TEST: JBL Bar 9.1

Første gangen jeg åpnet øynene for JBLs lydplanker var da jeg testet Bar 3.1 for et par år siden. Det den manglet av nyanser og ømfintlighet tok den igjen i ren skjær kraft og spilleglede. Og til 6000 kroner var den akkurat riktig priset til å stikke av med seieren i gruppetesten.

Det gikk ikke fullt så bra med lillebror Bar 2.1, som i tillegg til å være grov i målet, heller ikke hadde nok kraft til å veie opp. At den var rimeligere var ikke nok, den landet mellom to stoler. Storebroren Bar 5.1 Surround var langt kraftigere og mer underholdende da den gikk under lupen i våres, men også denne var grovkornet og en ny fjernkontroll falt ikke i smak, med sine skjulte funksjoner som krevde nilesing av bruksanvisningen.

Lyd fra himmelen

Nå skal altså den nyeste toppmodellen få kjørt seg. Bar 9.1, som den heter, er JBLs første lydplanke med ekte 3D-lyd «fra himmelen» med Dolby Atmos. I motsetning til den nye Sonos Arc støtter den også DTS:X, og skiller seg ut med trådløse bakhøyttalere. Og ikke den typen du finner på Samsung HW-Q96R, hvor hver høyttaler plugges til en stikkontakt. Nei, her er bakhøyttalerne helt trådløse. Skjønt, de kan stå på kontinuerlig strøm med en USB-lader, skulle du ønske det.

Bakhøyttalerne har innebygd batteri med 10 timers varighet, og lades ved å stå dokket til sidene av selve lydplanken når de ikke er i bruk. Dokket på denne måten vil de gi virtuell surroundlyd som andre lydplanker, og det kan være en grei løsning hvis du kan plassere bakhøyttalerne optimalt i stuen.

Med bakhøyttalerne dokket i front, har lydplanken omtrent samme bredde som en 55 tommers TV, mens den matcher en 49-tommer når de hektes av.

Atmos-lyd til taket kommer både fra to oppadrettede høyttalere på selve planken, pluss en i hver bakhøyttaler. Du får med andre ord 5.1.4 surroundlyd med Bar 9.1, som har 13 høyttalerelementer totalt fordelt på lydplanke og bakhøyttalere.

Kraftig subwoofer

Foruten ni kanaler med surroundlyd, følger det med en kraftig trådløs subwoofer med et stort 10-tommers basselement. Den er av samme størrelse og effekt som hos Bar 5.1 Surround (300W peak), og virker i det hele tatt å være identisk.

Forbedret lydretur: eARC

Til TV-lyd har Bar 9.1 fått utvidet lydreturkanal, eARC. Denne støtter høyoppløst surroundlyd tilbake gjennom HDMI-kabelen som går inn i TV-en. Dette krever en oppdatert TV med tilsvarende eARC-teknologi, ellers får du den vanlige lydreturkanalen (ARC), som ikke støtter høyoppløst lyd.

Strømmetjenester som Netflix skal likevel fungere med Atmos over vanlig ARC, siden lydsporet er pakket som lavoppløst Dolby Digital+ format. Jeg fikk dessverre ikke dette til å fungere med Bar 9.1 tilkoblet Samsung-TV-en jeg for tiden bruker med vanlig ARC (Q90R). Etter henvendelse til JBL, fikk jeg vite fra en av ingeniørene at det stemmer at det er noen problemer med ARC og Atmos via enkelte TV-er – blant annet fra Samsung – og at dette blir fikset i en kommende fastvare-oppdatering.

Til Atmos har jeg derfor belagt meg på en Blu-ray-spiller (Panasonic DMP-UB700) koblet direkte til HDMI-inngangen på Bar 9.1.

Musikkstrømming: Chromecast og AirPlay 2

Til musikk ønsker de fleste å kunne strømme trådløst fra mobilen. Med Bar 9.1 kan du bruke Bluetooth, eller koble den til hjemmenettverket med wifi eller Ethernet. Da kan du bruke Spotify Connect, Airplay 2 eller Chromecast, i praksis får du da spilt av hvilken som helst strømmetjeneste. Tilkobling til wifi gjøres enklest med Google Home-appen, men iPhone-eiere kan alternativt koble til Bar 9.1 som et wifi-aksesspunkt og deretter følge instruksjonene på skjermen.

