Sennheiser er blant våre store favoritter innenfor helt trådløse ørepropper. Momentum True Wireless briljerte med nydelig lyd og god passform, og skikkelig premiumfølelse.
Det er ikke mange trådløse ørepropper på markedet som når opp til Momentum True Wireless når det gjelder lydkvalitet.
Kanskje ingen, for skulle jeg handlet et par ørepropper utelukkende etter lydkvalitet på musikk, så hadde jeg kjøpt dem tvert.
Det er likevel et par ankepunkter.
At proppene manglet aktiv støyreduksjon er ikke så viktig for min del, selv om både Sony med WF-1000XM3 og Apple med sine AirPods Pro har vist at det er kjekt å ha.
Forgjenger med middelmådig batteri
Den største grunnen til ikke å kjøpe Sennheiser Momentum True Wireless er batteritiden. De er oppgitt til 4 timer i selve proppene, men jeg synes de stadig går tom for batteri, mye oftere enn andre ørepropper med tilsvarende oppgitt varighet. Og de 8 timene ekstra i etuiet er en annen ting. La etuiet ligge i skuffen et par dager, og se at batteriet har tapt seg en del.
Dette i sterk kontrast til for eksempel Beats Powerbeats Pro, hvor etuiet er oppgitt til 15 timers batteritid, og som holder mye bedre på et oppladet batteri over tid. At proppene i seg selv skal vare i hele 9 timer med musikk gjør dem til en klar langdistansefavoritt for mitt vedkommende.
28 timer
Det er derfor meget kjærkomment at Sennheiser nå har økt batterikapasiteten til 7 timer i selve proppene, med ytterligere 21 timer i etuiet. Totalt 28 timers spilletid mer enn dobler den samlede kapasiteten til forgjengeren.
Mer strømlinjeformet
Forgjengeren hadde meget behagelig passform, men noen vil nok si de var litt store og klumpete. True Wireless 2 har fått en litt mindre, mer avslipt form. Det er nesten så man ikke ser det, men ta en nøyere kikk og du ser at både den ytre platen og omkretsen rundt huset har minket noe.
Det er lettere å se forskjell på True Wireless 1 og 2 ved å ta en kikk på etuiet. Stoffet har nå fått en mørkere gråfarge, mens Sennheiser-logoen er hvit i stedet for svart.
Samtalekvalitet
Til tross for minket størrelse har Sennheiser altså fått plass til aktiv støydemping på innsiden, som krever flere mikrofoner enn forgjengeren. Dette kommer også talekvaliteten til gode, når man befinner seg i støyende miljøer. Som en kafé.
Men mens nykommeren nok har bedre samtalekvalitet i krevende miljøer, er den generelle gjengivelsen av min stemme i mottakerens telefon mer innestengt med True Wireless 2. Det er fortsatt klart nok, men overtonene er mer dempet. Når min kone ringer meg, begge med iPhone, er konsonantene tydeligere med den 1-er’n. Selv om de låter falskt og hardt komprimert er ordene lettere å tyde. Det er ikke noe problem med 2-er’n, men den er i hvert fall ikke utvetydig bedre.
Aktiv støydemping
Når det gjelder selve støydempingen, fungerer denne kun i det lavfrekvente registeret. Fornuftig, ettersom selve øreproppene demper de høye frekvensene. Sett deg på et fly (yeah, right!), så vil ikke vanlige ørepropper klare å undertrykke den lavfrekvente kabinstøyen. Derfor er det kjærkomment at Sennheiser med True Wireless 2 har inkludert aktiv demping av de lave frekvensene (under ca. 1250 Hz, min påstand etter testing med sinustoner).
Etter litt simuleringer med lavfrekvent brown noise ut fra høyttalerne mine (jeg har selvsagt ikke kommet meg på noe fly), kan man vel ikke hevde at støydempingen har veldig stor betydning, men litt hjelper det.
