Da vi først hørte om at Neumann hadde laget sitt første par hodetelefoner, tenkte vi at dette måtte være noe ganske spesielt. I studiobransjen er den tyske produsenten berømt for sine studiomikrofoner, som kan koste fra noen få tusenlapper til over 50.000 kroner. Deres studiomonitorer er også svært populære.

Hodetelefoner har man derimot aldri prøvd seg på før. Men ettersom moderselskapet er selveste Sennheiser, var det vel egentlig bare et tidsspørsmål før det kom.

Neumanns ingeniører har forsynt seg med komponenter på Sennheisers delelager, når de har satt sammen NDH 20. Basismodellen er den nå utgåtte Sennheiser HD 630VB, som stakk av med tittelen Beste kjøp i en gruppetest i 2016.

NDH 20 skiller seg fra sin slektning ved å mangle variabel basskontroll (en funksjon vi likte godt), men til gjengjeld har den avtakbar kabel som HD 630VB manglet. Siden den er ment for studiobruk er impedansen nokså høy, 150 ohm. Det gjør at man kan koble flere sett hodetelefoner til samme forsterker, uten at impedansen dropper ned til et uhåndterlig nivå for forsterkeren. Følsomheten er på hyggelige 114 dB, som gjør at de ikke er håpløse sammen med en mobiltelefon. Men på fullt lydnivå tilkoblet iPhones Lightning-adapter er lyden bare akkurat høy nok.

Vi liker utseendet på hodetelefonene, og at de er sammenleggbare. De har et klart mer eksklusivt preg enn HD 630VB som de slekter etter.

Neumann NDH 20 i praksis

Passformen er helt grei. Det klemmer litt rundt ørene og øreputene i velurtrukket minneskum er litt harde, men man føler at hodetelefonene puster litt mer enn andre lukkede varianter. Som er en fordel for lydfolk som skal bruke dem lenge i studio om gangen.

Når jeg hører om hodetelefoner til studiobruk, tenker jeg umiddelbart på en lineær frekvenskurve, og meget analytisk og korrekt lyd. Du vet, sånn som Sennheiser HD 800S, flaggskipet til moderselskapet (innen dynamiske hodetelefoner, vi snakker ikke om elektrostatene HE 1 til drøyt en halv million kroner).

Men NDH 20 er ikke lineære. De har for mye bass, spesielt i øvre bassregister. Videre er det for lite luft i toppen, cymbaler mangler luft og detaljer, det samme gjør sangstemmer – mannlige som kvinnelige. Det er nesten godt gjort av Neumann å klare å kombinere hard lyd med lite luft.

Konklusjon

Neumanns første par hodetelefoner har et tiltalende utseende, og med større kvalitetsutstråling enn Sennheiser HD 630VB som de er bygget på.

Men NDH 20 er ikke like engasjerende lytting. Uansett hva vi spiller av musikk, melder lyttetrøttheten seg etter ganske kort tid. Instrumentene har ikke kompleks nok klangstruktur, det er ikke noen store lydlandskap å snakke om, det hele blir for platt og kjedelig. Det låter også ganske hardt.

Det er ikke så mye som skal til før NDH 20 låter meget bra. Det er kvaliteter her, men det endelige lydmessige resultatet engasjerer for lite. Vi håper Neumann prøver igjen, de kan garantert gjøre bedre enn dette.

Også i denne testen: