I år er det hele 110 år siden Denon startet opp, noe selskapet feirer med spesialmodeller av fire populære high-end-produkter med ny teknologi og de beste komponentene de har fått tak i.
Blant de utvalgte produktene er surroundforsterkeren AVC-A110. Et ekte flaggskip, basert på hjemmekinomonsteret AVC-X8500H, med hele 13 forsterkerkanaler. Det virker drøyt, og det er det også. Men objektbaserte lydformater som Dolby Atmos og DTS:X Pro (Pro har enda flere kanaler enn vanlig), som også gir lyd i høyden, låter på sitt aller beste med flest mulig kanaler. Det gjør at 3D-lydbildet kan tegnes opp med flere punkter, og dermed bli mer presist. Noe som er viktig for den mest mulig realistiske opplevelsen av film og spill. Og musikk, for det finnes musikkutgivelser i disse formatene. På sitt beste låter de fantastisk, hvor akustikken fra innspillingslokalet omsvøper oss og nærmest teleporterer oss inn i musikkens landskap.
7.1.6
13 kanaler betyr at AVC-A110 kan drive et 7.1 surroundoppsett i tillegg til seks ekstra takhøyttalere (7.1.6). Eller ha fire takhøyttalere og et ekstra par vide fronthøyttalere (Front Wide). Men mens dette funker fint til DTS:X, så støttes ikke Front Wide-høyttalere av Dolby Atmos. Dermed må du bruke en DSP-modus i forsterkeren for å få liv i dem. Etter å ha prøvd litt ulike muligheter, synes jeg personlig det blir tøffest med 7.1.6, dersom jeg absolutt ønsker å bruke alle høyttalerkanalene.
Ønsker du ikke fysisk å montere høyttalere i taket, kan du velge det nest beste; nemlig spesielle Atmos-høyttalere som legges på toppen av hovedhøyttalerne. Disse retter da lyden opp mot taket, hvorpå den reflekteres ned på lytteposisjonen igjen, slik at du føler at lyden kommer ovenfra. Det funker, men blir altså ikke like bra som med ekte takhøyttalere.
Auro-3D
Et alternativt høyttaleroppsett til Dolby Atmos og DTS:X er Auro-3D, som forsterkeren også støtter. Typisk her er å koble opp 10.1 eller 11.1, hvor hver eneste høyttaler plassert i ørehøyde har en tilsvarende høyttaler i taket over seg. I tillegg til eventuelt en ekstra bakre senterhøyttaler i taket. Formatet låter fantastisk med innspillinger som er spilt inn i Auro-3D, men utvalget er så beskjedent at dette blir for svært spesielt interesserte. Jeg vil derfor stort sett anbefale å heller benytte et Dolby Atmos-oppsett.
Simulert lyd fra oven
Har du ikke mulighet eller lyst til å plassere høyttalere i taket eller oppå hovedhøyttalerne, så kan Denon AVC-A110 by på såkalt Dolby Atmos Height Virtualization og DTS Virtual:X, som ved hjelp av avansert digitalprosessering simulerer høydekanaler ut fra et tradisjonelt høyttaleroppsett. Helt uten høydehøyttalere. Dette har definitivt sine lydmessige begrensninger, men hvis du absolutt ikke orker å styre med det, kan det gi en ekstra stor illusjon av 3D-lyd i forhold til å ha denne avslått.
IMAX Enhanced
AVC-A110 er merket IMAX Enhanced. Dette betyr at den støtter IMAX, og vi loves at en hel rekke filmtitler fra Sony rulles ut i løpet av høsten og vinteren.
Hva IMAX Enhanced faktisk er for noe, er fortsatt litt ute i det blå. På bildesiden later det til å være et eget dynamisk HDR-format pakket parallelt med den allmenne statiske HDR10. Hvis TV-en din støtter IMAX Enhanced, får du «den totale IMAX-følelsen», med dynamisk HDR som gir enda mer liv og dybde til bildene. Er den derimot ikke IMAX Enhanced-sertifisert, vises videotitlene med vanlig HDR10.
På lydsiden, derimot, er det bruker IMAX Enhanced-titler rett og slett DTS:X lydspor. Denon-forsterkeren støtter dette allerede, uavhengig av noen IMAX-logo. Jeg vil tro de fleste IMAX-titler du kommer til å se vil komme fra en strømmetjeneste, og da er det HDMI eARC-utgangen fra TV-en som vil brukes. I så tilfelle er videoformatstøtten i forsterkeren irrelevant.