Momentum True Wireless 2 er ikke fullt så effektive som Sony WF-1000XM2 eller Apple AirPods Pro, men de gjør jobben greit.
Tilkobling
Første gang du skal koble til øreproppene, tar du dem ut av etuiet og holder pekefingrene på utsiden av proppen. Deretter finner du dem i mobilens (eller PC-ens) liste over Bluetooth-enheter. I Smart Control-appen kan du velge om du vil autobesvare samtaler ved å putte høyre ørepropp inn i øret, om du ønsker Transparent Hearing (sender omgivelseslyd inn i øret), og mye annet. Forresten bruker jeg denne funksjonen mye mer enn støykanselleringen. Den slår seg automatisk på når man besvarer samtaler og web-konferanser, og det liker jeg.
Appen funker fint, men EQ-funksjonen skjønner jeg lite av. Man skal dra fingeren over skjermen til lyden har forandret seg til ønsket innstilling. Men at lyden forandres ulikt for venstre og høyre øre ut ifra om du drar mot høyre og venstre, det er i det hele tatt veldig forvirrende. Heldigvis låter det knallbra i nøytral modus!
Brukervennlighet
Øreproppene kan opereres direkte med fingertapping om ønskelig. Man har ulike funksjoner på høyre og venstre, for eksempel styrer venstre finger låter frem og tilbake, samt pause og besvaring av samtaler.
Høyre finger aktiverer stemmestyring med ett trykk, mens to trykk aktiverer Transparent Hearing og slipper inn lyd fra omgivelsene. Tre trykk aktiverer eller deaktiverer støydemping. Det kan være overveldende til å begynne med, men man blir vant til det. Og du kan tilpasse styring som du ønsker i appen.
Lydforsinkelse
Etter å ha prøvd True Wireless 2 med spill og film, må jeg dessverre konstatere at forsinkelsen på 2-300 ms er for stor til at man får den store innlevelsen. Det er ganske irriterende å spille bilspill, og høre hvert girskifte og krasj på etterskudd. Dette er Sennheiser slettes ikke alene med, men her kan man lære fra for eksempel Powerbeats Pro.
Lydkvalitet
Selve lydkvaliteten er helt identisk med True Wireless 1, så hvis du allerede har forgjengeren er det kanskje ikke spesielt fristende å skifte til den nyeste. Hvis du da ikke blir solgt på batteritiden.
Bassen er fyldig og kontant, som gjør det gøy å høre på både pop og hiphop. Den er likevel ikke dominerende, som den har en tendens med hos for eksempel RHA TrueConnect og Supra Nero-TX. Sangstemmer låter nydelig, det er plenty med luft og fin størrelse på kroppen i gitar og piano. Samtidig er det bedre oppløsning enn hos Powerbeats Pro, og mellomtonegjengivelsen er fyldigere og mer naturlig hos Sennheiser.
Detaljer
Kvinnelige vokaler har den nødvendige luften, samtidig som det er bra grep om kraften fra brystklangen. Susanne Sundfør har en krevende stemme. På sitt beste er den like vakker som den er kraftfull, men med dårlige hodetelefoner og ørepropper skjærer den mer i ørene enn når Freddy Krueger drar knivfingrene sine over krittavlen (referanse til Freddy’s Dead, for den som lurer). Momentum True Wireless 2 får den frem med både kraft og luft intakt. Det vil si, så mye luft som man kan forvente over Bluetooth. For, nei, verken aptX eller AAC, som disse øreproppene har, gir ekte ukomprimert lydkvalitet.
Det nærmeste man kommer full lydkvalitet er aptX HD eller – enda bedre – Sonys LDAC-kodek. Ingen av disse finner du i Momentum True Wireless 2, da må du over på Sony WF-1000XM3.
