antall høyttalerutganger, enn å faktisk bedre lydkvaliteten i forhold til forrige generasjons receivere. Dette har vært bevisste valg, for å prøve å imponere forbrukerne mest mulig med alskens funksjoner og dilldall opp i mente.

I senere tid, har det vært fokus på HD-lyd, som gir bedre lyd enn CD, i motsetning til de vanlige DVD-lydformatene som låter nesten som MP3. Og dette er noe vi hyller!

Etter de diskrete surroundformatene Dolby Digital og DTS hadde blitt en innarbeidet standard, var den siste virkelige revolusjonen innen digital lydprosessering introduksjonen av Dolby Pro Logic II, som for første gang klarte å skape ekte surroundlyd ut av et stereospor (som aller helst burde være kodet i Dolby Surround).

Dette var første gangen bakkanalene kunne separeres i venstre og høyre, og hvor de fikk full båndbredde, opp til 20 kHz. Deretter kom både DTS og SRS med sine varianter av samme konsept, og det var plutselig om å gjøre for receiverprodusentene å ha med alle de nye variantene. Nye sertifiseringer av THX, en ekstra bakkanal, to ekstra bakkanaler, multiromfunksjon, og så videre.

HDMI
Deretter kom HDMI-standarden, og det ble fokus på receivernes bildekretser. HDMI videosvitsjing måtte med, så også dekoding av lyd gjennom HDMI. Men med det vanlige DVD-formatet var ikke dette strengt tatt noe sterkt behov, annet enn at det var veldig praktisk.

Høyoppløst lyd
Først nå har vi fått en virkelig god grunn til å skifte ut til en receiver av siste skrik. Nemlig dekoding av høyoppløste lydformater. Dolby TrueHD og DTS-HD Master Audio benytter en såkalt tapsfri kompresjon av lyden, og tilbyr en lydkvalitet opptil 24-bit / 192 kHz i inntil 8 kanaler. I tillegg finnes multikanals PCM, som tilbyr den samme oppløsningen, men uten kompresjon. Alle formatene gir bedre lyd enn fra CD.

Tidligere har produsentene måttet jobbe med å på best mulig måte dekode de komprimerte formatene Dolby Digital og DTS. Enkelt forklart, lyd i MP3-kvalitet. Nå får man endelig et skikkelig lydsignal direkte inn i receiveren. Resultatet er at lydkvaliteten som kommer ut av høyttalerne er  mye bedre enn før. Det vi for to-tre år siden oppfattet som high-end hjemmekinolyd, kan man nå få ut av en receiver til godt under 10.000 kroner! La gå at de ikke har samme slagkraft, men mesteparten av dynamikken i lyden skjer i selve prosesseringen. Innenfor rimelighetens lydnivåer kan man nå altså få bedre lyd fra en 6-8.000 kroners surroundreceiver, enn man tidligere kunne med en til 20-30.000. Det fordrer da at man fôrer receiveren med HD-lyd.

Testkandidatene
Vi tester her fire surroundreceivere, som rangerer i pris fra 5500 for den billigste (Yamaha), til 8000 for den dyreste (Marantz). Receiverprodusentene har ikke helt klart å treffe samme prislapp dette prissegmentet denne gangen. Yamahas neste steg opp, RX-V863, sprengte nemlig vår grense på 8.000 kroner, og skulle vi gått et hakk ned hos Marantz, halveres prislappen til 4.000 kroner (SR4002). Da testen ble gjort, var verken Denon, NAD, Pioneer eller Sony tilgjengelige med sine siste modeller, så vi fant aldri frem til fire kandidater med likt prisutgangspunkt. Via nettbutikker kan du likevel klare å finne disse receiverene uten det helt store prisavviket.

Alle receiverne sender bilde og dekoder lyd gjennom HDMI. De har oppskalering av bilde inntil 720p eller 1080i, og de lar et fulloppløst 1080p-signal passere fritt igjennom. De har alle, bortsett fra Marantz, HDMI versjon 1.3, som støtter bildeformatet Deep Color, som gir ekstra gråtone- og fargeinformasjon, om filmtitlene en gang kommer med dette. Og alle støtter de nye høyoppløste lydformatene.

Marantz SR5002 har kun HDMI 1.1, men støtter multikanals PCM-lyd. Sender du den DTS-HD, DTS-HD Master Audio eller Dolby TrueHD direkte, vil den kanskje ikke dekode disse. Gudskjelov har alle Blu-ray-spillere på markedet muligheten for å konvertere disse formatene til multikanals PCM, slik at receiveren fremdeles drar utbytte av høyoppløst lyd.