En tett strøm av fullformatkameraer har drevet prisene oppover, langt forbi prisnivået til kameraene som ellers ville vært mer enn tilfredsstillende for nybegynneren. Som er blitt avspist med et stadig tynnere utvalg med rimelige kameraer i butikkene.
Det er langt mellom unntakene, og blant de aller billigste finner vi to, tre år gamle speilreflekskameraer, som ikke akkurat vekker begjæret hos noen.
Det samme gjelder for de speilløse kameraene. Hyllet for sine kompakte mål, fine bildekvalitet og utmerkede brukervennlighet. Også her er det langt mellom de spennende nyhetene, men kameraer som Canon EOS M6 Mark II, Sony a6400 og Fujifilm X-T30, utmerker seg positivt. Det er tre glimrende allroundkameraer som passer til både amatører og viderekomne.
Nå vil også Nikon være med på leken, med det som er deres første speilløse kamera i APS-C-format. Altså et kamera hvor bildebrikken er litt mindre enn i et fullformatkamera. Det gir små, hendige, lette og reisevennlige kameraer, som slett ikke behøver å være uten substans. Det har de tre ovennevnte kameraene allerede bevist.
Proff DNA
Likheten mellom et Nikon Z50 og et fullformat Nikon Z6, er ikke tilfeldig. De to kameraene deler samme store objektivfatning, og Nikon har åpenbart brukt Z6 som inspirasjon for Z50. Som er et slags Z6 light, bare med mindre bildebrikke.
Det finnes allerede to, og det kommer flere Nikon-objektiver som er tilpasset Z50s 21 megapiksler bildebrikke i APS-C-format, men Z50 kan også bruke de meget skarpe Nikkor-objektivene i S-serien som er tilpasset fullformat. Bare med en beskjæringsfaktor på 1,5 x, som gir drøyt 50mm brennvidde på en Nikkor Z 35/1.8 S.
Kameraet kan også bruke Nkons AF-S-objektiver for speilrefleksene deres i DX (APS-C) og FX-format (FF), med FTZ-adapteren som kan leveres med kameraet, eller kjøpes løst.
Objektiver
Samtidig med lanseringen av kameraet, slapp Nikon Z 50-250 mm f4,5-6,3 VR DX (75-375mm), som er en telezoom for APS-C, og normalzoomen Z 16-50 mm f3,5-6,3 VR DX (24-75mm). Begge med optisk bildestabilisering. Og det er bra, for kameraet har ingen intern bildestabilisator a la Nikon Z6.
Men det har noe ingen av de to objektivene har, nemlig værtetting av kamerahuset. Ikke på samme nivå som et proffkamera riktignok, men mer enn nok til at kameraet tåler at det begynner å regne.
Det tekniske
Kameraets 21 mp bildebrikke tilsvarer den vi testet i Nikon D7500, autofokusen er plukket fra Z6, som det også deler den 55mm store bajonettfatningen med. Det er selvsagt 4K-video her, det er regelen mer enn unntaket i disse tider, og kvaliteten er utmerket på alle vis.
Autofokusen er hentet fra Z6 og er for alle praktiske formål, rask, presis og treffsikker med 16-50mm zoomen. Den henger ikke like godt med på bevegelige motiver. Følgefokusen fungerer fint ved panorering, men treffer ikke alltid når motivet beveger seg til eller fra.
Hodetelefonutgangen som hadde gjort Z50 til det perfekte vlogger-kameraet, mangler, men det har mikrofoninngang, og man kan velge fokuspunkt på pekeskjermen under opptak. Den funksjonen er dessverre ikke den mest presise vi har prøvd, og fungerer merkelig nok ikke når man bruker søkeren isteden for skjermen.
Som, og det må nevnes, har et pekefelt til høyre med tre symboler. Et for forstørrelse av skjermbildet eller søkerbildet, et for å zoome ut, og et for å endre skjerm- og søkerinformasjonen.
Brukeropplevelsen
Sammenlignet med speilrefleksen D7500 til Nikon, er Z50 knøttlite. Med 16-50mm zoomen, er kameraet mye mindre enn Z6 med 24-70mm, men det er ikke vesentlig mindre enn konkurrentene i denne klassen.
