TEST: Bang & Olufsen Beosound Balance

*Deler av denne testen er fra mars 2020, da vi først testet Beosound Balance. Det var med én høyttaler. I det siste har vi testet to i stereo, saken er derfor oppdatert med relevante opplevelser i den forbindelse.*

 

Om du liker god lyd, men har for vane å kamuflere eller gjemme bort høyttalerne, så kanskje du i stedet skal vurdere hi-fi-produkter som er så lekre å se på, at de i fortjener å vises frem. Danske Bang & Olufsen har en lang tradisjon for å lage utradisjonelle hi-fi-produkter, med en byggekvalitet utenom det vanlige og et utseende som er til å sikle etter. Med gjennomført teknikk, og en lyd som er god nok til å tilfredsstille kresne ører.

Et eksempel på en slik høyttaler er den satellittformede trådløshøyttaleren Beoplay A9, som står lekkert tilbakelent på tre bein og er både potent og vellydende.

Det er nettopp A9 som er inspirasjonskilden til den stemmestyrte smarthøyttaleren Beosound Balance. Det ville man kanskje ikke gjettet; de ser jo helt forskjellige ut! Det er fordi der hvor A9 er laget for å stå på gulvet, og både kunne blande seg inn med interiøret – men også skille seg ut, har Balance fått samme oppgave, bare for bokhyllen.

 

Video over: Gråbein forklarer hvorfor Beosound Balance gir et enormt lydbilde. 

Vakker skapning på benken 

Jeg vil fraråde å sette en høyttaler inn i en trang bokhylle, men en vakker skapning som Beosound Balance kan fint stå på en TV-benk eller lignende. Da får den luft rundt seg, som den trenger for å lage et stort lydbilde, men vil fortsatt ha en diskret plassering hvor den pynter opp rommet den står i. Kjøper du et par, må du tenke på at de skal stå symmetrisk slik at du får fordelen av et stort og flott stereo lydbilde. For eksempel på hver sin side av TV-en.

Bruker veggen til sin fordel

Beosound Balance er en sylinderformet og lekker høyttaler, med både AirPlay 2, Chromecast og Bluetooth innebygd. Den kan også styres med Bang & Olufsens egen app, og her kan du også pare to sammen i stereo. Du kunne tidligere lage et stereopar gjennom Google Home-appen, men det var visst ikke alltid like stabilt, i følge Bang & Olufsen selv. Nå er det offisielt stereostøtte gjennom B&O-appen, som skal garantere for en sømløs opplevelse.

I vårt tilfelle har høyttaleren base av naturlig eik, og et toppkabinett trukket i sandfarget ull, med missilformet bunn i kobberfarget aluminium. De to er atskilt av en konkav, sirkulær grill i samme fargede aluminium. Høyttaleren finnes også i helsvart, men den har jeg bare sett på bilder.

Til sammen danner høyttalerkreasjonen et formspråk som passer perfekt inn i et moderne interiør, og som vil gjøre selv den mest ivrige feng shui-tilhengeren i balanse med universet. Man trenger bare et kort blikk på høyttaleren for å skjønne at dette koster penger.

Slik skapes stor lyd fra én høyttaler

Den runde formen har likevel først og fremst en lydmessig hensikt. Høyttalerelementer er plassert rundt hele, nærmere bestemt sju stykker: Fire fulltoneelementer er plassert symmetrisk rundt, hvor de to minst peker skrått 130 grader bakover og de to størst skrått fremover. Et diskantelement sitter i midten foran. Du kan velge å spille med 360-lyd som spiller likt i alle retninger (mono), men hvis du i stedet velger å spille forover, så bruker høyttaleren avansert prosessering for å bruke bakveggen til sin fordel.

Du kan også spille sidelengs til en av sidene, som kanskje kan være en fordel om du for eksempel har en åpen kjøkkenløsning og ønsker musikk når du står på kjøkkenet og lager mat. Eller en annen situasjon hvor du skal lytte fra en helt annen vinkel enn normalt.

