Videoanmeldelse: Panasonic Lumix DC-S1H

Det er mange fordeler med å filme videoene sine med et systemkamera. For det første har du fordelen av utskiftbar optikk, noe du ellers bare får i latterlig dyre proffvideokameraer. Systemkameraene har også gjerne en mye større bildesensor enn et typisk videokamera.

Igjen, dersom du ikke da tar steget opp i proffavdelingen, hvor kameraene kan koste både 100.000 og 200.000 kroner. Uten optikk. Ergonomien til et systemkamera er riktignok noe annet enn en videofotograf er vant til, men det er en vanesak. Faktisk kjøpte jeg mitt aller første systemkamera, Panasonic GH5, først og fremst på grunn av sine videoegenskaper.

Se videoen om hvorfor Lumix S1H er kameraet å sikle etter.

En stor utfordring med å få et systemkamera til å oppføre seg som et profesjonelt videokamera er varmeutviklingen som skjer, når prosessoren skal jobbe kontinuerlig med å fange høyoppløst video. Det er nemlig lite rom for lufting i et systemkamera. Noe som er nødvendig når man skal filme lenge om gangen.

Panasonic har svaret på dette, i form av Lumix DC-S1H. Det er et fullformatkamera som har utseendet og alle funksjoner til et typisk systemkamera, men som gjemmer blodtrimmede videofunksjoner. Panasonic har med dette tatt mål for meg å gjøre fullkvalitets profesjonell video tilgjengelig for mange flere. Med de kompakte målene til et systemkamera, og ikke minst – til prisen av et systemkamera.

Les: Vi prøver Panasonics ultratrimmede proffkamera – i Hollywood

I hvert fall nesten, kameraet er noe dyrere enn for eksempel Lumix S1, som har samme kvalitet hvis man ser bort fra videoseksjonen. Men det er likevel langt ifra den man kan forvente å betale for et fullblods «Hollywood-kamera».

Fullformat

Som sagt er S1H et fullformatkamera, som hovedsakelig er hva som skiller det fra mitt eget GH5. GH5 er et utmerket kamera, med både glimrende stillbilder og en flott videokvalitet – såfremt omgivelsene ikke er altfor mørke. Og Micro 4/3 bildesensor har faktisk en fordel over 32 millimeter fullformat, ved å være meget kompakt og lett i forhold, og i riktig belysning er den tekniske bildekvaliteten nesten på høyde. Men kameraet er ikke like lysfølsomt, og sammenlignet med fullformat er det vanskeligere å ta bilder med flott bokeh-effekt med et vanlig universal zoomobjektiv. Man må drasse med seg et dedikert portrettobjektiv, noe jeg aldri gjør.

Les: Vidvinkel og telezoom objektiver til Lumix S Pro

Jeg har derfor savnet et fullformatkamera med funksjonene til GH5. Nå er drømmene oppfylt.

Størst i en familie på tre

Det er faktisk ikke lenge siden Panasonic lanserte sine første fullformats systemkameraer S1 og det enda mer høyoppløste S1R. S1H kom plutselig fra sidelinja, ganske rett etterpå. Det desidert dyreste av de tre, og selv om det ligner utseendemessig, er dette et ganske annet beist.

For mens man selvsagt kan ta bilder med S1H, og riktig gode bilder også, så er dette i hovedsakelig tiltenkt filmfotografer. Man kan si at mens S1 og S1R på en måte er fullformatsversjonene av Lumix G9, så er S1H et GH5S på steroider. Og for noen steroider!

6K video

Det mest åpenbare som skiller S1H fra sine fullformats-konkurrenter er mulighet for å filme i 6K-oppløsning. Dette er da med 24 bilder i sekundet, og i størrelsesforholdet 3:2. Man bruker med andre ord hele bildebrikken. Grunnen til at det kan være lurt å filme i så høy oppløsning er at det gir en del muligheter i etterproduksjon. Du kan beskjære bildet med nesten 33 prosent, og likevel ikke miste en eneste piksel når videoen eksporteres ut i 4K. Ønsker du å filme i 16:9-format, kan du gjøre dette i 5,9K med inntil 25 bilder i sekundet. For 48-50 bilderammer i sekundet går man ned til 4K, og da beskjæres utsnittet tilsvarende. Altså benyttes et mindre område av bildesensoren. Mon tro om det har med varmeutvikling å gjøre, dersom man skulle brukt hele sensoren i dobbel hastighet.

SD-lagring

For øvrig kan du velge mellom flere oppløsninger og videoformater enn det er praktisk å skrive om. De lagres direkte på et SD-minnekort, og kameraet har plass til to av dem. Så det ene kan overta når det andre er fullt, eller klon det samme opptaket til begge. Eller lagre med to ulike oppløsninger samtidig, hvor en er lavoppløst som krever mindre datakraft å jobbe med i redigering. Hvorpå videofilene kan skiftes ut til høyoppløste før eksportering av ferdig film.

