Anmeldelse: Greyhound

Det flommer ikke akkurat over av originalinnhold på Apples strømmetjeneste, spesielt på filmfronten er det heller magert; og om Greyhound er hvor Apple legger lista, så er det kanskje like greit.

Greyhound er da heller ikke, egentlig, en Apple Originals-film, men mer nok et filmoffer for koronapandemien. Som følge av nedstengte kinoer droppet Sony (etter x-antall utsatte premieredatoer) kinolansering og solgte filmrettighetene til Apple TV+, for $ 70 millioner.

 

Det er viden kjent at Tom Hanks har en stor interesse for dramaet, og helteeposene som utspant seg i forbindelse med andre verdenskrig. Han var da også produsent for stillehavskrigsserien The Pacific, samt Band of Brothers, og spilte i klassikeren Saving Private Ryan. I Greyhound har han både skrevet manus og innehar hovedrollen. Manuskriptet er basert på romanen The Good Sheperd (1955) av C.S. Foresters.

Handlingen spinner rundt den den sanne historien om den intense atlanterhavskrigen (slag som kostet mer enn 72.000 menneskeliv), der den amerikanske destroyeren USS Keeling har ansvaret for å beskytte en armada av britiske handelsskip. Under den urolige, iskalde havoverflaten lusker en liten hær av tyske ubåter.

Dessverre er den virkelige historien langt mer intens og medrivende enn det Hanks & Co makter å formidle på lerretet. Hovedproblemet er at persongalleriet kun fremstår som platte kulisser i en halvannen times lang cgi-krig.

Vi skraper kun i overflaten av karakterene, de forblir tomme skall og dermed også personer vi mister interessen for, og heller ikke bryr oss om hvordan det går med. Den eneste vi blir litt kjent med er kapteinen (Hanks) som har en kjæreste (Elisabeth Shue) som venter på ham hjemme, samt at han er en hengiven troende mann. That’s it!

Vi kasetes rett inn i krigsdramaet der karikert ondskapsfulle tyskere sender terrormeldinger til fienden, mens de torpederer skipene en etter en. Den relativt enkle handlingen er tettpakket med kodespråk, gjentagende kommandoer og militær kommunikasjon; som etter hvert kun blir enerverende. Og, det er ikke bare det tynne persongalleriet som fremstår ubearbeidet, stort bedre står det ikke til med de skuffende spesialeffektene.

Det er alt for åpenbart at hele innspillingen har foregått trygt på land i et studio, mens alt av krigsskip, eksplosjoner og frådende bølger er lagt til (digitalt) i etterkant. Noe som kan fungere, men ikke når det ser så utrolig kunstig ut som i Greyhound. Vi føler aldri den intense, klaustrofobiske spenningen som en krigsfilm av et slikt kaliber skal formidle, her oser det «TV-film» av hele produksjonen.

Den korte spilletiden hjelper heller ikke på, der vi føler at vi haster av gårde, mens egentlig veldig lite skjer på halvannen time. Handlingen fremstår repeterende og nærmest kjedelig. 2 stusselige stjerner til dette mislykkede krigsdramaet.

 

Er ditt filmdrømmescenario å se Hanks i intenst drama på sjøen? Så anbefaler vi heller den usedvanlig spennende Captain Phillips. Om du derimot er ute etter et heftig krigsdrama fra andre verdenskrig, så bruk heller den dyrebare tiden din til å se Das Boot eller Dunkirk – for Greyhound skal du så absolutt hoppe over.