Anmeldelse: Ratched, sesong 1

De fleste av oss har vel en gang eller to bråvåknet, dyvåte av svette, en mørk og lumsk natt, plaget av et fryktelig mareritt om søster Ratched?

Arven etter Gjøkeredet

Ikke? Ringer ingen bjeller sier du? Søster Ratched er en av filmhistoriens mest ikoniske karakterer. Den iskalde, kyniske og sterkt sadistiske sykepleieren gjorde alt hun kunne for å forsure livet til smågale R.P. McMurphy (legendariske Jack Nicholson) i Milos Formans One Flew Over the Cuckoos Nest (Gjøkeredet).

McMurphy erklærte seg mentalt forstyrret for å slippe unna buret, men lite ante han hva som ventet ham bak de golde murene i Oregon der Mildred Ratched satt i førersetet.

 

Den nye Netflix-serien Ratched gir oss bakgrunnshistorien til «Søster Helvete». Ryan Murphy (American Horror Story) og Ian Brennan står bak serien som forteller oss om søster Ratched innen hun ankommer mentalsykehuset i Oregon.

Velkommen til Deres behandling!

Satt til like etter krigen (1947) følger vi Mildred Ratched (Sarah Paulson) i det hun søker jobb på en psykiatrisk behandlingsinstitusjon i nordlige California. Sanatoriet drives av den sterkt engasjerte Dr. Hanover (Jon J. Briones) – en mann med en broget fortid.

Delvis finansiert av delstaten driver Hanover og hans dedikerte stab med nybrottsarbeid innen psykiatrisk behandling, som blant annet helbredelse av homofili og schizofreni. Hanover gjør sine hoser grønne hos guvernøren, Wilburn (Vincent D’Onofrio), som står for gjenvalg.

De banebrytende behandlingsmetodene teamet benytter, blant annet med menneskelig eksperimentering og lobotomering på lokalt bedøvde personer, er (heldigvis!) ikke noe man finner igjen i dagens helsevesen.

I kjelleren har de innesperret en seriemorder til observasjon, og manipulatoren Ratched har sine helt private grunner for å søke jobb på etablissementet – hun går så visst ikke av veien for at alle midler helliger målet for å skaffe seg jobben, og nærmest kontroll over institusjonen.

Ødelagt barndom

Ratched klarer med eleganse, slu intelligens, sexy kvinnelist og et smil om munnen, å manipulere seg inn hos Hanover – og havner umiddelbart i konflikt med den strikte oversykepleiersken, Betsy (Judy Davis).

Mildred Ratched er en meget privat person, men verdensvant nok til å sjarmere seg opp og frem i livet. I sin mentale bagasje bærer hun på en barndom med vannskjøtsel, psykisk og fysisk mishandling – noe som har formet og skadet henne.

Hennes strøkne og pertentlige ytre skjuler en helt annen, og mørk, personlighet. Utad fremstår hun som en sterk kvinne, med full kontroll og drivende god taleevne, men alene i nattemørket kommer demonene.

Når hennes egen posisjon eller folk hun bryr seg om trues, er hun villig, med iskald kynisme og total mangel på empati, til å gjøre det som kreves.

Uhyggelig stemning

Den teknisk fullstendig superbe serien har en snikende, gjennomgående uhyggelig stemning.

Serien gjenskaper 1940-tallets USA forbilledlig. Detaljrikdommen og rekvisittene er spot on, mens samfunnsordenen er preget av de hvites makt og et verdisyn der eliten ser ned på alt og alle som er «annerledes».

Den livlige amerikanske etterkrigstiden, med munter popmusikk, lyse farger, store, glinsende biler og kvinner i freshe kjoler med knallrød leppestift, står i skarp kontrast til den bisarre handlingen.

På overflaten er det meste rosenrødt, med herlige pastellfarger og solskinn, men miljøet og de fleste karakterene har en skjult agenda og en fortid som de forsøker å skjule etter beste evne. Det er så vi blir sittende å trippe med tærne, mens vi venter på at det hele skal eksplodere.

Like fullt er det ikke fritt for forløsende skråblikk og (tidvis makaber) sort humor, ispedd understatements. Sidehistorien fokuserer på den eklatante divaen Leonore Osgood (Sharon Stone i toppform) som har en høne eller to å plukke med Hanover.

Osgood er über-rik, bor i et gyselig gloret, eksentrisk gods, med en stor tjenerstab og en handikappet sønn. Av beveggrunner vi ikke skal avsløre hyrer Divaen, som ikke er vant til å bli motsagt, inn Wainwright (Corey «House of Cards» Stoll) for å knerte Hanover.

Samtidig skaper et nyforelsket par noen uforglemmelige scener i en episode som nærmest gjenopplever magien, og den erotisk ladede stemningen, fra Bonnie & Clyde.

Stjernelag

Stjernelaget av skuespillere (som i tillegg til Paulson består av Cynthia «Sex og singelliv» Nixon, Finn Wittrock, Charlie Carver, yndige femme fatale Alice Englert, Amanda Plummer og Rosanna Arquette) er gjennomgående fremragende, det lekre setdesignet som hentet rett ut ifra en Stanley Kubrick-film og den creepy stemningen er til å ta og føle på.

Vincent D’Onofrio er herlig som mannssjåvinistisk, sexistisk guvernør. En skamløs politiker villig til å foreslå alle tenkelige tiltak for å sikre seg gjenvalg, og vinne «folkets» gunst; det hele mens han «kjærlig» klapser en kvinne på baken. Vi aner at hans karakter er stekt inspirert av Trump.

Sharon Stone gjør sin beste rolle siden Casino, og er en fryd å bivåne. Men, dette er Sarah Paulsons serie. Hun gjør den komplekse karakteren Ratched til et menneske av kjøtt og blod, en du ikke makter å hate, men både kan føle avsky og sympati for. Og hun gjør det hele så lekende lett og med imponerende subtilt, at det er til å ta av seg hatten for.

Har noe viktig å fortelle oss

Serien er usedvanlig vellaget, nydelig filmet og klippet og balanserer fortreffelig mellom miksen av sadisme, krypende spenning, «gale» vitenskapsmenn og et sterkt personlig, menneskelig drama, hensatt til vår relativt nære historie.

Den underliggende tematikken går på å kritikk av et mannsdominert samfunn, sterke selvstendige kvinner og et menneskesyn der man skal akseptere alle som de er. En serie du ikke kan unngå å binge!

 

Ratched seiler definitivt opp til å bli en av årets beste, mest spennende, intelligente og interessante serier. 6 soleklare stjerner til dette enestående dramaet. Vi gleder oss allerede til de 10 annonserte episodene av sesong 2 (2021).

Anmeldelsen er basert på samtlige episoder fra førstesesongen. Hele sesong 1 er tilgjengelig for strømming fra Netflix fra den 18. september.