Er det ikke nok for deg med 200 Mbps i 6K eller 400 Mbps i 4K, så kan du sende ut ekte RAW video ut fra HDMI-utgangen. For eksempel direkte til videoopptakeren Atomos Ninja V, som også er en IPS-monitorskjerm. I motsatt ende er 78 Mb/s den absolutt laveste bitstrømmen for 4K-oppløsning. Med andre ord, skal du filme ferien din med S1H, så bør du ha en god PC å redigere på.

Anamorf video

Om du er blant de heldige som har tilgang på et anamorft objektiv, så vet du at dette er med på å gi den Hollywood-effekten som mange drømmer om. Dette presser sammen utsnittet horisontalt, for å gi plass til et bredere bilde uten å øke bredden på bildesensoren (eller filmrullen). Bildet strekkes ut til riktig størrelsesforhold i etterproduksjon.

Med S1H kan du strekke ut bildet direkte på skjermen, så du ser nøyaktig hvordan utsnittet vil bli. I stedet for at du skal måtte se på et sammenklemt bilde mens du komponerer utsnittet.

Kontinuerlig filming

En av hovedforskjellene mellom S1H og andre fullformatkameraer som S1 er mulighet for kontinuerlig videoopptak. Såfremt du har nok strøm og lagringsplass, kan kameraet rulle og gå i en evighet, selv i høyeste oppløsning.

En av grunnene til at typiske systemkameraer ikke kan dette, er overoppheting av elektronikken som følge av det kompakte kamerahuset. Panasonic har løst problemet med ikke bare én, men to vifter på innsiden. Disse sitter i en forseglet tunnel, slik at kameraet faktisk er både vann- og støvtett til tross for ventilasjonen inn til viftene.

Angående strøm, så har kameraet USB C-inngang som lader mens du filmer, noe mitt eget GH5 mangler.

Fabelaktig skjerm

Skjermen på baksiden er som hos S1 en 8 cm LCD-skjerm med hele 2,33 Mp billedpunkter. Den ser helt rå ut, med naturlige farger og en fantastisk skarphet. Et godt hakk hvassere enn skjermen på GH5. Skjermen kan dessuten vinkles i nært sagt alle retninger, og til og med direkte vippes opp fra bunnen, så du ikke trenger legge deg ned på bakken når du skal ta bilder med froskeperspektiv. At skjermen kan vinkles opp gjør også at den kan svinges forbi en HDMI-kabel som skulle sitte i kontakten, noe som ikke er mulig med GH5.

Fantastiske bilder

Etter å først ha fått leke meg med kameraet et par dager under lanseringen i Los Angeles tidligere i høst (en tur som Panasonic sponset), og nå endelig fått teste det i en lengre periode, er jeg helt sikker på at dette er et unikum av et kamera.

Jeg skal ikke gå så mye inn på fotokvaliteten, da kan du i stedet lese testen redaktøren gjorde av Lumix S1. Selv om S1H har et lavpassfilter for å hindre moaré, noe som gjør at bildet er ørlite dusere dersom du zoomer inn på pikslene i Photoshop. Men hvem gidder det? Jeg nøyer meg med å si at stillbildekvaliteten på S1H er gnistrende god.

Nytt objektiv

Til testen har jeg fått låne det helt nye 24-70 mm universalobjektivet med blender f2.8. Det er helt uten synlig fortegning i 50 mm, og det at blenderen er på 2,8 uansett brennvidde, gjør det enkelt å ta bilder med bokeh-effekt. Det er bare å zoome maksimalt inn på objektet, og deretter bruke den fysiske avstanden til kameraet for å komponere utsnittet. Autofokus jobber lynraskt, skuddtakten er rask nok til det aller meste, alt er fryd og gammen.

Legendarisk videokvalitet

Det er på video S1H briljerer, og der er kameraet meget mulig uten sidestykke. Det er knapt synlig støy i de høyere oppløsningene. Selv i ganske så mørk belysning er det imponerende hvor lite støy man ser i skyggene.

Dual Native ISO

Som bringer oss til en annen genistrek. Kameraet har nemlig to ISO-kretser. Den ene jobber opp til et nivå, hvorpå en annen krets tilpasset svakere lys overtar. Det kan derfor være mindre bildestøy med 4000 enn 3200 ISO (tallet varierer med opptaksmodus og egne innstillinger for lav eller høy effekt), fordi kameraet har «nullstilt seg» til det nye nivået. Dobbel ISO gjør at selv med maksimal ISO på 51.200 (ISO kan økes digitalt til 204.800 i enkelte filmmodus) er mengden støy akseptabel for mange formål – selv om detaljer utvaskes og bildet da ser grovkornet ut.

Utvidet dynamikkområde med HLG og V-log

Dersom du ønsker å filme innhold som skal vises på en HDR-skjerm, så kan du filme i enten HLG (Hybrid Log-Gamma), eller Panasonics V-log-modus. Begge de to har 10-bits dynamikkområde i stedet for 8 som er standard. V-log bruker da hele dynamikkområdet (0-1023), hvor HLG klipper litt i svart- og hvitnivå og gir en gråskala fra 64-940. Det er fremdeles et mye større dynamikkområde enn 8-bits gråskala, og dessuten bakoverkompatibelt med ikke-HDR-skjermer.

Ubehandlet video sett på en vanlig monitor ser derfor mye bedre ut i HLG enn V-log, og man ser også helt tydelig hvordan detaljene i større grad enn med 8-bits video bevares i skyer baklyst av solen. I 8-bit brenner de totalt ut, mens man ser mønstrene og skyggespillene med HLG.

V-log gir derimot overlegen kvalitet, dersom du ikke har noe imot å etterbehandle. Fargekalibreringen ser så nøytral ut som det nesten går an, og det er så mye detaljer både i skygger og høylys, at du i mye større grad kan velge i etterkant hvilke detaljer du ønsker å dra frem.

«Vanlig kvalitet»

Dersom du ønsker å filme video som ikke krever noe særlig etterbehandling – for eksempel du skal gjøre et raskt oppdrag som et bryllup – så kan du det også. Velg vanlig Rec.709, og du kan til og med sette kameraet i automodus, og kameraet vil gjøre en brillefin jobb. Men om det er ditt primærbehov, så finnes det bedre valg. Nevnte GH5 er faktisk et glimrende videokamera til formålet, koster halvparten av S1H, og videoene ser nesten like bra ut.

Men ta et dypdykk ned i innstillingene, og det blir klart at S1H er et eksepsjonelt kamera, som kan gi uante muligheter for fotografer som vil lage filmer av beste kvalitet.

S1H er det eneste 6K videokamera av sitt slag som jeg vet om. Det finnes et noe rimeligere Blackmagic Pocket Cinema 6K kamera, men det har ikke fullformat-sensor men APS-C 4:3. Og 13-trinns dynamikkområde hvor S1H har 14.

Svakheter

Siden S1H er rettet mot profesjonelle og semiprofesjonelle videofotografer, så er det verdt å nevne at HDMI er den eneste måten å koble kameraet til en ekstern monitor på. Det gir en liten tidsforsinkelse, som kan irritere når man skal se bildet live mens man jobber. I så måte burde det nok også vært en SDI-utgang her.

Videre bruker S1H rullende lukker, som fanger virkeligheten én linje av gangen, nedover til hele utsnittet er fanget. Dette gjøres lynraskt, men ikke raskt nok til at det hindrer forvrengning av rette objekter i bildet, dersom enten kameraet eller objektet beveger seg veldig raskt. Et eksempel er en svingende golfkølle, eller den roterende rotoren på et helikopter. De vil se bøyd og forvrengt ut. Til det formålet trenger du såkalt Global Shutter, men det er veldig dyrt og finnes nesten bare på fullprofesjonelle videokameraer til flerfoldige hundretusener av kroner. Og i de fleste situasjoner er det aldri noe problem, du må bare som med alt annet kjenne ditt verktøy og være klar over dets begrensninger. Og jobbe rundt problemet.

Konklusjon

Panasonic S1H er et finfint stillbildekamera, men det er som videokamera at det virkelig er fantastisk. Her har du alle muligheter for å skape video av helt profesjonell kvalitet. Innstillingsmulighetene er nesten uendelig mange, du kan velge mellom et vell av oppløsninger og videoformater – helt opp til 6K 3:2 24fps. Og det med kontinuerlig filming. Det er nesten ikke en ting kameraet ikke kan, og det gjør alt med en fantastisk videokvalitet. Det er til og med vær- og støvtett.

Dual Native ISO gir bedre bilder i svak belysning, video kan lagres på to SD-kort samtidig, og med Panasonics V-log gamma får du hele 10-bits gråskala med en nøytral og flott fargetemperatur.

Som systemkamera er S1H dyrt. Men som videokamera er det nesten latterlig billig! Det er ikke for alle, men har du behovet for et slikt kamera, finnes det neppe maken.

<

>

Blå himmel med både sol og lette skyer er en utfordring, da kameraet enten må brenne ut i lyset, eller å gro igjen i skyggeområdene. Til venstre, vanlig 8-bits BT.709 gamma, skjer begge deler: sola brenner ut, og strukturen i trehusene blir borte. Bildet i midten er tatt med 10-bits Hybrid Log-Gamma (HLG), som har vesentlig mer informasjon både i skygger og høylys. Til høyre er Panasonics V-Log. Her er masse flere detaljer i både skyer og sol, og man ser langt flere detaljer i de brune trehusene. Men spilt av på en skjerm uten HDR-funksjon ser bildene meget blasse ut, og krever derfor mer etterjustering. Foto: Geir Gråbein Nordby

Panasonic Lumix DC-S1H

High End

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.