Anmeldelse: Sex Education, sesong 2

De britiske tenåringene på den pittoreske engelske landsbygda når i sesong 2 av Sex Education nærmest euforiske høyder av kåthet.

Runkomani
Vår alles nerd, og selvutnevnt sex-ekspert, Otis (Asa Butterfield) er fortsatt frustrert jomfru, men han har i det minste kommet over runke-angsten – for her runkes det døgnet rundt, over alt, når som helst og hvor som helst.

Det sprutes i sokker, sengetøy, dusjen og på mors bilvindu (!); han når, bokstavelig talt, nye høyder! Enhver troende katolikk som ser serien må gråte sin bitre tårer over alle de potensielle Guds barn som blir «sløst» bort og skylt ned i sluket.

På tenåringsrommene, skolens toaletter og på fester pules og fingres det i enhver krik og krok. Merkelig at KrF ikke har forsøkt å forby denne «moralsk fordervede» serien!

(S)exsperten
I den usannsynlig morsomme førstesesongen startet Otis opp en sex-rådgivningstjeneste sammen med skolens freak, Maeve (Emma Mackey); som han i tillegg var desperat hemmelig forelsket i.

Maeve organiserte bestillingene, tok imot betaling, mens (jomfruen) Otis kom med velmente, og mer eller mindre faglig kvalifiserte, sexråd. Stort sett sugd fra sin mors bryst, samslivsterapeut og sex-spesialisten, Jean Milburn (Gillian «X-Files» Anderson).

Etter at Maeve ble kastet ut av skolen sliter nå Otis, bedre blir det ikke når et omfattende klamydiautbrudd på skolen skaper hysteri, og resulterer i at hans mor hyres inn som konsulent.

Fargerike tenåringer
Vi skal ikke hevde at Sex Education speiler et gjennomsnitt av dagens tenåringer, men serien har et usedvanlig medrivende og sjarmerende rollegalleri.

Bestevennen til Otis (eller, rettere sagt, hans eneste venn) Eric (Ncuti Gatwa) er til gangs kommet ut av skapet som homofil, og sprader rundt i skolegården som en stolt påfugl. Nå fri fra trakasseringen til sønnen av skolens drittsekk-rektor, Adam (Connor Swindells).

Maeve forsøker å få skikk på livet sitt, og jobber deltid med å selge søppelmat, mens hun legger en plan for å tvinge seg inn på skolen igjen. Samtidig blir hun distrahert og irritert på sin narkomane mor som plutselig vil gjenoppta kontakten.

Otis forsøker, innimellom all runkingen, å pleie forholdet til Ola, nykommeren på skolen som flyttet til byen sammen med sin rørlegger-far, Jakob (Mikael Persbrandt), som nå nærmest har flyttet inn sammen med Otis’ mor. Et forhold som skaper mye frustrasjon for en hormonell tenåring – og hans stundom nymfomane mor.

Alvorlig tematikk
Innimellom all sexen og den lett overdrevne humoren, er det denne gangen gitt rikelig med rom for mer alvorlig tematikk.

Deling av nakenbilder, dick-picks og seksuell trakassering er alle emner som vies oppmerksomhet. Til og med seksuelle problemer og skavanker (samt lyster) hos den litt eldre garde er det plass til. Ikke like «seriøst» og tungtveiende som i andre ungdomsserier, som for eksempel Skam, men like fullt, all ære til serieskaperne.

Forventningspress og prestasjonsangst touches det også innom, men mer overfladisk.

Over-the-top!
Andresesongen prøver dessverre litt for hardt, den vil så gjerne overgå førstesesongen i å være «sjokkerende», sensasjonell og spektakulær – så mye at det tidvis tipper mot outrert og lite troverdig.

I tillegg er det åpenlyst at idylliske Moordale må være en av verdens mest tolerante, liberale og inkluderende byer. Det er ikke antydning av homohets, og intrigene til skolens «bitcher» er denne gangen nærmest fraværende. Bortsett fra seksuell frustrasjon er det frustrerende lite motgang for tenåringene. Den som sliter mest er nok Jackson, som presses av sin ene mor til å lykkes i svømmehallen.

Småbyen er så liberal og politisk korrekt at, i det vi nærmer oss andre halvdel, er flertallet av parene vi følger blitt homofile. Morsomt og interessant nok, og så visst politisk korrekt, men særlig sannsynlig? Nei.

Og, om du noensinne har lurt på hvordan man skyller/renser analåpningen (aka rumpehullet) innen man praktiserer analsex, ta det helt med ro, her får du det utførlig forklart og illustrert!

Skuespillerne begynner nok også å bli i overkant gamle til å portrettere 16-17-åringer, selv om Aimee Lou Wood (24 år) og Butterfield (22) fint kunne gått for å være 17 år.

Fortsatt underholdende
Sex Education er frekk, oppfinnsom, nyskapende og har et herlig rollegalleri med jevnt over svært solide rolleprestasjoner, men blir i overkant overdrevet i denne sesongen. Andresesongen er heller ikke like frisk som første runde, men den skarpe dialogen sitter fortsatt som et skudd.

1970-tallsstilen er gjennomført lekker, og foto og klipp imponerer, det samme gjør rekvisittene, som virkelig får blomstre for fullt i en herlig absurd fremførelse av Romeo & Julie – et av denne sesongens komiske høydepunkter. 4 solide stjerner til de spruteklare tenåringene i denne pute-TV-serien,

Anmeldelsen er basert på hele sesong 2, som kan strømmes fra Netflix fra den 17. januar.