Faseforskyvning

De to bakre elementene spiller da i faseforskjøvet (tidsforskjøvet) tilstand, og tegner opp et stort men diffust lydbilde som reflekteres ut igjen fra bakveggen. Dette gir et mye større lydbilde enn normalt fra en enkelt høyttaler. Elementene rettet forover gjengir lyden på vanlig måte, og skal sørge for at instrumenter og sangstemmer kommer klart og tydelig frem. På den måten får man tydelig og distinkt stereolyd, omringet av diffus romklang. Det fyller forhåpentligvis rommet på en helt annen måte enn hva en enslig Sonos Five eller – for den saks skyld – B&W Formation Wedge gjør.

Når to høyttalere skal spille sammen

Når du kobler to Balance-høyttalere sammen i stereo gjennom appen, er det lydmodusen Optimal som er satt som standard. Med denne bruker høyttalerne fasemanipulasjon som nevnt over, og sammen skaper de et enda større holografisk lydlandskap. Du kan også velge andre moduser, som Lounche, Speech og Party, men et stereopar fungerer best med Optimal. I appen kan du også velge vanlig stereo, hvor de kun spiller hver sin lydkanal direkte rett frem. En bug i appen gjør at denne heter Right for min del, siden jeg satte opp den høyre høyttaleren først. Du vil fort kunne se denne som enten Right eller Left.

To basselementer

For å gi tyngde og kraft i bassregisteret har Balance to basselementer mot hverandre, som spiller i push/push-montering; ett sitter i trekabinettet, mens ett er gjemt bak aluminiumet. Med en max-effekt på 200 watt til hvert basselement (880W totalt til hele konstruksjonen), skulle det gi nok kraft i stua også.

Oppkobling

Oppkoblingen av Beosound Balance er enkel. Du setter den på strøm, og laster ned Bang & Olufsen-appen til mobilen. Denne finner høyttaleren ved hjelp av Bluetooth og sørger for å koble den til ønsket trådløst nettverk. Alternativt kan du bruke Ethernet-kabel, og siden høyttaleren har to slike kontakter slipper du at den bruker opp utgangen fra veggen eller ruteren. Neste produkt kan kobles direkte videre fra høyttaleren. Har du to høyttalere, vil du få valget å koble disse sammen i stereo.

Første gang du setter opp høyttaleren setter den i gang en enkel romkorreksjon, hvor den selv med sine innebygde mikrofoner hører om høyttaleren står inntil vegg eller «ute i friluft». Så setter den innstilling etter det. I virkeligheten dreier det seg om å tilpasse bassresponsen, slik at den ikke blir overdrevent svulstig når høyttaleren står inntil vegg eller i bokhylle.

Okay, Google!

Beosound Balance er som nevnt smart, og den har Google-assistenten innebygd. Bare åpne Google Home-appen, og legg den til der for å inkludere den i et Google smarthjem. Deretter kan du prate til den som en hvilken som helst Google-høyttaler. Den er akkurat like smart – og like dum – som Google Nest Mini og dens slektninger. Spør om været, be den spille musikk fra Spotify, YouTube Music eller radio, eller hvis du har koblet robotstøvsuger, persienner eller smart belysning til Google Home, kan du styre disse også med Beosound Balance. Prøv deg også på avanserte stemmekommanoder som den ganske sannsynlig ikke skjønner så mye av. Mye lek for hele familien her!

Berøringsflate på toppen

På toppen av høyttaleren sitter en berøringsflate. Her kan du stille lydnivå opp og ned, dersom du ikke ønsker å bruke mobilen. Det gjør du bare ved å dra fingeren langs kanten på toppen. Du må bruke ha en fast hånd, da litt nedtrykk kreves. Du finner også play/pause.

Det finnes fire minner for hurtiglagring. I stedet for tall er disse illustrert med et gitt antall prikker (1-4), inspirert av punktskrift. For å lagre en kommando, holder du en knapp inne til en lyd kommer, og du blir spurt av Google-assistenten hvilken kommando du ønsker å lagre. For eksempel: «Spill listepop på Spotify», eller «Hvordan blir været i dag?».

