Etter at Pioneer måtte kaste inn håndkleet og legge ned sin plasmaproduksjon, er det kun et fåtall produsenter igjen som fortsatt satser på plasmateknologien. I tillegg begynner LED-baserte TV-er å komme for fullt

Hvorfor plasma?
Så hvorfor skal man velge plasma i en tid hvor butikkhyllene flommer over av billige LCD-skjermer og dyre, men akk så lekre LED-skjermer? Svaret må ligge i bildekvaliteten. Fordelen med plasma kontra vanlig LCD er muligheten til å vise ekte svart, det vil si en helt slukket skjerm. Mens LCD-skjermen er avhengig av et lys bak LCD-matrisen kan fosforcellene i et plasmapanel tennes og slukkes individuelt. Pioneer brukte dette for alt det var verdt og oppnådde et enormt kontrastnivå, for ikke å snakke om det beste svartnivået verden hadde sett siden de beste bilderørs-apparatene.
Svartnivå og kontrast er altså en fordel, presis fargegjengivelse en annen. Plasmaskjermens egenskaper tillater en mye rikere og samtidig mer korrekt fargepalett enn LCD. Ulempen er lavere lysutbytte. Mens en plasma trives best i dempet belysning har LCD-skjermene større lysstyrke som igjen gir bedre kontrast i lyse omgivelser, for eksempel i et solfylt rom på dagtid.

Nye plasma-skjermer
Så lenge Pioneer regjerte var de det beste beviset på plasmateknologiens fortreffelighet. Nå er det altså opp til andre produsenter å bevare dette inntrykket. Panasonic og Samsung er blant dem som bygger videre på plasmateknologiens styrker, og i tillegg forsøker å luke ut noen av svakhetene. Panasonics NeoPDP paneler kan by på lavere strømforbruk og høyere lysstyrke enn det man har sett tidligere, mens Samsung (foruten bildekvaliteten) jobber med å få selve skjermen så slank og lekker som mulig. En ting er sikkert, om plasma skal holde det gående mot de nye LED-skjermene nytter det ikke med halvblasse bilder i en klumpete innpakning!