Canon EOS M6 II er enda mer kompakt, men mangler søker. Det er derimot raskere, med tre nesten ganger så rask skuddtakt. Sony a6400 er omtrent like kjapt, men har klassens beste følgefokus og banker konkurrentene på øyefokus. Fujifilm X-T30 gir samlet sett den beste brukeropplevelsen, og her er også utvalget av objektiver mye større.
Så langt har Nikon bare annonsert en 18-140mm zoom til Z50, men vi håper det ikke drøyer lenge før det kommer flere objektiver.
Kameraet er lite, men ikke mindre enn at Nikon har fått plass til et relativt bra grep på siden, det har to innstillingshjul, en svitsj som man lynraskt bytter fra stillbilder til video med, og en vippbar pekeskjerm. Med selfie-modus, så klart.
Den medfølgende 16-50mm zoomen, må vris fra låseposisjonen som gjør den så kompakt, til en brennvidde for å fungere. Denne sammentrekkbare objektivkonstruksjonen er veldig vanlig på zoomobjektiver som skal være veldig kompakte. Zoomen har en fokusring som kan omprogrammeres, til blenderring, ISO-justering, eller valg av eksponeringskompensasjon.
I likhet med Z6 og Z7, er det to programmerbare funksjonsknapper foran, og man veksler raskt mellom ISO-verdier eller eksponeringskompensasjon, med et knappetrykk og et av innstillingshjulene. Det er flere muligheter for tilpasning av innstillinger. Blant annet kan man legge to av de mest brukte innstillingene i U1 og U2 på programhjulet, som også har en annen innstilling det er viktig å nevne.
For de som liker å eksperimentere, er det rikelig med muligheter for å fintrimme bildeprofilene i kameraet, etter egen smak.
Kameraet har 20 filtereffekter som man kan bla i når programhjulet er vridd til EFCT, og velge etter smak eller motiv. Effektene er stort sett de samme som vi har sett på andre kameraer, som sorthvitt, toy camera, miniatyr, pop osv.
Effekten kan også brukes på video.
Bildekvaliteten
Nikon har ikke endret mye på bildebrikken som vi kjenner fra D7500 og D500, men litt på prosesseringen. Testbildene viser at det er stort potensiale for svært skarpe og meget rene bildefiler, men jpeg-prosesseringen klarer ikke å skjule at 16-50mm zoomen, ikke er like skarp på alle blendere, og brennvidder. Den er heller ikke særlig lyssterk, f4,5-6,3 må sies å være moderat for å si det pent.
Kameraet kompenserer delvis litt for vignetteringen på full blenderåpning og 16mm, men holder man seg over f5,6, er skarpheten jevnere på alle brennvidder. Og vignetteringen neglisjerbar.
Råfilene er som alltid fra Nikon, svært gode tross lossless komprimering, og gir fotografen mye å gå på i etterbehandling. De mer komprimerte og prosesserte jpeg-filene viser svært jevne toner over hele fargespekteret, med mettede hudtoner og god kontrast. Dynamikken i filene er god, litt svak på høylys, men det er heller ikke uvanlig hos konkurrentenes kameraer.
Bildestøy er godt kontrollert opptil 3200 ISO, grensen går ved 6400 hvis man ikke tåler synlig kornstøy og redusert detaljskarphet.
Bildene fra kameraet viser igjen at Nikon vet hva de driver med. Bildekvaliteten er helt i toppklassen for et APS-C-kamera i denne prisklassen. Videokvaliteten på 4K-opptak er også meget fin, med moderate mengder rolling shutter, og meget god skarphet og detaljoppløsning.
Konklusjon
Nikon Z50 er et mye bedre kamera enn Nikons foregående speilreflekser i denne klassen. Det er også blant de beste på det meste i denne klassen, fordi kameraet kombinerer superb brukervennlighet, med kjapp autofokus, høyt skuddtakt og meget god bilde- og videokvalitet. Følgefokusen og pekefunksjonen kan forbedres, og til video hadde vi foretrukket at kameraet hadde innebygget bildestabilisator. Med den kompakte zoomen er Nikon Z50 et av de beste allroundkameraene for ferier og reiser.