Anmeldelse: The Stranger, sesong 1

Den amerikanske krimforfatteren Harlan Coben er nok mest kjent for sine thrillerromaner om den noget utradisjonelle privatetterforskeren Myron Bolitar, som han har skrevet elleve bøker om. Coben karakteriseres for sin muntlige, litt sleivete, lekne og uhøytidelige stil, en skrivestil som burde egne seg godt for en TV-serie.

Født og oppvokst i New Jersey sentrerer Coben sine romaner rundt arbeiderklassestrøket i sitt nærområde, men når Netflix har valgt å filmatisere en av hans bøker, The Stranger (2015), er handlingen og personene satt til Cederfield, England. En transformasjon som faktisk fungerer smertefritt.

Kjernefamilien Price, med advokatfar Adam (Richard Arimtage), skolens favorittlærerinne Corrine (Dervla Kirwan) og deres to barn havner i en sjelsettende krise i det en vilt fremmed (Hannah John-Kamen) oppsøker Adam og forteller ham at hans prektige kone løy om en graviditet og spontanabort for noen år siden. En rasende Adam konfronterer Corrine – dagen etter er hun som sunket i jorden.

Det viser seg at flere i byen har blir oppsøkt av den unge, fremmede kvinnen, hvorpå noen presses for penger mens andre advares ut ifra ren altruisme (?). Samtidig settes et uforklarlig drap, en hodeløs alpakka og en ungdom i koma i forbindelse med sakene. Den sindige, snart pensjonerte, politietterforskeren Johanna (Siobhan Finneran) settes på sakene.

Coben (som også er produsent) har et rikt og jordnært persongalleri, en broget gjeng som på intrikat vis flettes sammen i den komplekse historien. Vi tror på de autentiske personene og lar oss trekke inn i krimplottet, der mange i forstadshelvete åpenbart skjuler sine høyst private hemmeligheter.

Dessverre blir serien ofte litt for insisterende, overtydelig og lite subtil. Vi skal mates, med bred pensel, hva som skjer, enten i form av overtydelige flashbacks eller «skummel» musikk; veldig amerikansk og unødvendig. Det komplekse plottet, som bevisst skal forvirre oss, blir stundom litt for konstruert (noe som ikke vil overraske lesere av Cobens bøker) og mangefasettert. Genremessig beveger vi oss imellom drama, thriller og ungdomskrim, og hvor den dramaturgiske tyngden skal ligges fremstår vaklende. Man mister det interessante «Gone Girl»-hovedplottet litt for ofte av synet.

Richard Armitage er solid som den fortvilte familiefaren, og det er befriende å bevitne Jennifer Saunders i en «normal» rolle, langt fra hysteriske abs-fab. Finneran er innertier som den trauste etterforskeren, mens geniale Stephen Rea stjeler enhver scene han er i, som sær eremitt.

The Stranger er på ingen måte banebrytende krim, i tillegg føles den litt for ofte vel konstruert, men både plott og produksjonen, med gjennomgående solid skuespill, er såpass vellaget at vi mer enn villig tilbringer seks timer med denne forsamlingen av briter som alle bærer på sine hemmeligheter, det til tross for at slutten føles noget uforløst og skuffende. 4 stjerner.