: Nikon D7000

Det er gode tider for fotoentusiaster. Fallende priser har gjort det billigere å kjøpe nytt kamera, utvalget er bredt og kvaliteten har bare gått en vei: Oppover. Andelen systemkameraer (som også inneholder hybridkameraer) øker, på bekostning av kompaktkameraene. Noe som ikke er det minste rart. Folk flest har oppdaget at systemkameraene både er mer fleksible, og leverer mye høyere bildekvalitet. Nå for tiden får man topp bildekvalitet fra de aller fleste systemkameraene, også fra mindre kjente merker.

Sammen med Canon deler Nikon størsteparten av markedet for systemkameraer mellom seg. Selv om andre lager like bra kameraer, er det mellom disse to kampen om de store markedsandelene står. Ser man på modellutviklingen har de fulgt hverandre tett de siste årene. Nikon var riktignok først med videoopptak i et speilreflekskamera (D90), men ellers har forskjellene ikke vært store om man sammenligner modellene parvis fra Nikon og Canon.Nye D7000 er Nikons svar på Canon EOS 60D. De har stort sett det samme – høye – funksjonsnivået med full 1080 HD-video som gjør dem til interessante verktøy for den voksende skare videografer. D7000 har 6 mot 60Ds 5,3 bilder per sekund, men 60D har større buffer med flere bilder i serie – 58 mot 22 jpeg 16 mot 6 råfiler – 60D har på papiret litt høyere oppløsning, 18 mot 16 megapiksler, med andre ord, forskjellene er ikke store. Med omtrent tilsvarende optikk koster begge 12.000 kroner, litt mindre for bare kamerahuset .

Dermed er det duket for en knallhard kamp om kundene. Når det skiller fint lite i bildekvalitet også – som vi straks kommer tilbake til – blir det gjerne et spørsmål om personlige preferanser. Hvordan kameraet føles i hånden, hvordan man liker eller misliker plasseringen av knapper, håndgrepets størrelse, skjermmenyene eller sågar den medfølgende programvaren. Som faktisk ikke er så verst. Nikon leverer ViewNX 2 med kameraet, som er et bra sted å begynne, og langt å foretrekke foran mye av det andre produsenter leverer med kameraet.

Brukervennlighet
Som vanlig er det ikke noe galt med ergonomien. D7000 får full pott i alle disipliner så nær som en. Søkeren er stor, lys og viser hele bildeflaten, håndgrepet er stort nok for alle unntatt de største hendene, knapper og ratt sitter der man forventer å ha dem, med ett unntak. Hvitbalanse og lysfølsomhet er plassert til venstre for skjermen, og ikke til høyre eller på toppen av kameraet. Der de vil være enklere å nå uten å måtte ta øyet fra søkeren.

Nikon har gjort dette lenge på mange modeller, men når man går rett fra Canon EOS 60D til D7000, merker man hvor mye smartere Canons – og andres – løsning med ISO-knappen på høyre hånd er. Man kan programmere Fn-knappen foran på kameraets høyre side, til å styre en valgt funksjon av mange, men ikke hvitbalanse eller ISO. Den kan derimot programmeres til å velge lysmålemetode, som det allerede finnes en knapp for på toppen av kameraets høyre side.

Knappen for søkerbilde på skjermen – live view – er praktisk nok nå en vippebryter, med opptaksknappen for video i midten. D7000 har fått to kortspalter, slik at man kan lagre sikkerhetskopier, rå- og JPEG-kopier på hver av dem, men man kan ikke velge å ha video på ett og stillbilder på det andre.

Kameraet er meget solid bygget med et magnesiumforsterket lettmetallhus, omfattende forseglet for støv og fukt, lukkeren er testet til å tåle 150.000 eksponeringer, og D7000 er det første Nikon-kameraet som har fått 2016-punkters RGB-lysmåling.

Bildekvalitet
Det er mye å like ved D7000. Lynrask 39-punkters autofokus, også med ansiktsgjenkjenning og følgefokus, elektronisk vater og så videre, men det vi liker aller best er bildekvaliteten.

Kameraet leverer den samme høye bildekvaliteten som Canon EOS 60D, med noen forskjeller riktignok. Ta bildestøy. Her er begge overlegen sine konkurrenter i prisklassen, men D7000 har mer finkornet og faktisk litt mindre bildestøy på høye ISO-verdier. Med D7000 kan man fint skyte på 3200 ISO uten at bildestøyen er plagsom. Det kan man også med 60D, men Canon-kameraets støybilde er litt mer grovkornet, særlig på 6400 ISO, og da mister 60D litt av fargemetningen. Med støyreduksjonen satt på normal, bevares detaljer og mye av oppløsningen selv på høye ISO-verdier, også her er D7000 litt bedre enn 60D. Marginal seier til D7000 altså. D7000s følsomhet rekker til 25600 ISO, men da blir det meget grovkornete bilder med markert tap av oppløsning og fargemetning.

