TEST: Sonus faber Olympica Nova III

Jeg kunne sagt at det føltes som et déja vu. At her hadde jeg vært før. For det lignet så absolutt på noe jeg hadde vært med på før, i 2013 hvis jeg ikke husker feil. Jeg måtte sjekke. Svaret var 2014. Det var hvertfall da jeg publiserte testen av Sonus faber Olympica III, etter noen måneders samliv med det som skulle bli en av våre referansehøyttalere.

Nå stod arvtakeren foran meg. Fargen stemte ikke, men den var konfigurert på samme måte. To basselementer nederst i kabinettet, med en diskant og en mellomtone plassert på en felles frontplate. Navnet var det samme, bare med et Nova tilføyd på slutten, for å fortelle meg at denne var ny.

Det så jeg forsåvidt. Originalen kom til oss i en mørk trefiner, disse var kledd i valnøttfiner fra topp til tå, og jeg kunne i farten ikke komme på noen vakrere høyttalere i samme prisklasse. Jeg ble sittende og stirre på høyttalerne en stund. Uten noe musikk. Det føltes fint, og jeg tenkte på om de ville kledd å stå i min egen stue. Den lyse trefineren ville gli pent inn der hjemme. De hadde ikke behøvd å spille hele tiden heller.

Jeg kunne bare sittet og sett på dem.

Fatto a mano

Den nye Olympica Nova-serien er ment å erstatte den utgående Olympica-serien, men selv om de høyttaler for høyttaler, er sammenlignbare, opplever jeg Nova-modellene som langt bedre høyttalere. Ikke bare litt, men mye bedre. Den gamle utgavens upåklagelige kvaliteter til tross, dette er én divisjon opp i lydkvalitet, og tør jeg påstå, også i konstruksjonskvalitet.
Kanskje hadde det vært smartere å bare kalle den Nova, og la Olympica-navnet ligge.

For høyttalerserien er ny fra innerst til ytterst. Grunndesignet på alle modellene fra kompakthøyttaleren Olympica Nova I til Nova III, er identisk med den utgående generasjonen Olympica. èn ny modell er kommet til, den enda større Nova V, med tre basselementer der Nova III har to.

Nova-serien har mer til felles med Tradition-serien til Sonus faber, enn de forrige.

De finerte trekabinettene er satt sammen, finert, montert og pakket i Italia. De buede kabinettene er laget av åtte lag med presset og bøyd treverk, dempet innvendig med tverrgående forsterkninger, med akustisk demping langs innsiden av kabinettet.

De buede sidene ender i Sonus fabers Stealth Ultraflex bassrefleksspalte, en vertikal åpning i ekstrudert aluminium som demper lavfrekvent turbulens, og øker rekkevidden i bassen. Topp og bunnplaten er også laget i aluminium, men kledd med finer i valnøtt eller wengetre.

Det ser virkelig bra – og dyrt – ut, og med de medfølgende piggene eller føttene skrudd fast i bunnplaten, ser det ut som om høyttalerne svever over gulvet.

Nye høyttalerelementer

Sonus faber bruker et diskantelementet på 28mm med den samme DAD-teknologien som de bruker i sine dyrere høyttalere (Damped Apex Dome).

Mellomtonen bruker en lett 15 cm membran i cellulose, med fibre fra kapotre en hibiskus som kalles kenaf. Bak sitter en svingspole i en kobberlegering, mens en faseplugg i aluminium er plassert i midten med en kobberring rundt. De to 18 cm basselementene bruker to lag med cellulose i en sandwich med syntaktisk skum.

Sonus faber bruker noe de kaller Paracross teknologi i delefilteret, med spesiallagede kondensatorer, som skal gjøre delefilteret mindre følsomt for interferens, og gir bedre transientrespons og mindre støy.

Delingen mellom elementene er på 250 og 2500 Hz, og følsomheten er sjenerøse 90 desibel, mens systemimpedansen er 4 ohm. Det gjør høyttalerne relativt lettdrevne, men testingen skulle vise at det ikke tok skikkelig av før vi brukte forsterkere med litt muskler.

Konkurrenter

Det er en stund siden vi testet gulvhøyttalere i samme prisklasse. KEF Reference 5 koster noen tusenlapper mer, og kan matche Nova III på dynamikk og bassrespons. Audio Physic Virgo III er en superraffinert muskelbunt med litt mektigere bass, men den er ikke like luftig og vektløs i diskanten. Til gjengjeld koster den mindre.