Vil du inkludere Bar 9.1 i et multiromsoppsett, kan den kobles i familie med andre høyttalere som støtter Chromecast eller AirPlay 2, og lydplanken kan stemmestyres passivt via en Google Nest-høyttaler eller Apple HomePod.

Lite intuitiv fjernkontroll

Lydinnstillingene du kan gjøre er bassjustering til subwooferen i fem steg, nivå for surroundhøyttalerne i tre steg, og dessuten Atmos-effekten – også den i tre steg. Grunninnstillingen er midterste nivå for alle. Du kan også velge om du vil skru av eller på simulert surroundlyd dersom bakhøyttalerne er dokket til lydplanken. JBL har kalt denne surroundlyden for Smart Mode, og du skrur den av og på ganske så ikke-intuitivt, ved å holde inne stilleknappen (mute) på fjernkontrollen, og deretter bytter du mellom av og på med +-knappen.

Gudskjelov kommer surroundlyden automatisk når man hekter bakhøyttalerne av lydplanken og plasserer dem bak. Det jeg likevel skulle ønske meg, var muligheten for å måle opp avstanden fra sitteplassen til lydplanken og bakhøyttalerne, og kunne plotte inn disse, for å få riktig forsinkelse. Ellers kan surroundlyden bli for unaturlig hvis du ikke får plassert bakhøyttalerne riktig. Best surroundlyd får du med sofaen godt ute på gulvet, med samme avstand til bakhøyttalerne som til lydplanken. Svært få bor slik.

Leppesynkronisering

Hvis du synes «leppesynk» er for dårlig, altså at lyden er for dårlig synkronisert med bildet, kan du stille lydsynkronisering. Men også dette er litt knotete: Hold inne TV-knappen på fjernkontrollen i minst tre sekunder, trykk deretter + eller – på fjernkontrollen for å justere forsinkelsen.

JBL Bar 9.1 på film

Med Dolby Atmos-materiale i skuffen buldrer det bra i stua. Innledningen på Mad Max: Fury Road gir ekte surroundlyd med surroundhøyttalerne plassert bak, og det er en maskulinitet i stemmen til Mad Max, som overgår den til Samsung HW-Q76R. Sonos Arc uten subwoofer kan også bare glemme denne barske lyden. Går du opp til Samsung Q96R – som for tiden er JBLs hovedkonkurrent da de begge har bakhøyttalere og Atmos-lyd – så får du riktignok enda kraftigere og renere lyd, men til en litt annen pris (dersom du ikke finner den på tilbud, den skal nemlig snart erstattes). Det Samsung-planken mangler er eARC.

Subwooferen blander seg godt inn i lydbildet og låter ikke frakoblet. Den kan ikke konkurrere mot skikkelige subwoofere man kjøper løst, til det er det for mye plast og den forsterker noen bassfrekvenser mer enn andre. Men det funker overbevisende nok, spesielt til film. Omtrent i samme klasse som suben på Samsung Q96R.

Bedre surround med bakhøyttalere

Bakhøyttalerne løfter opplevelsen, ved å gi ekte surroundlyd. Det betyr også at lydplanken ikke trenger å prosessere like hardt, som ofte gir en tynn og unaturlig klang. Ikke her. Det vil si, helt naturlig blir det ikke, for det er litt grovkornet i diskantområdet og kan innimellom låte litt hermetisk i toppen. Dialogene på film, spesielt kvinnestemmer, får en krasshet i toppen som blir litt i drøyeste laget når man drar opp lydnivået. Det samme med orkesterbasert filmmusikk, som godt kunne hatt mer nyanserte tonestrukturer.

Likevel må jeg si filmopplevelsen er engasjerende, og Atmos-lydsporet løftes opp i høyden så man føler seg omringet av en halvkule av lyd.

Har du ikke mulighet for en symmetrisk plassering av bakhøyttalerne, er det bedre å la være. Da blir ikke surroundlyden sømløs nok, det låter oppstykket og skjevt. Men Bar 9.1 gjør også en helt grei jobb med bakhøyttalerne dokket til lydplanken.

