TEST: Honda e

Når det kommer til biler, er elbilene det nærmeste man kommer en «dings på fire hjul». Som også er grunnen til at vi har begynt å skrive om temaet. Her er masse høyteknologi på innsiden, og Honda e er prakteksempelet i så måte.

Jeg la min elsk på bilen straks jeg så den. Det snertne, lille ytre, med runde lykter som nesten smilte mot meg. Bak er blinklys og bremselys ett og samme, og foran ligger blinklysene i ring rundt kjørelysene. Snasent. Dørhåndtakene foran spretter ut når bilen åpnes, omtrent som på en Tesla, mens bakdørene har håndtakene diskret plassert høyt oppe langs C-stolpene. Eksentrisk, som bilen selv.

Kameraer til sidespeil

Det blir bedre på innsiden. På hver side av dashbordet er en skråstilt skjerm som viser det sidespeilene ville vist, om de fantes. Disse er nemlig erstattet med videokameraer. Bildekvaliteten er ikke helt i toppklasse, med litt begrenset svartnivå og oppløsning, men det holder i massevis til å se hva som foregår i trafikken. Også med sollyset inn gjennom sideruta. Og det er ikke bare for show heller, det har nemlig den fine bonusen med at du har nøyaktig samme oversikt over bilene bak, uansett om du skyver setet fremover eller bakover. Om to av ulik høyde bruker bilen, trenger man ikke stille inn speilene hver gang etter sjåføren. Det betyr også at passasjeren har nøyaktig samme oversikt over trafikken som sjåføren, og kan dermed være en bedre co-pilot.

«Magisk bakspeil»

Også bakspeilet kan vippes opp og forvandles til en skjerm, skulle du ønske å holde oversikten på den måten i stedet. Har du dårlig tid om morgenen om vinteren, og glemt å varme opp kupeen, trenger du ikke å skrape bakruten for å få sikt, bare sett speilet til skjermmodus. Eller om du har lesset inn store ting i baksetet som blokkerer for utsikten bakover. Man kunne tro at dybdesyn ble et savn bakover, men det synes jeg ikke er noe problem. Verre er det at jeg er langsynt, og når jeg må veksle blikket mellom å se forover og stirre inn i skjermen rett over hodet, så endrer fokuset seg såpass dramatisk at det kan bli litt slitsomt. Dermed foretrekker jeg speilvarianten, hvor utsikten bakover krever omtrent samme fokuslengde som fremover.

Digitalt dashbord

Hele dashbordet er et langt, digitalt skjermpanel, delt inn i flere seksjoner. Foran rattet er den vante informasjonen med hastighet, trafikkassistenter, batteriindikator og andre ting man trenger som sjåfør. I midten velger du mellom funksjoner som radio, telefon, navigasjon og så videre, med tilhørende skjermbilde etter hva slags funksjon du bruker. Helt til høyre er det ytterligere innstillinger for Wi-Fi, Bluetooth, DAB-radio, generelle innstillinger og mer. Dette kan passasjeren styre med, mens sjåføren konsentrerer seg om kjøringen.

Skulle du likevel ha lyst til å gjøre dette selv, for eksempel om du er alene i bilen, trenger du ikke å lene deg helt over til høyre siden av kupeen; bare trykk på en virtuell skjermbytte-tast på skjermen til høyre for rattet, og du bytter plass mellom midtre og høyre skjermbilde. Gjør det du skal av innstillinger, og bytt tilbake.

CarPlay og Android Auto

I tillegg til å ha innebygd navigasjon, støtter Honda e både Apple Carplay og Android Auto. Carplay kan du bruke helt trådløst ved å koble mobilen til Bluetooth, mens Android Auto krever at telefonen forbindes med USB-kabel.

Jeg har prøvd begge deler, og de fungerer begge smertefritt. Jeg må vel si at jeg foretrekker den trådløse Carplay-funksjonen, ikke minst fordi jeg måtte plugge USB-kabelen ut og inn et par ganger før den digitale håndhilsenen mellom telefon og bil fungerte.