Man får mye å gå på i etterbehandling av bildefilene fra D7000. Dynamikkomfanget er blant det beste vi har sett, og man kan dra mye i kurver uten at bildet mister detaljer eller brenner ut. Det er mulig lysmåleren er justert korrekt, men inntrykket er at lysmålingen overeksponerer litt på motiver med høy kontrast. Det motsatte hadde vært verre, men bildefilene tåler godt omfattende justeringer. Eller så får man legge eksponeringen ned 2/3 trinn med eksponeringskompensasjonen.

Fargegjengivelsen og kontrasten i bildene er svært god. Man får rene og nøytrale hudtoner når man velger Nøytral eller Portrett i skjermmenyen, mens JPEG-filene blir litt overmettet på Standard-innstillingen. Den automatiske hvitbalansen kan stilles i to moduser. Auto 1 som tilstreber nøytral hvitbalanse, mens Auto 2 bevarer det varme fargestikket man ofte får innendørs. Begge kan finjusteres i fire akser og seks trinn, slik at man kan få akkurat den fargebalansen man ønsker fra autohvitbalansen.

Oppløsningen er ikke uventet fremragende. Det skiller ikke noe mellom D7000 og 60D på dette området, og bildefilenes skarphet er rett og slett strålende. Men selvsagt avhengig av den optiske kvaliteten. Videoopptak blir også meget bra. Men som på nesten alle andre kameraer høres fokusmotoren godt under avspilling. Det beste er derfor å fokusere før man starter opptaket, og heller refokusere mellom opptaksekvensene. Alternativt fokusere manuelt under opptak. Dessverre kan man ikke justere blenderåpningen under videoopptak, uvisst av hvilken grunn. Litt av poenget med HD-video på et systemkamera, er nettopp å kunne velge skarphetsdybde gjennom blenderjustering.

Konklusjon
Nikon D7000 er kanskje det beste kameraet vi har testet for pengene. Det skiller så lite i ytelse mellom D7000 og Canon EOS 60D, at det blir et valg mellom små nyanser. For eksempel har Canon en bedre implementering av video i 60D, og med vri- og vippbar skjerm i tillegg. Ergonomisk sett er det færre ting å sette fingeren på med 60D, men stillbildekvaliteten er litt bedre på D7000. Og så virker huset å være enda bedre bygget. De færreste vil savne noe i D7000. Selv ikke de som har hatt Nikon D300, D300s og hvert fall D90 tidligere. Skuddtakten og bufferen er absolutt bedre på D3-modellene til Nikon, men med mindre man lever av sportsfotografering, er D7000 Nikons beste verktøy for viderekomne med ambisjoner.
Nikon AF-S Nikkor
Alternativ optikk
Med et D7000 kan man bruke all Nikon-optikk som har en mekanisk kobling til kamerahuset. Men siden de fleste velger en standardzoom, gjelder det å velge riktig.
Det er fristende å si at man skal kjøpe bare D7000-huset, og så starte med en Nikkor 35 mm f2,0 (tilsvarende 52 mm), gjerne i følge med en Nikkor 50 mm f1,8 (tilsvarende 75 mm), for da må man tenke utsnitt og komposisjon på en annen måte og får brynet kreativiteten mer. Og vinner mye i bedre lysstyrke. Men de fleste foretrekker en zoom, og utvalget er stort. Som et alternativ til den medfølgende zoomen, har vi plukket ut AF-S Nikkor 16-85 mm f3,5-5,6 med integrert optisk bildestabilisator.

Den koster drøyt 3.000 ekstra hvis man velger den i stedet for 18-106 mm, og man mister litt tele, men får mer vidvinkel (24 mot 27 mm), og bedre bildekvalitet. Standardobjektivet yter ikke D7000 full rettferdighet. Skarpheten kan bli bedre, noe en kort test av Samyang 85 mm f1,4 viste. Et objektiv som er meget skarpt fra blender f4 over stort sett hele bildeflaten, og som viste hvor mye det er å hente på bedre optikk til D7000. Nikkor 16-85 mm har mindre fortegning på vidvinkel og litt bedre hjørneskarphet enn AF-S Nikkor 18-105 mm. Skarpheten er jevnt over bedre over alle brennvidder, men autofokushastigheten er som på AF-S Nikkor 18-105 mm, bare middels bra.

Objektivet er et interessant alternativ til kitobjektivet, og å foretrekke. Byggekvaliteten er god, men ikke på nivå med Nikons objektiver for profesjonelt bruk, men det har fokusindikator, noe kitobjektivet ikke har. Begge leveres for øvrig med solblender, som er et pluss. Det koster ekstra hos Canon.