TEST: DALI Oberon On-Wall C

Aktive stereohøyttalere til hjemmebruk er raskt i ferd med å bli et alternativ til de gammeldagse passive. Men mens det byr på teknologiske fordeler å bygge elektronikken inn i høyttalerne, har adgangsbilletten inntil nå vært dyr de fleste steder. Nå har Dali imidlertid laget «aktiverte» utgaver av sin budsjettserie Oberon.

Dali Oberon On-wall C er som navnet antyder, en vegghøyttaler. Med 12 centimeter i dybden er kabinettet omtrent så flatt som mulig. Da frontstoffet er i grått vevd møbelstoff, glir høyttaleren spesielt diskré inn i innredningen. Og velger man utgaven med hvit finish, burde høyttalerne bestå selv den mest militante WAF-kontrollen (Wife Acceptance Factor).

Bak frontstoffet finner man en femtommers bass/mellomtone med Dalis karakteristiske trefibermembran og en 29 mm tekstildome.

2 x 50 W i hver høyttaler

Det er to 50 W forsterkere innebygd i hver høyttaler. Det er betydelig mindre enn de 2 x 250 W som man finner i både Rubicon 6 C og Callisto 2 C.

Delefilteret tas vare på av en digital signalprosessor, som også retter opp frekvensgangen. Det betyr at den aktive utgaven av Oberon On-wall har evner i bassområdet som den passive ikke kan matche. DSP-en blir sannsynligvis også brukt til å glatte ut frekvensujevnheter på grunn av veggplasseringen.

På baksiden finner man en bassrefleksport som er innrettet slik at luftrommet mellom kabinettet og bakveggen inngår i selve porten. Det er også et panel hvor man kan velge høyttalerens plassering i det trådløse systemet.

Oppsettet er på samme tid enklere og vanskeligere enn for frittstående høyttalere. Det kreves både boremaskin og vater for å få dem på plass. Til gjengjeld slipper man for å fomle med å finne den rette avstanden fra vegg og hjørner, samt den helt perfekte vinkling mot lytteplassen.

Befri dyre kvadratmeter

Det er ikke bare lett, man sparer også en hel del gulvplass når man slipper å ha et par stativhøyttalere stående mellom en hel og en halv meter ut fra veggen. Noe som vil være velkomment i små storbyleiligheter med høye kvadratmeterpriser.

Bindeleddet mellom signalkilder og høyttalerne er Dalis egen Sound Hub, som best kan beskrives som en digital forforsterker med trådløs forbindelse til de to høyttalerne. Sammen med de aktive Oberon-høyttalerne har Dali også introdusert en kompakt og litt billigere utgave av Sound Hub-en. Den oppgitte prisen er inklusiv hub.

Gode tilkoblingsmuligheter

Utover størrelsen er forskjellen på de to hub-ene at kompaktutgaven ikke kan utvides med ekstra moduler til musikkstrømming med BluOS. Til gjengjeld har den kompakte hub-en fått HDMI-inngang med ARC (Audio Return Channel), som gjør det lett å sende TV-lyden til høyttalerne, og å styre alt fra TV-ens fjernkontroll. Det er også to optiske og en analog lydinngang.

Lydkvaliteten

Det virker nesten uanstendig enkelt å erstatte mine velvoksne stativhøyttalere med de diskré hvite Oberon On-wall C. Med stativ og høyttalere ute av veien får jeg frigjort nesten to kvadratmeter ekstra gulvplass. Det er visuelt fristende å sette høyttalerne umiddelbart på hver side av TV-skjermen på veggen, men skal stereoperspektivet bli best mulig, må avstanden mellom høyttalerne være den samme som mellom lytteplassen og hver høyttaler.

Det er mye som taler for å montere høyttalere på veggen. Utover plasseringsvennligheten hjelper veggen med et tilskudd i bassen, da det spilles ut i et halvparten så stort rom sammenlignet med en frittstående posisjon på toppen av et stativ. Til gjengjeld har vegghøyttalere oftest problemer med perspektivet.

Dali-ene tegner en akustisk scene som ikke er kjempestor eller dyp, men fortsatt med god fornemmelse av et rom bak høyttaleren. Kanskje kunne et par stativhøyttalere ha gjort det mer presist, men ikke med den sammen tyngden. Og man finner ikke holografisk perspektiv til femten tusen kroner – inklusiv forsterker.