Ny gulvstående referansehøyttaler

Konkurrentene får ha oss unnskyldt. Det samme kan vi si til Olympica III. En konge har akslet tronen og Olympica Nova III er ikke bare blant de mest velspillende og engasjerende gulvhøyttalerne vi har testet på en stund, det er også den beste allround-høyttaleren i prisklassen.

Langt dyrere høyttalere har latt sine spikes synke ned i teppegulvet på testrommet vårt, men da forventer man absolutt perfeksjon, eller i hvertfall så nært det er mulig å komme. Med et par høyttalere i denne prisklassen, bygger det seg naturligvis visse forventninger, men man forventer alltid å finne noe å skrive i minusrubrikken.

Her skal jeg innrømme at jeg sliter med det. Joda, de er mye dyrere enn den utgående Olympica III, men dette er tross navnelikheten en annen høyttalere. Kvalitetsutførelsen er høyere. Nova III er også litegranne større fysisk, men det er lydkvaliteten som virkelig gjør at Nova III skiller seg ut.

Med 1080 w effekt tilgjengelig i både til høyre og venstre, kunne jeg spille grisehøyt med 100 prosent kontroll til ørene glødet. Rotels nye forsterkere i Michi-serien, hadde som ventet ikke noen problemer med å drive høyttalerne.

Bassen forsvant under teppegulvet og rakk hvertfall en halv oktav lengre ned enn de gamle Olympica III klarte. Lydbildet var enormt med Rotel-settet, men prisen er litt overkill i denne sammenhengen. Vår gamle McIntosh MA7000 fra 2007 passet glimrende på Nova III. Hvertfall hvis man elsker et stort og dypt lydbilde med mengder med varme klangfarger.

På den gamle klassikeren I Put A Spell On You, med Kandace Springs og David Sanborn, blåste McIntoshen og høyttalerne meg nesten av stolen. Vokalen lød organisk og varm, det var masse detaljer i lydbildet, og altsaksofonen til Sanborn lød som en varm sommerbris i testrommet.

Men MA7000 er ikke det siste ordet innen skarpt fokus og basskontroll, så Hegel H590 ble etter hvert koblet til. Da strammet lyden fra høyttalerne seg opp, lydbildet ble ikke like dypt som med MA7000, men detaljnivået økte, og bassen ble med ett mer presis og dynamisk.

Phase Dance fra Pat Metheny Groups album fra 1978, hoppet lengre frem på scenekanten, og her fikk høyttalerne virkelig vist seg fra sin beste side. Den dynamiske kontrasten er på høyde med Audio Physic Virgo III, men her er det mer luft i diskanten og gitarene klinger mer naturlig på Nova III.

For moro skyld koblet jeg også inn en Hegel Röst, men lyden fra høyttalerne falt helt sammen, og dynamikken H590 briljerte med ble helt borte. Så rådet er, ikke spar penger på forsterkeren til et par Nova III.

En sammenligning med den gamle Olympica III, viste hvor mye bedre den nye høyttaleren er. Borte er den litt legato-aktige dynamiske kontrasten, den varme gløden i klangen er redusert på Nova III, som gir lytteren langt mer dybde og innsikt, et merkbart skarpere fokus på detaljer, og enda mer luft i diskanten.

Opptak av vokal er ofte en paradegren for Sonus fabers høyttalere, og Sondre Bratlands vokal på O, Du herlige, innspilt i fødselskirken i Betlehem, lød sjeldent nært og naturlig på Nova III. Klangen fra kirkerommet, med den mektige rullingen til orgelet i bakgrunnen, fikk testrommet vårt til å høres mye større ut enn det er. Perkusjonen som etter hvert dukker opp på lydsporet, kommer så brått på og lyder så realistisk at man skvetter i stolen.

Høyttalerne brakte rett og slett den mektige klangen fra kirken inn i testrommet, sånn at det nesten gikk kaldt nedover ryggen.

Konklusjon

De går ikke like dypt i bassen som et par svære gulvhøyttalere kan gjøre, og en god bånddiskant kan oppleves som luftigere og løfte f.eks. strykerklanger litt mer. Men det savner man heller ikke på Sonus faber Olympica Nova III. Som er en teknisk triumf for Paolo Tezzon, og en lekse i gjennomført design fra Livio Cucuzza. De to som har stått bak mye av forbedringene på den nye Olympica-serien. Som er blitt så mye bedre at vi snakker om et solid løft i lydkvalitet, utførelse – og pris. Men det er det verdt, for selv i denne klassen, er det alltid noen som er best, og da er de også verdt pengene.