Midt mellom de minste kameraene, og speilreflekskameraet, finner vi superzoomene. Kameraer som ligner en speilrefleks, men med langt større zoom og som samtidig er mindre og lettere. Men ikke blottet for funksjoner og utstyr. De så kalte superzoomkameraene, forener enkel betjening med mange av speilrefleksens muligheter, som valget mellom automatisk eller manuell eksponering, og en fysikk som ligger bedre i hånden.
Kameraene i denne testen, fra FujiFilm og Olympus, er utstyrt med seriøs zoomrekkevidde, begge kan ta opp video, og de har forent avansert automatikk med full fotografisk kontroll for de som liker å skru selv. FujiFilm og Olympus små superzoomer, ser på papiret ut til å være det perfekte kompromiss mellom kompakt og speilrefleks. Men som så ofte med kompromisser, finnes det klare begrensninger.

Zoomoptikk
Den umiddelbart største fordelen med kameraer som dette, er den enorme rekkevidden zoomobjektivet har. Men byr på store utfordringer. Så mye zoom skaper nemlig optiske problemer, som fallende skarphet i hjørner, synlig fortegning og økt fare for fargebrytning. Som arter seg som fargestikk langs kontraststerke konturer i bildet. Lysstyrken, altså hvor mye lys som kan slippe gjennom objektivet, blir dessverre mindre ved lang brennvidde (tele), noe som kan føre til upresis og tregere autofokus på lange brennvidder.

Bildestabilisator
Med så lange brennvidder som her – 414mm på FujiFilm og 520mm på Olympus – blir det vanskeligere holde kameraet så stille at bildene blir skarpe. Derfor har begge innebygget bildestabilisator, som kompenserer for bevegelser, og sørger for skarpere bilder i lite lys og på lange lukkertider. Og ved de lengste brennviddene. En annen måte å løse problemet med bevegelser på, er å øke kameraets lysfølsomhet, for å få kortere lukkertider og redusere faren for uskarpe bilder. Kameraer som har både mekanisk bildestabilisator og automatisk økning av lysfølsomheten (ISO), er ofte merket med dobbel stabilisator, mens de i virkeligheten bare har én stabilisator.

Funksjoner
Disse to har alt de fleste trenger, ikke bare lang zoom. FujiFilm FinePix S2000HD har ikke bare videoopptak i VGA-oppløsning med 480 linjer som Olympus SP-565 UZ, men 720 linjers HD-opptak med høyere oppløsning i 16:9 bredformat. Fuji-kameraet lagrer dessuten videoopptakene i MPEG4-format, som gir bedre bildekvalitet kombinert med små filer. Foruten videoopptak, har begge elektroniske søkere, flere motivprogrammer å velge blant og nesten identisk plassering av knapper og ratt. Begge gir deg valget mellom fullautomatisk lysmåling og eksponering, hel eller halvautomatikk og har egen knapp for eksponeringskompensasjon. Ingen av dem leveres med ladbare batterier, men til gjengjeld kan de bruke enten alkaliske AA-batterier, eller ladbare AA-batterier.

Ekte HD-video

FujiFilm FinePix S2000HD

Nå er det ikke nok med god bildekvalitet, det skal være god videokvalitet også.

God videokvalitet Mekanisk bildestabilisator Betjeningsvennlig Prisen

Avvikende farge-metning Synlig bildestøy fra 1600 ISO

Les hele testen

Ekstremzoom

Olympus SP-565 UZ

Olympus har vært først ute med 20 x zoom, men dette kameraet har mange andre fordeler også.

Fremragende fargegjengivelse RAW-formatopptak Mekanisk bilde-stabilisator Trådløs blitsstyring

Treg lagring Synlig bildestøy fra 800 ISO Optisk fortegning

Les hele testen

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.