Avanserte makrokommandoer (rutiner) er også mulig, men for å sette opp rutiner må du ha engelsk språk på din mobiltelefons operativsystem. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor Google ennå ikke har inkludert rutiner på norsk.

Spill opp, maestro!

Så hvordan låter denne kreasjonen? Vel, ut av esken spilte høyttaleren med lydinnstillingen Optimal og med 360 graders spredning, og det var fint nok. Ingen problemfrekvenser eller misfarginger noe sted, og det er tydelig at det er bra med kraft her. Bassen kommer frem med god fysikk, og låter i tillegg luftig og gjennomsiktig.

Men det blir temmelig diffust, med et mono lydbilde som forsøker å fylle rommet. Med sangstemmer som trekker seg for langt inn i musikken.

Fabelaktig i «riktig» lydmodus

Frem med appen, og velge lydretning Fremover i stedet. Fortsatt i Optimal modus. Og har ‘u sett! Den instrumentale innledningen til Billie Eilish’ James Bond-ballade No Time To Die fyller stua på nesten magisk vis, med en stor romklang som jeg aldri ville trodd kunne komme fra en enkelt høyttaler. Dette store lydbildet må da være kunstig, og slå ut negativt når vokalen til Eilish kommer inn?

Men, neida. Hun kommer frem fra midten, der hun skal. Godt ut i rommet, henger i lufta. Jeg spiller ganske høyt, og glemmer litt at låta bygger seg opp i et crescendo mot slutten. Tåler høyttaleren det? Holder dynamikken? Joda. Med største selvfølge. Her er det masse kraft, og gjennomsiktigheten og detaljeringen i lydbildet er av et annet kaliber enn rimeligere trådløshøyttalere. Det inkluderer faktisk også Bowers & Wilkins Formation Wedge.

Wedge er til sammenligning mer pløsete i bassen, med mer enn et snev av loudness-faktor. Den har heller ikke samme dynamikk og oppløsning i stemmeområdet, og låter i det hele tatt mer innestengt enn Beosound Balance. Spesielt fra bokhylla, hvor det er naturlig å plassere den.

Det samme går igjen i klassisk musikk, med et svært flygel som brer seg ut i rommet, uten at det går utover snerten i tangentene. Jeg må innrømme jeg hadde liten tro på at Beosound Balance skulle utklasse Wedge med såpass stor margin.

Rock

Unntaket er med rock. Når vrenggitarene til Green Day trøkker til på Father of All… og jeg guffer opp lyden, blir det for flatt og livløst i bassen, hvorpå B&W Formation Wedge har vesentlig mer giv i basstromma. Men dette er kunstig, for denne musikken er faktisk mikset såpass flatt som den låter med B&O. Vel, i hvert fall nesten. For det er slik at når man drar den for langt, så vil DSP-en i Balance holde igjen basselementene, slik at det låter flatt. Her har B&W-høyttaleren en fordel, som holder seg fyldig ved høyere desibelnivåer. Det er nok slik at jeg heller ville hatt Wedge dersom jeg kun skulle høre på rock og metal.

Lydinnstillinger

Det finnes andre lydmoduser som Lounge (mørk klang), Speech (lysere og skarpere) og Party (mer bass), men Optimal med fremoverrettet lyd er den jeg hele tiden ender med. I tillegg finnes tonekontroll (Equalizer) hvor jeg da synes det låter fint å dempe diskanten ett hakk og øke bassen tilsvarende.

Så finnes et «lydhjul», med en prikk i midten man kan føre hvor som helst på det todimensjonale planet. Tidligere var det veldig vanskelig å vite hva Lys, Energisk, Varm og Avslappet skulle bety, men i den nyeste versjonen av appen er det lettere å se hva som gir høy eller lav bass eller diskant, og stegene imellom disse. Skulle jeg stilt noe her, ville det vært et lite hakk mot Varm, men bare litt. Og ikke etter jeg allerede har dempet diskanten og dratt opp bassen i Equalizeren.