Likevel må jeg si det er noe med Sonos Arc som selv uten bakhøyttalere gir en så god følelse av surroundlyd, og mer faseriktig presentert – og med en enda mer imponerende følelse av lyd fra oven – at den fungerer bedre enn JBL Bar 9.1 dersom du ikke har rommet til å få en symmetrisk plassering av bakhøyttalerne.

JBL Bar 9.1 på musikk

Når det gjelder musikk, har Bar 9.1 de samme styrkene og svakhetene som sin mindre bror Bar 5.1 Surround. Det er omtrent samme kraft på musikk i stereo, som er bra. Man kan guffe opp en del og kjenne bassen i kroppen. Men den blir litt for grov i målet. Til musikk ville jeg heller valgt nevnte Samsung Q96R, og også Sonos Arc låter renere og åpnere. Men den skriker etter en subwoofer, og da snakker vi en ganske annen prisklasse.

Oppdatering 03.07.2020

Det viser seg at JBL Bar 9.1 faktisk har automatisk kalibrering av lydplanke og bakhøyttalere. Denne er man nødt til å lese bruksanvisningen for å finne ut av, hvis du da ikke har fått en fjernkontroll med et klistremerke på baksiden, som forklarer dette (det fikk ikke vi).

Fjernkontrollen har nemlig nok en «skjul» funksjon. Hold inne HDMI-knappen noen sekunder, og lydplanken går i kalibreringsmodus. Plasser bakhøyttalerne ved sitteposisjon, tett på hver side. Kjør kalibrering. Deretter flytter du bakhøyttalerne dit de skal stå plassert, og kjører kalibrering en gang til.

Surroundlyden blir faktisk bedre av dette, og dialogene på film låter renere, med et mindre svulstig brystklangområde (nedre mellomtone). Men jeg synes lyden er litt for høy i bakkanalene, selv når de stilles til sitt laveste lydnivå. Eller, det egentlige problemet er at venstre og høyre frontkanal blir for snevre, med den korte lydplanken der fremme. Resultatet er at man hører godt dialogene forfra, men resten av lydbildet er fokusert bakover, gjennom bakhøyttalerne. Ønsker du et bredest mulig lydbilde fremme, kan det derfor likevel hende du vil dokke høyttalerne på siden av lydplanken, og heller få kvasi-surroundlyd.

Musikk i stereo låter ikke spesielt mye bedre etter kalibrering, da mellomtonen låter for slankt, og krassheten jeg følte før kalibrering har ikke gitt seg.

Kalibreringen gjør en del med lyden, og jeg vil anbefale å aktivere den. Men den utfører ikke underverker.

Konklusjon

JBL Bar 9.1 har mye bra med seg. Spesielt når vi snakker muskler er det ikke mange som kan hevde seg. Actionfilm funker steinbra, med tøffe dialoger og masse kraft i spesialeffektene. Og med ekte bakhøyttalere – som er helt trådløse og batteridrevne – så blir surroundlyden et faktum. Atmos-lyd funker også bra, man får en følelse av lyd fra høyden her, takket være høyttalerelementer som skyter lyden opp i taket, hvorpå den reflekteres ned på lytteren.

Det lydplanken mangler er finesse og raffinement i overtonene. På dette er den ikke noe bedre enn sine egne småsøsken, og når vi kommer opp i denne prisen konkurrerer den med mye bra.

Den nærmeste konkurrenten er Samsung Q96R, som låter ganske mye bedre enn Bar 9.1. Den har riktignok ikke AirPlay eller Chromecast, og må strømme musikk enten med Spotify Connect eller Bluetooth. Likevel er den et bedre kjøp.

Sonos Arc er også et godt alternativ. Selv uten subwoofer har den en mer naturlig lyd, og Atmos-effektene imponerer enda mer – selv uten bakhøyttalere. Men den kan ikke måle muskler med JBL-planken i lydtrykk, og da selvsagt spesielt i bassen. Det er rett og slett noe med en 10-tommers subwoofer.

Likevel. Vi må trekke såpass for at det lyseste frekvensregisteret er såpass grovkornet. Knotete fjernkontrollfunksjoner blir man på sin side vant til.