HDMI-inngang

Det digitale dashbordet kan selvsagt også brukes til underholdning. Det finnes ingen Netflix-app innebygd, men i Advance-utgaven sitter derimot en HDMI-inngang under klimaanlegget. Her er også et 230V strømuttak, slik at du for eksempel kan koble til en spillkonsoll(!), og få bildet opp på skjermen og lyden gjennom høyttalerne. Perfekt venteaktivitet mens du lader bilen!

Andre funksjoner å bite seg merke i er parkeringsassistent med 360-kamera i tillegg til ryggekamera, blindsoneinformasjon og filholderassistent, adaptiv cruisekontroll og trafikkskiltgjenkjenning. Om det er verdt de knapt 30.000 kronene ekstra? Det kan du vedde på!

Lydanlegget

Lydanlegget i Honda e er ikke fra noen kjent tredjepart som Bose, Harman Kardon eller Beats. Det står rett og slett Honda på det, uansett om du velger standardversjonen eller Advance-utgaven av bilen. Forskjellen ligger i at Advance-anlegget er kraftigere og med flere høyttalere. Her får du åtte høyttalerelementer i en surroundkonfigurasjon, med en senterhøyttaler øverst på dashbordet og dessuten en 75 watts subwoofer under baksetet. 376 watt total forsterkerkraft er da også rikelig til å fylle den lille kupeen med lyd.

Lydkvaliteten er god, med bra hurtighet over rytmene og god klarhet i mellomregisteret. Sangstemmer står bra frem, og senterhøyttaleren i midten hjelper med å tegne opp et større lydbilde enn man normalt får til med bare lyd på hver side. Det løfter også lyden i høyden, slik at det i større grad føles som om vokalisten henger i luften foran frontruten. Og kupeen er temmelig godt dempet. Ingen sjenerende veistøy selv i 80 km/t.

Mangler litt mot de beste

Lyden er finmasket nok oppover i overtonene, uten at Honda kan skryte på seg samme detaljnivå som hos de dyrere anleggene fra Bang & Olufsen i Audi e-tron og Mark Levinson i Lexus UX 300e. Men også Harman Kardon-anlegget i Mini Cooper SE er bedre. Det har mer kraft og hurtighet i sine to subwoofere, og kan spille med mye høyere lydnivå før den blir kortpustet. Hondaen skurrer også i dørene når man spiller for høyt med mye bass, i motsetning til Mini-en som låter renere ved høyt lydnivå.

Forsterkeren kuttet

En ting: da jeg guffet opp partymusikken veldig høyt, gikk plutselig forsterkeren i beskyttelsesmodus. Etter en halv times kjøring i total stillhet parkerte jeg bilen og slo den av, i den tro at lydanlegget ville skru seg på igjen ved oppstart. Det gjorde det ikke, før jeg hadde kjørt ytterligere noen minutter. I nede-tiden var bilen helt uten musikk, og det var heller ingen stemmeassistent å høre.

I løpet av testperioden på en knapp uke skjedde dette bare én gang, men etter litt nettsurfing kommer det frem at flere Honda-eiere har opplevd dette, hovedsakelig med Civic av nyere generasjoner. Så det kan være en Honda-greie. Det skal sies at jeg spilte veldig høyt da dette skjedde, men ikke så høyt at det var mye hørbar forvrengning.

Honda e: en drøm i trafikken

I trafikken er Honda e en drøm å kjøre. For det første er det langt enklere å manøvrere en liten bil i tett trafikk enn en stor, og Honda e har i tillegg en svingradius på bare 4,3 meter. Det betyr at den snur på femøringen! Også i forhold til Mini Cooper SE med sin radius på 5,4 meter. Så her er det omtrent bare å ta den minste lommen man ser. Når bilen i tillegg har er så velutstyrt med hjelpemidler, går alt lekende lett.

