TEST: Musical Fidelity M8xi

Musical Fidelity har siden sin begynnelse i 1982 stått bak en lang rekke vellykkede og vellydende produkter innenfor alle deler av hi-fi. Gråskjeggede audiofile vil huske den kolossalt suksessfulle A1-forsterkeren på 20 W (nesten) ren klasse A fra 1984. Men selskapet har siden laget en rekke langt kraftigere forsterkere. Musical Fidelity var opprinnelig britisk, men hører i dag hjemme i Østerrike som en del av Audio Tuning, som også eier Pro-ject. Produktene designes imidlertid fortsatt i England.

Musical Fidelity M8xi er en integrert forsterker på alle måter, i det tunge sjiktet. Med en vekt på 40 kg og 40 cm i dybden passer den ikke inn i så mange stereomøbler. Og man må være to for å få kjempen pakket ut og flyttet på plass. Prismessig er den også en tungvekter.

Effektmessig er vi oppe i en klasse hvor det er få om benet: 550 watt per kanal i åtte ohms belastning og 870 W i fire ohm. Og 1,6 kW i 2 ohm over kortere tid! Og dette vel å merke i tradisjonell klasse AB-drift. Ikke noe klasse D her! Produsenten konstaterer tørt at forsterkeren kan drive enhver eksisterende høyttaler – med rikelige krefter i reserve.

Et spørsmål om autoritet

Men, fem hundre watt? Hva skal man bruke det til? Det handler ikke om å spille høyt (det KAN også en forsterker i den vektklassen), men om kontroll og autoritet.

La oss i den anledning avlive en seiglivet myte: At man ved å velge en forsterker med lavere utgangseffekt enn høyttalerens makseffekt kan unngå å brenne av høyttalerne. Det er mye lettere å ødelegge en høyttaler med en for liten forsterker, enn med en «for stor». Forvrengning er nemlig den store ødeleggeren.

Men man må selvfølgelig fortsatt la være å plugge i analoge kabler mens forsterkeren er slått på og lydstyrken skrudd helt opp. Og begynner det å låte dårlig, må volumkontrollen skrus ned et hakk.

Men tilbake til utseendet: M8xi er en forsterker som tar rommet i besittelse, om enn på en litt mindre brutal måte enn produkter fra Gryphon eller McIntosh. Aluminiumsplaten i front er halvannen centimeter tykk ,og domineres av to skruknapper på størrelse med ishockey-pucker: en inngangsvelger og en volumknapp. Et display viser valget av signalkilde. Forsterkeren slås på med en bitteliten trykknapp under inngangsvelgeren. Sidene til kabinettet er to enorme kjøleplater. Ved full effekt må opptil en kilowatt energi frigis som varme!

Fjernkontrollen er en blågrå plastskuffelse som ser ut til å ha hatt en tidligere karriere som fjernkontroll for CD-spillere. Til denne prisen kan og skal man forlange mer. Forsterkerfunksjonene er klumpet sammen på den nederste tredelen, og fjernkontrollen kan styre, men ikke slå på eller av forsterkeren!

Det er et rikelig utvalg av analoge innganger. Man finner faktisk alt – bortsett fra en platespillerinngang. Så vil du spille vinyl, må du legge til en high-end RIAA-forsterker på toppen av prisen. Det er til gjengjeld en «Home Theater»-inngang, så M8xi kan brukes som forsterker til frontkanalene i hjemmekinoen. Det er et pluss, men den må brukes med varsomhet, da den går utenom volumkontrollen. Kobler man ved en feil til en CD-spiller, får man en halv kilowatt musikk ut i hver høyttaler!

Også på digitalsiden er platen full, med to optiske innganger, to koaksiale og en asynkron USB-port, hvor forsterkeren fungerer som eksternt lydkort for en datamaskin. Det er imidlertid ikke noen nettbaserte innganger eller strømmefunksjoner, som vi så på Gold Note IS-1000.

Tre–i–en

Musical Fidelity M8xi beskrives som en dual-mono-forsterker med innebygd forforsterker. Det kan lyde som en litt smart beskrivelse av en integrert forsterker. Men de tre delene har helt separate strømforsyninger, og lever et adskilt liv i det romslige kabinettet.

Da det ikke er noen form for nettfunksjoner innebygd, er det enkelt å ta den i bruk, så lenge du har en hjelper å dele slepet med. Jeg fikk den klosset opp på et par tomme høyttalerkabinett, men har du ingen høyttalere til overs, kan du bruke et lite sofabord. Hvis det er solid.

Det er ikke første gang vi har testet en monsterforsterker fra Musical Fidelity. Vi testet forgjengeren M6 500i i 2011, og den klarte seg utmerket.

Lydkvaliteten

En forsterker med så enorme data – og med en pris som ligger et stykke utenfor komfortsonen – har et stort forventningspress å leve opp til. Og det var nok årsaken til at jeg etter en tids lytting tenkte «var det bare det»? Og så ble jeg klar over hvor høyt jeg faktisk spilte.

Med fem hundre watt i ryggen, og en evne til å trekke hva som helst uten et kny, rammes man lett av akustisk fartsblindhet.

Musikk spilt på M8xi vil sannsynligvis låte litt skarpere enn du er vant til. Ikke fordi forsterkeren låter skarpt, men rett og slett fordi den låter så rent at man uten å oppdage det, vil skru lyden høyere enn normalt – og dermed kommer opp i en lydstyrke hvor ørets frekvensfølsomhet blir en annen. Med volumknappen tilbake til en realistisk lydstyrke faller tingene på plass på den fineste måten.

Dynamisk overskudd

En av de sterke sidene til Musical Fidelity M8xi er dynamikken. Den kan ikke bare spille høyt, men den mestrer virkelig å vise det eksplosive spennet mellom musestille og øredøvende.

Jeg har ofte brukt Jonas Hellborg og Ginger Bakers Time Be Time fra albumet Middle Passage som dynamikktest. Jeg trodde derfor at jeg kjente låten godt, og hadde faktisk vurdert å droppe den, da den ikke var dynamisk nok. Jeg tok feil! Spilt gjennom M8xi viste den seg å romme enda mer trøkk enn jeg trodde. Under samspillet mellom den eksentriske svenske bassisten og den gale trommeguden, er det ren rytmemagi. Selv ikke den like muskelsvulmende Emotiva XPA-DR2 har klart å sparke liv i mine høyttalere på den samme måten.

Musical på Musical

Men det er ikke hard og kraftig rock hele tiden. Når konsertopptak kommer på, åpnes det opp for en flott akustisk scene som både er dyp og høy. Det er lett å plassere instrumenter og sangere i rommet, enten det dreier seg om en jazzkvartett eller et helt orkester. Ved sistnevnte får man mulighet til å nyte den veldig nyanserte mellomtonegjengivelsen.

Igjen overrasket Musical Fidelity M8xi meg ved å trekke litt mer ut av mine velkjente testmelodier. Right Hand Man fra Hamilton har tre sangere (Lin-Manuel Miranda, Christopher Jackson og Leslie Odom jr.), hvis stemmer ligger tett på hverandre, men fortsatt høres som forskjellige i det knusktørre opptaket. Aldri har det vært lettere å skille de tre fra hverandre.

Hi-fi-forsterkere i denne effektklassen er sjeldne, og de fleste av dem er anda dyrere enn Musical Fidelity M8xi. Unntaket er Emotiva XPA-DR2, som leverer akkurat samme effekt til en tredel av prisen. Men den er bare en ren effektforsterker. Kan man nøye seg med 400 watt ved åtte ohm, kan danske Gato DIA-400S være et alternativ. Den har ikke helt samme dynamiske evne, men byr til gjengjeld på trådløse forbindelser.

Konklusjon

Musical Fidelity M8xi er like lydmessig imponerende som den er fysisk overveldende. Hvis du har plass og råd til kjempen, får du et ubestikkelig tyngdepunkt i anlegget. Man kan ikke sette fingeren på noe i gjengivelsen, men det som gjør det største uutslettelige inntrykket, er de dynamiske evnene, som er uovertrufne. Selv blant supertunge high-end-forsterkere. Med over en halv kilowatt per kanal til rådighet, er det åpent for fritt valg av høyttalere. Skal man sette fingeren på noe (utover den stygge fjernkontrollen), må det være mangelen på platespillerinngang og trådløs tilkobling.