Lyden av to i stereo

Hvordan er det så med to høyttalere i stereo? Kort og greit: Enda bedre! Lydkarakteren er jo den samme, mens lydtrykket før bassen begynner å flate ut dobles. Men det er ikke det som er viktig her. Når lydbildet strekkes opp imellom de to høyttalerne, fylles rommet på en helt annen måte. I Optimal modus er det virkelig et gigantisk lydbilde som står foran meg. Og med en bedre plassering av instrumentene enn fra én høyttaler. Det låter mer ekte.

Faseresponsen mellom de to høyttalerne er meget god, sangstemmene sentreres fint i midten, uten å smøres diffust utover langs sidene.

I direkte stereomodus blir lyden flatere og tammere enn i Optimal-modus, i de fleste situasjoner og rom ville jeg derfor hatt den på Optimal.

Verdt prisen?

Hvorvidt Beosound Balance er verdt pengene eller ikke, koker ned til hvor mye ekstra man er villig til å betale for det rålekre og gjennomførte utseendet. Høyttalerne låter meget bra, og jeg forstår godt om du liker denne lyden bedre enn med for eksempel Devialet Phantom I. Prisen på to høyttalere er naturligvis dobbelt så høy enn med én, men hvis du er spesielt interessert i god lyd, og dessuten ønsker å bruke høyttalerne som TV-høyttalere, så ville jeg vurdert to. Dessverre har de ikke HDMI-inngang, så TV-en må kobles til med optisk kabel. Men det er helt ok.

Lyden er ikke helt i klasse med B&W Formation Duo, men så er da også prisen lavere for B&O-høyttalerne. Men det er kanskje som enkeltstående høyttaler Balance imponerer mest. Jeg har nok aldri hørt en enkeltstående høyttaler med så stort lydbilde som Beosound Balance. Så om du ønsker en høyttaler i oppholdsrommet ditt som både er et rålekkert skue som oser av kvalitet og kjærlighet for interiør, og som låter imponerende stort, gjennomsiktig og dessuten kraftig, så ville jeg definitivt vurdert Balance. Her trenger du jo ingen lydkilde eller forsterker i tillegg, så totalprisen er ikke så gal.

Ønsker du multirom med mange høyttalere, så kan du faktisk kjøpe billige Google Nest-høyttalere til resten av heimen, og kose deg med denne high-end-høyttaleren i dagligstua. Fremfor å ha en stor Sonos i ett rom og mange flere små Sonos-er i andre rom. Det kan hende du kommer bedre ut av å ha kongelyd i ett rom og mindre god lyd i andre rom, enn å ha helt grei lyd i alle rom. Og betale det samme totalt.

Beosound Balance: Konklusjon

Bang & Olufsen Beosound Balance er en trådløs og smart høyttaler som man først tenker er altfor dyr. Vi skal slettes ikke undervurdere viktigheten av et lekkert ytre, men mistanken er der om at man kanskje har tatt seg i overkant godt betalt for dette. Hvis B&O-faktoren skal doble prisen i forhold til hva produktet egentlig er verdt, så er det galskap å anbefale det.

Heldigvis låter høyttaleren så bra at den forsvarer prislappen. Den er såpass mye bedre enn sine rimeligere konkurrenter, blant annet takket være den smarte lydprosesseringen som gir et kjempestort lydbilde uten å bli kunstig. Instrumenter og sangstemmer låter klart som dagen, og lyden er plenty kraftig. Jeg skal ikke påstå at du får designen på kjøpet. Den koster. Helt klart. Men ikke mer enn at hvis høyttaleren tiltaler deg, så bør du definitivt høre den og deretter gjøre opp egen mening. Den bør også høres i stereo, kanskje et par av denne er akkurat hva du er ute etter.

Fruen her i huset ble i hvert fall forelsket fra første øyekast. Og jeg kunne definitivt levd godt med den selv og.