Sportsproppene Jaybird Vista er spesielle, ved at vingene som fester øreproppene på innsiden av fremre helix sitter fast i selve putene. Tre størrelser følger med: Mellomstore puter uten vinger, mellomstore puter med mellomstore vinger, og store puter med store vinger. Mine ører burde nok kanskje hatt mellomstore puter med store vinger, men den største passformen satt likevel bra, uten at noe løsnet under bruk.

Jaybird har oppgitt rekkevidde til 10 meter, men ute i friluft målte jeg drøyt 50 meter, før lyden droppet ut. Dette er meget bra, men også helt typisk for nyeste 5.0-versjon av Bluetooth, som er det som brukes her.

Den store fordelen med Vista, foruten at de er sertifisert IPX7 som betyr helt vanntett ned til 1 meter, er at de kan brukertilpasses med app. På hver propp sitter en knapp, som lar deg bla i spillelister, stille lydnivå, aktivere stemmeassistent og besvare samtaler, alt etter hvilken knapp og hvor mange ganger den trykkes.

Nytt er at knappene nå kan programmeres individuell for høyre og venstre ørepropp.

Det finnes også en personlig EQ-funksjon, hvor Vista tilpasser lyden etter en rask hørselstest. Jeg kjørte testen et par ganger, og resultatet ble så å si det samme hver gang: For mye bass og diskant, og i det hele tatt bare et veldig rart lydbilde.

Lyden av Jaybird Vista

Rett ut av esken har lyden en mørk klangbalanse. Det er en hevelse i bassen, og dessuten en veldig mellomtonefokusert gjengivelse. Det er lite detaljer og luft i toppen, som gjør at akustisk musikk ikke er favorittføden her. Kacey Musgraves har for skarp stemme på countryballaden Slow Burn, og kassegitaren klinger nokså hardt.

Når andre journalister har skrevet at det er for lite bass, har jeg lurt litt på ha de mener. Jeg har stilt meg like spørrende til at folk foretrekker Signature klangbalanse, som man kan sette i appen. Etter hvert har det gått opp for meg at det er for mye av det øvre bassregisteret, og ikke like mye kraft nede i dyp- og mellombassen. Dette får øreproppene til å låte mørkt, men likevel med en flat lyd og tam lyd. Med Signature blir bassen fyldigere også nederst, og diskanten får seg også et etterlengtet løft. Men jeg står på at det er bedre å trekke ned i øvre bassregister, og opp i diskanten, hvis målet er et balansert lydbilde. Skjønt, når du trener kan jeg skjønne at Signature-lyden funker bra, da man får mer fokus på rytmene.

Rytmisk musikk funker bra til formålet, Sam Feldts Post Malone kommer greit ut, med kjapt avleverte rytmer som gjør det enkelt å holde tritt med rytmene når man er ute og løper.

Det mangler generelt oppløsning og dynamikk i Vista, som heller ikke støtter verken aptX eller i det minste AAC, som man burde kunne forvente fra et par ørepropper til nesten 2.000 kroner.

Som musikkpropper finnes det definitivt bedre valg. Som treningspropper må Vista dessuten se seg slått av Jabra Elite Active 75t.

Konklusjon

Jaybird Vista er et par meget pålitelige, helt trådløse ørepropper til trening. De sitter først og fremst godt, batteritiden er svært god, og de tåler alt du kan hive på dem av vann og svette. Den trådløse tilkoblingen er meget stabil, utendørs kan du være svært langt bort fra mobiltelefonen og fortsatt høre musikken.

Svakheten i Vista ligger i lydkvaliteten. Selv med sin heftige bass og tøffe rytmer, lider øreproppene av at det mangler luft og åpenhet, og det låter tidvis skarpt. Dette kan delvis fikses i appen, men du kan ikke gjøre noe med grovkornet lyd. Det funker til trening, men det finnes andre treningspropper som låter minst like bra til lavere pris.

Også i denne testen: