TEST: Sony ZV-1

Å mikse et videokamera med et stilbildekamera, har alltid vært en risikabel øvelse. Man kan ende med et kamera som er middelmådig både på stills og video, hvertfall hvis utgangspunktet er et systemkamera for stillbilder.

Likevel insisterer de fleste kameraprodusenter på å klemme avansert videofunksjonalitet i systemkameraer. Canon var først med EOS 5D Mark II, Panasonic fulgte opp med Lumix GH1, og dermed var et nytt bruksområde for systemkameraene født.

I dag er det ingen produsenter med respekt for seg selv, som ikke har minst 4K-video i sine kameraer, nesten uansett hvor hjelpeløst det er integrert i kameraet.

For å i det hele tatt kunne utnytte videofunksjonen til fulle på et systemkamera, behøver man en mengde tilleggsutstyr. Mikrofoner, ettermonterte håndgrep, en ekstra skjerm, kabler og nok strøm. Gjerne i form av et batterigrep med ekstra batterier.

I den andre enden av markedet har vi hittil vært forskånet for de verste bastardiseringene av kompaktkameraene. Der har stort sett GoPro vært ansett som standarden, på tross at også det har store begrensninger som videokamera.

Sony har forsøkt seg med RX0, en slags GoPro-klone, og selvsagt har det og alle andre kompaktkameraer i dag 4K-video. Også Sonys fenomenale RX100-serie, som fikk 4K i RX100IV for fem år siden.

Men å kalle RX100IV og senere generasjoner for videokamera, vil vi aldri finne på å gjøre. Det er kanskje markedets beste lommekamera, men det er først og fremst på stillbilder.

Det hindrer likevel ikke brukerne å bruke både RX100-kameraene og andre, som videokameraer. Det florer nemlig med videoopptak fra både system- og kompaktkameraer på sosiale medier. Årsaken er lett å forstå. Kvaliteten er mye bedre enn fra de fleste mobiler, kameraene er bedre egnet som videokameraer fordi de enkelt kan utstyres med mikrofoner, stativer og objektiver som egner seg godt for oppgaven. Men, det er et lite men …

De er ikke først og fremst videokameraer.

Det har Sony forsøkt å gjøre noe med på ZV-1, som er basert på et RX100V. Kameraet har den samme 1-tommers bakbelyste CMOS bildebrikken, den samme lyssterke 24-70mm zoomen, 24 bilder/ skuddtakt, og 4K-video. Søkeren er tatt bort på ZV-1, som istedet har fått en trehoders mikrofon på toppen, og en pekeskjerm som kan vris 176 grader og roteres 270 grader.

Tekniske fakta om ZV-1:

• 20,1 Mp 1’’ Exmor RS CMOS bildebrikke
• BIONZ X bildeprosessor
• 24-70mm f1.8-2.8 zoom
• 315-punkters hybrid fokussystem
• Opptil 24 bilder/s
• 4K, 30/24p XAVC S, AVCHD video
• Øye/ansiktsbasert følgefokus
• Bokeh-knapp
• Tre mikrofoner
• Mikrofoninngang
• 294 gram

Unike funksjoner

Sony-kameraets funksjonalitet er åpenbart mer rettet mot video enn stillbilder. Det har en vanlig utløserknapp for stillbilder, og en stor start/stopp-knapp for video. Ved siden av mikrofonene på toppen, har kameraet er multikontakt. Som kan brukes til blits, videolys eller en ekstern mikrofon.

Baksiden ligner nyere generasjon RX100 med et innstillingshjul, funksjonsknapp, og så videre på baksiden, hvor den vribare pekeskjermen er integrert. Foran har kameraet noe vi har savnet på RX100-serien, nemlig et lite utstikkende, gummiert grep, som gir et sikrere grep om kameraet.

Det er ingen programmerbar funksjonsring rundt objektivet. Den røde opptakslampen er flyttet til fronten, sånn av vloggeren skal se at opptaket går når de filmer seg selv.

Kameraet har et par funksjoner som er rettet nettopp mot vloggere og influensere, som filmer seg selv. Den ene er sminkefunksjonen som kan stilles i lav, middels og høy, og fjerner rynker og glatter ut huden, uten at øynene eller håret blir defokusert. Den kan også slås helt av. Den andre er en digital bokeh-effekt, som aktiveres med en knapp på toppen av kameraet. Den fungerer faktisk ganske bra, når den defokuserer bakgrunner digitalt.

