TEST: Martin Logan Electromotion ESL X

En helt annerledes høyttaler som Martin Logan Electromotion ESL X, kan noe mange andre høyttalere ikke kan. Og hvis man aksepterer noen kompromisser, kan man få en lydkvalitet med noen aldeles praktfulle egenskaper.

Når det lykkes så godt som her, får man både kraftfull bass og krystallklar lyd, men det krever noen litt uortodokse løsninger.

Den noe uvanlige høyttalerkonstruksjonen føyer seg inn i en lang rekke med hybridhøyttalere fra Martin Logan. De har lenge laget høyttalere med to helt ulike tekniske løsninger, og har nærmest perfeksjonert kombinasjonen av konvensjonelle basselementer, med elektrostatelementer – kalt XStat.

Det er en dyrere og mer komplisert løsning, enn den tradisjonelle løsningen med å kombinere et dynamisk basselement med konet membran, spole og magnet, med et lite kalottformet diskantelement – i en boks.

Ekteskapet mellom ganske vanlige basselementer og en gjennomsiktig elektrostatmembran, kombinerer det beste av begge verdener, og skaper en dynamisk, fokusert og åpen lyd som er sjelden i denne prisklassen.

Den gjennomsiktige elektrostatmembranen er en konduktiv film som er så lett at den må spennes opp i en vertikal, buet ramme, for at den ikke skal blåse av gårde når strømmen setter membranen i bevegelse.

I kabinettet som rammen er skrudd fast i, sitter to kraftige 20 cm basselementer – en foran og en bak – og basskabinettet fungerer som høyttalerens subwoofer. Som dekker frekvensområdet fra 41 til 400 Hz. Resten av musikken kommer fra den 101,6 cm lange, og 21,8 cm brede – XStat- elektrostatmembranen.

Utfordringen er å få de til sammen fire basselementene, til å reagere like raskt som den gjennomsiktige elektrostaten. Siden den tynne filmen har så mye lavere masse enn bassmembranene – som også skal dra på en svingspole, har Martin Logan jobbet lenge med å utvikle et effektiv delefilter med blant annet kondensatorer i polyesterfilm og stållaminerte induktorer.

Kun ett delepunkt

De to basselementene er montert rygg mot rygg i et bassreflekskabinett med porten i bunnen, og delt så langt ned som elektrostatelementet tillater. Det bakre elementet er tunet til å spille fra 100 og ned, mens det fremre er delt på 400 Hz.
En større elektrostatmembran – som den i Martin Logan Impression ESL 11A, har større båndbredde fordi overflaten er større, og i en ESL 11A, kan delefrekvensen senkes til 300 Hz.

Mens ESL 11A har aktive basser (innebygget bassforsterker) og romkorreksjon, er ESL X en passiv høyttaler. Elektrostatmembranen krever strøm, som den får fra to små 15 V transformatorer, ellers er tilkoblingene her temmelig konvensjonelle, med ordentlige kabelterminaler for bi-wiring/bi-amping.

Alternativer

Det finnes ikke mange lignende høyttalere i denne klassen. Den litt mindre og 20.000 kr rimeligere Electromotion ESL (uten X), er eneste alternativ blant hybridhøyttalere. Blant de konvensjonelle høyttalerne, er kanskje den retrokule JBL L100 Classic et alternativ. Den meget vellykkede KEF R11 er en annen, og Sonus fabers Sonetto-serie en tredje.
De har alle sine klare kvaliteter, men ingen av dem har Martin Logan-høyttalerens supernøytrale mellomtone og lynraske transientrespons.

Plassering

ESL X er 150 cm høye, 24 cm i bredden og basskassen strekker seg 53 cm bakover, men de kan plasseres nær bakveggen. Den gjennomsiktige elektrostatmembranen er en designmessig bonus, siden man ser bakveggen gjennom høyttalerne. Dermed virker ikke høyttalerne så ruvende i rommet.

Siden elektrostaten er åpen foran og bak, stråler lydbølgene også bakover. For at timingen skal bli så optimal som mulig, er det viktig at avstanden fra høyttalere til bakvegg, er den samme for høyre og venstre høyttaler.
Under basskabinettene sitter gummierte føtter, hvor gummihetten kan fjernes, hvis man foretrekker å bruke piggene for bedre stabilitet på et teppegulv.