Du blir informert om objekter er i blindsonen, og bilen lar deg ikke få lov å legge deg ut om kysten ikke er klar. Sett på blinklyset, og en markør som illustrerer egen billengde dukker opp på «sidespeilet». Dermed ser du lett om du faktisk har luke til å legge deg ut eller ikke. Står du i tett trafikk og lurer på om du har nok avstand til bilen foran til å legge deg ut, og du av en eller annen grunn ikke stoler nok på lyd og lys i instrumentpanelet, kan du ved et tastetrykk få full oversikt med 360-kameraet. Dette er vanedannende, og det er vanskelig å gå tilbake til en dårligere utstyrt bil etterpå.

Kameraer til sidespeil blir man vant til etter to minutter, og for min del må jeg si det kun er fordeler med dem kontra utvendige speil. Både med tanke på skit, møkk og frost, men også det at utsikten er den samme uansett hvordan man selv sitter i kupeen er en stor fordel. Dessuten, i en mørk tunnel med skarpe kjørelys fra biler bak, ser man faktisk bedre. Lyset blender ikke for resten av utsikten.

Liten, men føles stor

Med mine 186 cm på strømpelesten er det flere biler hvor kupeen føles liten og trang. Men Hondaen gir mer enn nok beinplass, og føles ikke noe mindre ut enn verken Nissan Leaf-en eller Scoda Octavia-en jeg kjører til daglig. Det er god plass til to lange, voksne mennesker foran.

Baksetet er nødvendigvis noe ganske annet. Dette er ikke for voksne, og du får heller ikke inn et bakovervendt barnesete uten å gå for mye på kompromiss med plassen foran. Dette er dermed en bil nummer to, eller en for barnløse. Som dessuten ikke planlegger å ha noe særlig i bagasjerommet.

Det er heller ikke en bil for folk som skal kjøre langt, med drøyt 20 mil på batteriet på en normalt varm dag og uten mange oppoverbakker i høy hastighet. Og med bare 50 kW hurtiglading har du ikke lyst på for mange stopp på reisen.

Momentforsinkelse

Siden Honda e er en elbil, så har den selvsagt god akselerasjon fra stillestående til 50-60 kilometer i timen. Men den er ikke like umiddelbar som andre biler jeg har prøvd, på grunn av en ganske drøy innebygd momentforsinkelse. Klem inn gasspedalen, og bilen ruller tregt i omtrent et sekund, før den plutselig kommer som ei lita kule. Husk på det når du står i rundkjøring i tett trafikk, og tenker at den lille luken fra venstre virker stor nok.

Mini Cooper SE føles til sammenligning ganske mye sprekere, fordi den er langt mer momentan fra øyeblikket du trykker inn pedalen. Dens 184 HK er ikke veldig mye mer enn Hondaens drøyt 150 HK, men den responderer mye mer umiddelbart.

Konklusjon

Dette er ikke historien om bilen med den lengste rekkevidden eller største plassen. Sett med Lyd & Bilde-øyne er det heller ikke bilen med det mest vellydende lydanlegget. I kategorien «Lyd i bil» er nemlig Honda e ganske nøyaktig midt på treet. Men denne lille kjerra er så mye mer. Den er en teknologifest på fire hjul, som med ett frakter oss et steg lenger inn i fremtiden for hva en bil kan være.

Det mest åpenbare er at sidespeilene er erstattet med kameraer, som faktisk gir bedre oversikt i trafikken. Du kan også forvandle bakspeilet til skjerm med kamera, men dette føler jeg blir mer en nødløsning dersom speilet er blokkert. Men kult er det, definitivt! Bilen er dessuten proppfull med kjøreassistenter og pekeskjermer, som tar mye kortere tid å sette seg inn i enn du skulle tro, og som gir optimal oversikt når du kjører.

Totalopplevelsen av Honda e er meget fornøyelig, og med ekstrautstyret som følger med Advance-utgaven er det ingen tvil om at du bør velge den fremfor standard. Kan du leve uten «gokart-følelsen» i Mini Cooper SE, er Honda e meget mulig den beste småbilen på markedet i dag.