En av fordelene ved aktive, digitale høyttalere er at elektronikken kan rette opp på unoter og dykk i frekvenskurven. Og Oberon On-wall C har urimelig solid og dyp bass for en femtommers-enhet i et så lite kabinett. Selv når man tar den forsterkningen som veggplasseringen gir, med i betraktningen. Det er fullt nivå på bassen ned til grensen på 51 Hz, og de har ingen problemer med å fylle min 25 kvadratmeter store stue med lyd.

Arbeidsglede

Den flotte bunnen betyr at bassen på Chris Jones’ No Sanctuary Here blir like kraftfull som den skal være. Kanskje enda litt mer, for de små Dali-ene spiller med en arbeidsglede som står i kontrast til det diskré ytret. Selv kirkeorgelet på Koyaanisqatsi står kraftfullt i rommet.

Oberon-ene kan ikke helt se seg helt fri for et lite løft i mellombassen. Men de gjør det på en måte som er så sjarmerende at det virker varmt i stedet for anstrengende. Spesielt fordi bassen fortsatt er ren og nyansert.

Også i toppen briljerer høyttalerne (unnskyld!) med en veloppløst diskant som kler cymbaler og high hat, og får en til å tenke at «her lytter man til ekte hi-fi».

Gode – til denne prisen

Hi-fi er det, men til tross for de rosende ordene må du ikke legge ut dine kostbare Sonus faber til salgs på finn.no helt med det samme. Dali Oberon On-wall C spiller helt klart fletta av det meste til denne prisen (husk at du får forsterkeren med på kjøpet). Men selvfølgelig er det utfordringer som får dem ut på glattisen.

Stemmegjengivelsen som egentlig oppleves som både åpen og nærværende, er nemlig ikke så nyansert som på høyttalere til flere ganger prisen. Det skulle da også bare mangle! Dette kan høres på Right Hand Man fra musikalen Hamilton, som jeg ofte bruker som nyanseringstest. Christopher Jackson, Lin-Manuel Miranda og Leslie Odom Jr. har stemmer som ligger i samme leie, men har forskjellig klang. Men de låter nesten likt på On-wall.

En annen måte å avsløre det på, er Disturbeds Heavy ballade-coverutgave av The Sound of Silence, som blir en for stor munnfull, og orkester-backing og sang flyter sammen.

Naturligvis er det helt urettferdig å klage på oppløsningen i mellomtonen, for det er et luksusproblem som ikke er relevant i forhold til prisen. Når jeg kaster meg over det, er det kun fordi alt annet gjøres langt bedre enn man kan forlange. Og da kan man jo bli krevende.

TV-ens to beste venner

Der høyttalerne til gjengjeld kommer fulkomment til sin rett, er som bestevenner med TV-en i stuen. Her går den varme bunnen og briljante toppen opp i en høyere enhet med god popcornfilm. Og den fremadvendte mellomtonen klarer dialogen uten problemer – og med glimrende taleforståelse.

At de får lyden på TV-en til å løfte seg, vil sannsynligvis være deres beste inngangsbillett til det kuraterte miljøet i stuen – hvor man da kan få lov til å glede seg over glimrende musikkgjengivelse på toppen av det hele.

Det er kun få konkurrerende aktive høyttalere i denne prisklassen. KEF X300A Wireless og Elac AM 180 er blant dem, men de mangler begge tilkoblingsmulighetene som gjør det lett å integrere et par aktive høyttalere i stueinnredningen.

Konklusjon

Dali Oberon On-wall C er blant de mest innredningsvennllige hi-fi-høyttalere vi noensinne har testet. Velger man den hvite utgaven, vil de små kabinettene bokstavelig talt gå i ett med veggen. Og takket være veggplasseringen sparer man i praksis flere kvadratmeter gulvplass.

Etter å ha prøvd teknologien med de dyrere Rubicon- og Callisto-seriene, har Dali fått brakt det ned i et leie hvor det er vanskelig å finne argumenter for å ikke hoppe på den trådløse bølgen. De små vegghøyttalerne har et stort og sprudlende lydbilde som sikkert vil gjøre dem til bestevenner med TV-en din. Hvis det noensinne har eksistert en gyldig unnskyldning for å kjøpe en lydplanke, er den i hvert fall borte nå.