Martin Logans brukermanualer er blant de beste, og beskriver godt hvorfor de anbefaler å vinkle høyttalerne mot midten av sofaen. Da får man den neste lydmessige balansen, og man unngår uønskede refleksjoner fra sidevegger.

Devialet Configurator

Vårt testpar ble benyttet med ulike forsterkere, fra den nye Hegel H120 til Rotels nye high-end forsterkersett i Michi-serien. De ble også testet på Devialet Expert Pro 220, som har høyttalertilpasset digital prosessering. Hvor man korrigerer for timing i frekvens mellom høyre og venstre høyttaler, beskytter basselementenes svingspoler mot overbelastning, og korrigerer bassresponsen.

SAM kaller Devialet teknikken, og selv om høyttalerne spiller godt på alle gode forsterkere, vil en Expert Pro med SAM stramme til fokuset ørlite, og gi bassen litt bedre rekkevidde.

Uansett hvilken forsterker man foretrekker, er det et poeng å gjøre oppmerksom på at høyttalernes impedans på seks ohm, ikke er konstant. Den endrer seg med frekvens og synker til 1,6 ohm ved 20 kHz. Det kan by på problemer for strømsvake forsterkere med moderat demping og enkelte rørforsterkere.

Lynrask dynamikk

Etter en oppskriftsmessig plassering i testrommet og noe dager med innspilling, var det tid for nok et dypdykk i hybridhøyttalerens kvaliteter.

Men la oss ta manglene først.

Høyttaleren har merkbart kraftigere og mer dynamisk bassgjengivelse enn Electromotion ESL, og selv om de spiller litt høyere, når de ikke det samme volumet som et par KEF R11 eller Audiovector R3 Arreté. Digger man fet bass og høy musikk, er dette neppe høyttaleren man skal velge.

Elektrostaten har bare 30 graders horisontal spredning av lydbølger, så de må vinkles innover for å få løftet diskanten på plass i lydbildet. Men det betyr også at den optimale lytteposisjonen er noe begrenset. To-tre stykker kan godt sitte sammen og lytte, men bare den i midten vil få balansen i lyden helt perfekt gjengitt.

Når alt klaffer, forsterker, plassering, musikken og man føler seg opplagt til musikalsk underholdning, er det få høyttalere som kan matche den krystallklare lyden fra en elektrostat.

På Khalids Better, kjenner man bassen godt i mellomgulvet, og vokalen er perfekt fokusert i midten av lydbildet. Skifter man til Mirella Frenis sopran på Puccinis La Boheme, merker man umiddelbart hvor fantastisk ufarget lyden er. Vokalen er så skarp at den kan brukes som kniv, men aldri ubehagelig.

Høyttalernes diskantrespons kan vel sies å være avslappet i de øverste oktavene, og det kan være grunnen til at man sjelden føler ubehag når man spiller opera så høyt som det bør spilles.

Det er nesten ikke mulig å finne forvrengning på normale lyttevolum. Keith Jarretts triobesetning på Inside Out, eller Pat Methenys liveinnspilling av Are You Going With Me, lyder glassklart og rent. De til sammen fire basselementene spiller stramt og mektig med, mens den åpne og gjennomsiktige gjengivelsen til elektrostaten, gir klaverklangen et vell av klangnyanser, og detaljer.

De dyrere R3 Arreté er enda mer oppløste og detaljerte, men ikke fullt så nøytrale i mellomtonen. Perspektivet er fjellstøtt og lydbildet overbevisende dypt, og evnen til å skape den ettertraktede holografien i rommet mellom høyttalere og lytter, er enestående og noe man ofte bare opplever med en vellykket elektrostatkonstruksjon.

Konklusjon

Martin Logans Electromotion ESL X, har kanskje den mest naturlige og ufargede mellomtonegjengivelsen av noen høyttaler i denne klassen. Den har også lynrask dynamikk og svært sjenerøs bassgjengivelse. Andre høyttalere spiller høyere, men få spiller så krystallklart, rent og fokusert – og parer man høyttalerne med en virkelig god forsterker, er det duket for noen musikkopplevelser som konvensjonelle høyttalere skal slite med å matche.