Siden influensere ofte tar bilder av produkter, har Sony tenkt at da trenger de en egen funksjon for akkurat det. Den finner man i menyen som aktiveres med Fn-knappen, som for øvrig kan ha ulike innstillingsvalg for still og video. Det eneste den gjør er å hjelpe influenseren med å få kameraet til å fokusere kjapt nok mellom seg selv, og det nærmeste objektet/produktet foran kameraet.

Videofunksjoner

Sonys kameraer har lenge hatt en rå autofokus – real time tracking – RTT, som både fokuserer raskere og er bedre til å følge bevegelige motiver, enn hva vi er vant til fra andre kameraer.

Slik er det også her. Velg RTT ved å berøre personen eller objektet du vil fokusere på, på skjermen. Kameraet fokuserer på null tid, og følgefokusen limer seg nærmest til motivet. Fotografen kan også velge fokushastighet i tre trinn, og ekstra kjapp fokussporing. Ansikts- og øyefokusen er uhyre presis, og fungerer også på videoopptak.

Bildestabilisatoren fungerer ikke like bra. Beveger man seg fra panorering til sakte gange under opptak, klarer ikke stabilisatoren å dempe rystelsene tilstrekkelig til at videoen stabiliseres.

Den innebyggede mikrofonen fungerer meget bra, med den medfølgende vindbeskytteren har bare begrenset effekt, og fungerer best så lenge vinden ikke overstiger svak bris.

Videokvalitet

Sony sier at de har jobbet med enda bedre gjengivelse av hudtoner, og kameraet har ansiktsprioritert eksponeringsautomatikk, som skal sørge for at ansiktet alltid kommer godt frem på bilder og video. Det er bare et eksponeringstriks, men det fungerer faktisk fint, og jeg vil tro at influenser ser verdien av akkurat det.

Kameraet har fått flere av funksjonen Sony bruker i sine dyrere systemkameraer, som Sony a9 II. Man kan filme i 4K med 50/25p, og video oversamples med en faktor på 1.7 x, som gir 8Mp oppløsning i 4K, fra en 14 Mp videostrøm. Det støtter også S-Gamut.Cine/S-Log3 profiler, for gradering av opptak i etterbehandling, og hybrid log gamma som gir bedre dynamikkomfang.
En fiffig detalj er muligheten for vertikale videoopptak, som kan overføres rett til mobilen via Bluetooth eller Wi-fi, og redigeres i Sonys Imaging Edge og Movie Edit app, på mobilen.

Mer avanserte brukere kan koble til en ekstern opptaker via HDMI-utgangen, og fremdeles bruke kameraets integrerte skjerm under opptak. Man kan også plukke stillbilder fra 4K-feeden, og kameraet har både slow motion-opptak opptil 40 x og intervallopptak, for de som vil lage time lapse-videoer.

Sony-kameraet bruker kjent teknikk, og både bildebrikke og prosessor er hentet fra RX100 V og RX100VII. Det betyr at kameraet kan skyte bildeserier med en takt på 24 bilder/s, opptil 172 jpeg-bilder, med middels (fin) komprimering. De er raskere enn på mange systemkameraer.

Noen vil kanskje savne 24-200mm zoomen Sony bruker på RX1000VII, men den er ikke like skarp som 24-70mm zoomen Sony bruker her. Dermed er stillbildene sylskarpe, med godt kontastomfang og moderat bildestøy. Hvertfall opptil 3200 og 6400 ISO.

Videokvaliteten er ikke uventet, i toppklasse for et kompaktkamera. Det er litt, men ikke sjenerende rolling shutter og knapt synlige fargeartefakter på opptakene.

Konklusjon

Sony ZV-1 er ikke kameraet for deg som skal bli en bedre portrett, landskap, eller sportsfotograf. Det er ikke engang kameraet for deg med utferdstrang, eller små barn som skal foreviges hyppig. Det er kanskje kameraet for vloggere og influensere, som i ZV-1 får alt man trenger, i et kamera som ikke er stort større enn en eske med halspastiller. Deri ligger også noen av begrensingene. Knappene er små, batteritiden er mildt sagt dårlig, bildestabilisering gjør Olympus langt bedre, og for mange er et RX100V et bedre valg blant kompaktkameraene. Men vi skal medgi at Sony har lyktes godt med å lage et videokamera av RX100-serien, som ikke er så halvhjertet som fryktet.