8K video og HDMI 2.1
Denon-forsterkeren har nyeste HDMI-kretser (2.1), og støtter 8K videosignaler, og dessuten 4K med hele 120 Hz bildefrekvens. Og dessuten variabel bildefrekvens, som er nyttig for gamere. For øyeblikket sliter dessverre alle nyere receivere og forsterkere fra Denon (og Marantz og Yamaha) med 4K i 120 Hz fra de nyeste spillkonsollene, og gir svart bilde i andre enden. Løsningen, inntil en fastvareoppdatering kommer, er å koble spillkonsollen til TV-en og hente lyden ut via lydreturkanalen (HMDI eARC).
HDMI-forsinkelse
Det kan uansett være god grunn til å koble spillkonsollen eller PC-en i TV-en på den måten, for hvis signalet går gjennom forsterkeren, får du en ekstra videoforsinkelse. Jeg målte den til et sted mellom 13 og 16 millisekunder (ms), avhengig av hvilken HDMI-inngang på jeg brukte.
Interessant nok var det større forsinkelse på Game-inngangen enn Blu-ray-inngangen hos AVC-A110. Denne forsinkelsen kommer på toppen av TV-ens forsinkelse, som typisk vil ligge et sted mellom 10 og 30 ms om TV-en er av nyere årgang. I spill ønsker man så lav forsinkelse som mulig, så jeg ville uansett koblet spillet direkte til TV-en, og hente lyden ut fra eARC.
Et par småkjipe ting
Det er et par ting jeg biter merke i. Dette er en forsterker til 60.000 kroner, men likevel har den høyttalerterminaler i småkjip plast. Hvor blir det av de gullforgylte metallterminalene?
En større svakhet, som ikke bare er estetisk, er at forsterkeren mangler balansert utgang til subwoofer. Her trenger man gjerne langt kabelstrekk, og mange kan finne på å trekke subwooferkabelen langs veggen parallelt med strømførende ledninger. Hvis for mye støy plukkes opp på veien, vil noen subwoofere brumme. Noen ganger kan du også jordstøy fra tilkoblede HDMI-kontakter. En balansert subwooferutgang løser dette problemet.
Vi har dette problemet med Procella-subwooferen vår, min løsning var å koble gjennom en balansert forforsterker, og trekke en lang XLR-kabel fra denne til subwooferen. Du kan også bruke DI-boks.
AVC-A110 er avansert men brukervennlig
AVC-A110 er en svært avansert maskin, men den er likevel forholdsvis enkel i bruk. Og det til tross for at bakpanelet har en fantasillion kontakter. Men bare skru på forsterkeren første gang, og den vil fortelle deg steg for steg nøyaktig hvilken plugg som skal hvor, og den spiller deretter litt musikk kanal for kanal, slik at du kan høre om du har koblet riktig, etter hvert som musikken flytter seg fra høyttaler til høyttaler.
Menysystemet er også meget enkelt å forholde seg til. AVC-A110er både logisk og med fin grafisk utforming.
Romkorreksjon
Forsterkeren har innebygd romkorreksjon av typen Audyssey MultEQ XT32. Dette er et gammelt men velprøvd system, som kalibrerer høyttalerne i rommet så automatisk som mulig. Du må minst kalibrere for tre plasser i rommet, men aller helst åtte for å at systemet får mest mulig kunnskap om akustikken. Med inntil tretten høyttalere pluss subwoofer så tar dette en stund, men det er vel verdt det.
Endelig lagringsminner
Med forgjengeren AVC-X8500H savnet jeg muligheten for å lagre ulike høyttalerkalibreringer i minner. For eksempel om jeg ville finne ut om høyttalerkonfigurasjonene 7.1.6 eller 9.1.4 funket best for meg. Med forgjengeren måtte man gjøre autokalibrering på nytt hver gang man flyttet på høyttalerne. Men Denon har hørt på fornuft, for nå kan man lagre to ulike oppsett! Det gjør det mye enklere å skifte mellom to ulike oppsett. Eller bruk minnene til å for eksempel bytte mellom konfigurasjon med og uten subwoofer. Hvis du ønsker et oppsett uten subwoofer for bruk sent på kvelden når du ikke vil plage andre som forsøker å sove. Mulighetene er mange.
Høyttalersystemet
Vårt faste høyttaleroppsett på testrommet er et Procella THX-system i 7.1-konfigurasjon, med et par takmonterte Martin Logan SLM for Atmos-innhold. Det er for det meste dette jeg hører på.
Men likevel. Fordi forsterkeren faktisk har 13 kanaler, trenger jeg flere høyttalere for å teste mesteparten av dens potensial. Men det byr på en stor utfordring, nemlig at jeg ikke har tilgang på nok høyttalere av samme type.
I det alternative oppsettet bruker jeg de store (og dyre!) Dynaudio Confidence 60 som fronthøyttalere, som jeg sammen med Sonus faber Olympica III også bruker til å vurdere lydkvaliteten i stereo. Fordi Dynaudio-ene låter så glimrende i seg selv, setter jeg Audyssey-systemet til Bypass L/R, som betyr at fronthøyttalerne får stå ukorrigert, mens alle andre høyttalere i oppsettet justeres til å låte mest mulig likt disse.
Jeg lærte av lillebroren at 7.1.6-oppsett funker bedre enn 9.1.4, blant annet fordi Atmos ikke støtter Front Wide.
Oppsettet blir derfor som følger:
- Front: 2 x Dynaudio Confidence 60
- Senter: Procella P6
- Surround: 2 x B&W AM-1
- Surround bak: 2 x JBL 4411
- Topp front: 2 x Martin Logan SLM
- Topp senter: 2 x Procella P6
- Topp bak: 2 x Procella P6
- Subwoofer: Procella P15
Oppsett
Denon har et meget enkelt steg-for-steg-oppsett, som leier deg i hånden gjennom høyttaleroppsett og kildetilkobling. Høyttalerkalibreringen tar sin tid, du bør minst bør kalibrere for seks mikrofonposisjoner i rommet, aller helst åtte. Før du har snudd deg, har det gått en halv time. Deretter er det en fordel å gå over manuelt og se at delefrekvens, avstand og lydnivå ser riktig ut. Procella-høyttalerne våre blir nesten alltid satt til å dele ved 40 eller 60 Hz, men de skal i virkeligheten deles ved 80. Det er det de er spesifisert til, og da de tåler mest juling. Subwooferen må også sjekkes, at den står på 80 Hz og ikke lavere så den blir for lite hørbar, eller høyere så den overlapper for mye.
«Som fengselsbetjenten i The Shawshank Redemption denger Denon-forsterkeren løs på alt som rører seg, og holder et jerngrep om høyttalerne.»
Snurr film!
Så kan endelig moroa starte. Og for en moro det er! Ready Player One har et energisk og heftig lydspor, og med Dolby Atmos males lyden rundt og over publikum. Med vårt faste Procella-oppsett (7.1.2), hvor frontrekka er bak vårt akustisk transparente lerret (DreamScreen V6), er det full kontroll på alt. Som fengselsbetjenten i The Shawshank Redemption denger Denon-forsterkeren løs på alt som rører seg, og holder et jerngrep om høyttalerne.
Forsterkeren styrer høyttalerne lekende lett, og serverer lyden med feiende flott dynamikk. Bruken av surround- og høydekanaler er meget god, og man får en ordentlig følelse av å bli flyttet inn i filmen. Som passer bra, da filmen handler om å spille dataspill i en virtuell virkelighet.
Audyssey lydmodus
Dette høyttaleroppsettet låter best i Audyssey lydmodus, hvor korreksjonssystemet tvinger høyttalerne til å følge sin frekvenskurve. Men ikke bruk Audyssey Flat, som låter altfor slankt og skarpt i toppen.
Dialogene låter åpent og ufarget, med en kontroll på artikuleringen som om man skulle tro Denon-forsterkeren gått på teaterskolen! Denne diksjonen er virkelig få forunt, og AVC-A110 gjør det uten å låte stresset eller påtatt. Bare naturlig. Den låter mer finkornet oppover i overtoneområdet, enn tilsvarende kraftige forsterkere jeg har hørt. Denons egen AVC-X8500H inkludert. Det skulle da også bare mangle, siden prisen er nesten doblet. Men det er ikke alltid gitt at det er så mye å hente i en forfinet variant av samme konstruksjon. Her er det heldigvis et godt løft i lydkvalitet, som allerede var gnistrende god.
Overflod av høyttalere
Hva skjer så når rommet fylles opp med 13 høyttalere? Vel. Fordi vi har flere høyttalere, blir det rett og slett mer av alt det fete.
Lyden fra alle kanalene veves enda mer sømløst sammen, slik at når en bil flyr gjennom luften over hodet vårt, så låter det enda mer realistisk. Selv om det er mange høyttalere av ulik type her, så har forsterkeren jevnet ut for ulikhetene, slik at høyttalerne faktisk låter som en samspilt familie.
Selve klangbalansen er noe annerledes, fordi alle høyttalerne nå justeres i forhold til fronthøyttalerne. I stedet for at Audyssey skal få velge frekvenskurve. Resultatet er en varmere lyd, med mer kjøtt på beinet i mellomtoneområdet. Det er mer fylde i alt, i tillegg rister det enda mer i veggene – og buksebeina! Både fordi man har flere høyttalere, og fordi de majestetiske fronthøyttalerne går dypere i bassregisteret på egenhånd.
