TEST: Sony a7s III

Kameramarkedet har dratt mer og mer i retning spissing av egenskaper som skal dekke forskjellige behov. Derfor finnes det kameraer med spesialiserte funksjoner, som gjør dem spesielt godt egnet til f.eks. video.

Sony a7s III er et slikt kamera.

Det er ikke bare Sonys mest profesjonelle systemkamera hva video angår, det er også et av de mest rendyrkede videokameraene, formet som et stillbildekamera. Dette er den tredje utgaven i rekken av a7s-modeller, og den soleklart mest spesialiserte av alle Sonys fullformat systemkameraer.

Det svært kompakte fullformatkameraet gir fotografene ekstremt mange muligheter til å lage video i profesjonell kvalitet, og derfor er stillbildene her av sekundær art.

Ingen faller av stolen av en 12 Mp bildebrikke i dag, ikke en gang om den er bakbelyst, ekstremt støysvak og utstyrt med aldri så mange fasefokuspunkter. Men til videoopptak holder 12 Mp i massevis, så lenge vi snakker 4K og ikke 8K-video.

I a7s III er det meste laget for video, og kameraet har som antydet langt flere innstillingsvalg med tilhørende muligheter, enn Sony a7r IV har på video.

Det er så fullspekket og rendyrket 4K-opptak at de fleste stillbildefotografer heller velger et annet kamera enn a7s III. Til allround fotografering er Sony a7 III, Nikon Z6 (II) eller Panasonic Lumix S5 bedre valg. De balanserer stillbilder og videoopptak slik at de er godt egne til begge deler, mens kameraer som Sony a7r IV, Nikon Z7 (II) og Lumix S1R, passer bedre for fotografer som trenger maks oppløsning på stillbilder, mer enn mangfoldige videoegenskaper.

Så a7s III er altså blant det råeste som finnes av systemkameraer, men først og fremst hva video angår, og her er noen av kameraets egenskaper i korte trekk.

Sony a7s III:

• 12 Mp fullformat Exmor R BSI CMOS bildebrikke
• BIONZ XR bildeprosessor
• 4K/100p 10-bit 4:2:2 ALL-I video
• 16-bit råvideo via HDMI
• 759-punkters fasefokussystem
• 9,44 Mp OLED-søker
• Opptil 10 bilder/s
• 40-409600 ISO
• Femaksers bildestabilisering
• 5 GHz Wi-fi, Bluetooth
• 2 x SD/CFexpress A-kortspalter

Mark III

Hvis man ser et romertall på et kamera, kan man være ganske sikker på at man ser på et kamera som inneholder noen få oppdateringer, sammenlignet med forgjengeren med et lavere romertall.

Kameraprodusentene vil selvsagt protestere og hevde at det er så mange forbedringer at man nærmest bare kan kaste forgjengeren, men det er aldri tilfelle.

Det er det heller ikke her, men Sony skal ha for at de har gjort noen grep som virkelig har betydning på a7s III.

De to første tingene man legger merke til, er komplett nye skjermmenyer. Til det bedre, det skal sies, og på høy tid. De har en bedre og mer oversiktlig struktur, som kommer til sin rett på så avanserte og komplekse kameraer som dette.

Det andre er at søkeren er syyyylskarp, med den mest ekstreme oppløsningen til dato. Nesten 10 Mp oppløsning med opptil 120 Hz, gir et søkerbilde ingen kameraer har maken til, og er det nærmeste du vil komme en lyssterk optisk søker.

Videoegenskaper

De andre tingene finner man ut av ved å lese seg opp, og å begynne å bruke kameraet. Kameraets oppgraderte bildebrikke har ikke noe høyere oppløsning enn før, men den bakbelyste konstruksjonen og to ny bildeprosessorer gir kameraet forbedrede egenskaper på to viktige områder.

Bildefilene blir renere på høy ISO, som makser på 409600 og kan stilles ned til 40 ISO, autofokusens hastighet og presisjon er en enorm forbedring, skuddtakten er doblet og kameraet kan ta opp 4K-video i langt høyere kvalitet enn før.

Videooppløsningen er den samme – 3840 x 2160, men i a7s III kan man ta opp 4K opptil 100 fps i opptil én time (med marginal 1,1x beskjæring), med 280 Mbps og i 10-bit med 4:2:2 farger rett til enten et SD-kort med UHS-II, eller den nye CFexpress A-minnekorttypen, som kameraet også støtter. 4K50p gir ingen beskjæring, men bruker data fra hele bildebrikken.

For de som bruker eksterne opptakere, finnes det en mulighet for å strømme 16-bits råfilvideo via HDMI. Enten alene, eller til minnekort samtidig i et valgbart filformat.

Kameraet støtter nemlig flere valgbare videokodeker, XAVC-S, XAVC-SI i 50p opptil 600 Mbps med ALL-I, XAVC-HS med H265 som gir bedre tapsfri komprimering, i tillegg til MPEG4 og H.264. Slik at man kan velge komprimeringsformat og filkvalitet etter behov.

Det støtter ikke DCI-oppløsning på 4K – 4096 x 2160.

Av øvrige ting verdt å nevne, er støtte for gradering finnes det bildeprofiler med S-Log3 gammakurve og S-Gamut3 Cine farger, som man også finner på proffe opptakere, og støtte for HLG (Hybrid Log Gamma) som gir jevnere toner med bedre dynamikkomfang på tv-er som støtter HDR med HLG.

I bruk

Når man setter opp kameraet kan man konfigurere hvilke knapper som skal gjøre hva, og tre programmerbare innstillingshjul, en styrepinne og vribar pekeskjerm, gjør kameraet straks mer samarbeidsvillig.

Men det er et mysterium hvorfor Sony har utelatte en bryter som kun bytter mellom stillbilder og video. Det gjør akkurat den operasjonen uendelig mye enklere, enn å måtte trykke ned låseknappen og vri programhjulet hver gang man skal bytte.

En annen ting som fort blir irriterende, er at foretrukne programvalg som man selv setter opp og lagrer, også ligger på programhjulet. Det funker på et a7 III, men ikke på et så spesialisert kamera hvor man ønsker å kunne bytte hurtig mellom egne innstillingsvalg.

Her kan vi bare appellere til fornuften og foreslå en bryter på den evig ledige plassen til venstre for søkeren.

Som allerede nevnt, er det ingen som kommer til å stille seg i kø for å kjøpe et a7s III for å bruke det som stillbildekamera. Selv om man kan. Filkvaliteten er utmerket, det er forbløffende lite støy på 12800 og 25600 ISO, men kornstøy og fargestøy gjør seg raskt gjeldende på høyere ISO-verdier.

Det er videokvaliteten som er noe å skrive hjem om.

Det finnes for eksempel ikke synlig rolling shutter her, som flekser vertikale linjer som om telefonstolpene var laget av gummi. Det er knapt synlig med mindre man fremprovoserer det, og selv da er det så marginalt at det ikke får noe praktisk betydning.

Kvaliteten på 4K er slående skarp med rene filer fri for bugs og moskitoer, og Sony har til og med fått fargene til å sitte bedre enn på a7s II. Hvis man ikke trenger 6K- eller 8K-video, er Sony a7s III blant de aller beste systemkameraene med 4K. Det er ingen problemer med overoppheting og opptakene kan pågå opptil en time. Panasonic Lumix S1H er Sony-kameraets nærmeste konkurrent, og det kan filme uendelig lenge og har både DCI og UHD 4K-oppløsning i ekstremt høy kvalitet.

Konklusjon

For videofotografer som trenger en avansert verktøy, og som kanskje jobber mye med flerre videokameraer og stiller store krav til filkvalitet og formater, er Sony a7s III på topp-tre-listen blant de beste fullformat systemkameraene, i dagens marked. Stillfotografer som tar landskapsbilder, portrett- og bryllupsfotografer, eller de som bare skal ha et best mulig allroundkamera, bør glemme a7s III. De som ser etter enda høyere videooppløsning vil finne andre alternativer, men til opptak i 4K er dette så bra som det kan få blitt.