Sonyene, som er blant våre favoritter lydmessig, er noe mer moderert og balansert i bassen, der hvor Sennheiserne har litt ekstra energi i diskanten for å få frem detaljene her, har ikke Sony brydd seg med det. Sonyene er rett og slett enda mer lineære. Men jeg synes Sennheiser bedre får frem dynamikken i musikken, låter mer livlig, og der hvor Sonyene har en tendens til korte dropouts i form av knitring, så er dette totalt fraværende på Momentum True Wireless 2.
Momentum True Wireless 2: Konklusjon
Sennheiser Momentum True Wireless 2 er akkurat like bra som forgjengerne lydmessig, og også når man snakker passform. Begge deler er glimrende, og vi har full forståelse for at de ikke har forandret på en vinnende oppskrift!
I stedet har man forbedret på andre ting. Det aller viktigste er batteritiden, som har økt fra 4 til 7 timer i selve proppene, og fra 8 til 21 timer ekstra i reiseetuiet! Med totalt 28 timer kan du trygt forlate laderen hjemme når du drar på ferie. Som vel blir en eller annen gang i 2021 …
En annen forbedring er aktiv støydemping, som demper de lave frekvensene som selve proppene ikke klarer. Den er ikke supereffektiv, men funker sånn passe.
Har du 1-er’n fra før bør du kun skifte til denne hvis den kortere batteritiden er plagsom. For alle andre er det vel verdt å bruke de ekstra hundrelappene på True Wireless 2, fremfor å kjøpe 1-er’n på tilbud.
Dette er vår nye referanse, som konkurrentene må slå i fremtiden!
Målinger
Frekvenskurven til Sennheiser Momentum True Wireless 2 ser pen ut, sett bort fra en litt kraftig forsterkning over 6 kHz. Man kunne tro at dette vil gi inntrykket av en altfor kraftig diskant, men rent subjektivt oppleves øreproppene som velbalansert. Frekvensresponsen er identisk med forgjengerens.
Når det gjelder Powerbeats Pro har den en dupp ved både 7 kHz og 15 kHz, som gjør at den får en litt «monoton» men distinkt diskantgjengivelse rundt 10 kHz. Undertegnede journalist foretrekker Sennheiser. Sonyene har egentlig en jevnere frekvensrespons enn de begge. Mer naturlig i bassen enn Sennheiser, men Sennheiser oppleves som mer dynamisk og engasjerende totalt sett.
Noe av svaret på den subjektive flotte lydgjengivelsen til Momentum True Wireless 2 kan ha med forvrengning å gjøre. Ikke legg altfor mye akademisk nøyaktighet i dette, vi kan ikke garantere for presisjonen til miniDSP EARS. Men det kan gi en pekepinn.
Grunntonen er kurven man ser lengst opp. Den sagtannete brune kurven i bunnen er støygulvet.
Over denne ser man to kurver oppå hverandre, dette er 2. harmonisk og total harmonisk forvrengning, som stemmer godt med at 2. harmonisk utgjør nesten alt av harmonisk forvrengning. Denne kurven ligger nesten og slikker støygulvet hele veien, og selv om den er over, så ser dette slettes ikke verst ut. Den aller nederste sennepsgule kurven er 3. harmonisk forvrengning. Denne ligger godt under støygulvet så å si hele veien.
Konkurrenter forvrenger mer
Med Powerbeats Pro ser vi at den har mer forvrengning enn Sennheiser. Spesielt i det godt hørbare registeret rundt 2-3 kHz. Her titter også den stygge 3. harmoniske forvrengningen så vidt opp gjennom støygulvet.
Sony WF-1000XM3 har en god del forvrengning rundt 1 kHz, og dessuten en stor porsjon 3. harmonisk, som stikker godt over støygulvet.
Dette kan gi noe av svaret på hvorfor Sennheiser Momentum True Wireless 2 totalt sett oppleves som en bedre musikkformidler. Merk: Alle er målt med aptX og AAC. Sony ville nok sett annerledes ut med LDAC, men dette støttet ikke Windows-PC-en som brukt til målingene.