Filmopplevelsen er rett og slett enda råere nå! Som om man har gått fra en god, fornøyelig kinosal, og tatt steget inn i den råeste IMAX-salen, hvor lydeffektene flyr gjennom lufta som prosjektiler. Her er det bare å ta frem popkornet, folkens!
Musikk i alle kanaler
Musikk i surround hører man ikke bare på storfilmer. Det finnes også glimrende musikkutgivelser spilt inn med surroundlyd. De beste eksemplene på musikk som virkelig gjør seg med den ekstra dimensjonen av lyd, er det musikkselskapet 2L som står for.
Ta bare utgivelsen The Horn in Romanticism av Steinar Granmo Nilsen (historiske horn) og Kristin Fossheim (hammerklaver). Det store rommet fra kirken de har spilt inn i, speiles av lydanlegget, og det er som om noen har slått ut veggene våre!
Hornet har en fantastisk klang, mens snerten fra hammerklaveret er udiskutabel. Dette er en klassisk utgivelse som virkelig fortjener å høres i full surroundlyd. Og med Denon AVC-A110 får man ut flere klanglag og mer luft, slik at de modernistiske musikkstykkene virkelig kryper innunder huden.
Musikk i stereo
Til musikk i stereo vil nok mange bruke HEOS strømmesystemet som er innebygd i forsterkeren. Det er enkelt å bruke, og støtter mange strømmetjenester. Men du får ikke høyoppløst MQA-lyd fra Tidal her, kun standardkvalitet – dog i tapsfritt lydformat. Det er likevel ingen tvil om lydkvaliteten her. Den fine countryballaden Same Devil av Brandy Clark med koring av Brandi Carlile, klinger ut med nydelig lyd i Clarks stemme, og steelgitaren synger ut av de store Dynaudio-høyttalerne. Dette er vanskelige høyttalere, men jeg synes forsterkeren klarer seg fint. Den holder ganske bra følge med den gampestore McIntosh MA7000, og selv om den må gi klart tapt til Hegel H590 (100.000 kroner, hva hadde du trodd, liksom), har den en varm og stor lyd som passer high-end-høyttalerne bra.
Den er en enda bedre match med Sonus faber Olympica III. Fokuset i mellomtonen på den elektroniske joike-sangen Máze av ISÁK er upåklagelig, og stemmen til Ella Marie Hætta Isaksen står nydelig ut av høyttalerne. Det joik mangler av ord, tar det igjen med følelser. Og det er det plenty med her! Samtidig trøkker trommene fysisk, og de elektriske tonene henger som luftige svev i rommet. Dette er noe av det beste jeg har hørt av stereolyd fra en surroundforsterker.
Konklusjon
Denon AVC-A110 er et heidundrende unikum av en surroundforsterker. Den tar den allerede råflotte AVC-X8500H og strammer opp og finpusser lyden. Ut kommer tonalt gull, som fyller rommet med klang og følelser. Kraft var det nok av fra før, her er det bare å pøse på med desibel til du blir dårlig. Men nå har vi fått det siste laget av kvalitet i tillegg.
Denne lydkvaliteten blir svært kostbar når du skal ha så mange kanaler og så mye utstyr under panseret. I dette tilfellet ser vi på 60.000 kroner, og da får du en lydkvalitet i stereo som utfordrer forsterkere som Marantz Model 30 (32.000 kr) og som kanskje også nærmer seg Denons egen spesialforsterker PMA-A110 (37.000 kr). AVC-A110 gir i pose og sekk for dem som vil betale for det. Man kan kalle det dyrt, men om du venter et år med de markisene du hadde tenkt å installere, så vil du ikke merke det på familiebudsjettet likevel…
Tips: Vil du ha mye av denne lyden, men ikke trenger så mange kanaler og vil komme ned i et mer edruelig prissjikt, kan du se i retning Denon AVC-X6700H.
1 hendelser på “Denon AVC-A110”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Black Week Tilbud
70% På LB+ Total i 12 måneder! (Spar 1665,60,-)
LB+Total måned / 185,-
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
Kjøpte denne for en uke siden, og er mektig imponert!
Spiller fantastisk detaljert i stereo, dog via Bluesound Node og Tidal i MQA. Det er en fryd å høre Disturbed og deres cover versjon av The Sound of Silence. Benytter Arendal 1723 THX Tower, Center, Sub 1V, Surround og Atmos, og det er en god match i mine ører med denne receiveren. Har et 5.1.2 oppsett foreløpig, men ønsker å utvide på sikt, men første inntrykket på film er fenomenalt bra!!!
Løp å kjøp hvis du får tak i en👍🏻