TEST: Canon EOS 90D

Selv i et minkende marked, er det fremdeles etterspørsel etter speilreflekskameraer. Det til tross for at de mer kompakte og hendige speilløse, systemkameraene selger bedre i mange markeder.

Canon for eksempel, nummer én på speilreflekskameraer de siste ti-årene, slapp for ikke lenge siden, nyheten om at de utvikler en proffspeilrefleks. Som de planlegger å lansere i 2020, i god til før OL 2020 i Tokyo.

På motsatt side av proffmarkedet, har mange migrert til mobiltelefonen, og lagt kameraet i skuffen for godt. Derfor er det interessant at Canon slipper et helt nytt speilreflekskamera, midt i smørøyet for amatørene. For de finnes nemlig. I en undersøkelse gjort for den norske Stiftelsen Elektronikkbransjen, sier mange at de foretrekker et ordentlig kamera til å forevige viktige begivenheter, og når de reiser på feire.

Legger man til entusiastene blant amatørene, skjønner man at det finnes et marked for kameraer som Canon EOS 90D.

Det er Canons tilbud til massene, så å si, og kameraet har alt som skal til for å tilfredsstille i hvert fall de som foretrekker ergonomien til et speilreflekskamera.

Kameraet er middels stort, relativt lett, med Canons velprøvde ergonomi som har vært finpusset til perfeksjon, siden det første EOS-kameraet kom på 80-tallet.

Det har en ny 33 megapiksler CMOS bildebrikke i APS-C-format, 4K-video, live view og pekeskjerm, og det har moderat værtetting. Nok til at litt regnvær ikke blir helt krise. Det skyter villig opptil 10 bilder/s, 11 med live view, og med både mikrofon- og hodetelefontilkobling, er det faktisk ikke så verst egnet som videokamera heller.

Konkurrentene

Markedet flommer ikke akkurat over av speilreflekskameraer i dette segmentet. Forgjengeren EOS 80D er fremdeles tilgjengelig, etter hvert til redusert pris. Det glimrende Nikon D7500 er også tilgjengelig, men også det er et eldre kamera, fra 2017. EOS 90D er altså en enslig svale i denne klassen.

Brukervennlighet

Som vi pleier å si hver gang vi har et Canon systemkamera til test, det meste fungerer til perfeksjon. Alt er enkelt og oversiktlig lagt opp, selv skjermmenyene er oversiktlige, og på alle språk, og kameraet har i tillegg en praktisk hjelpemeny (kan slås av), som hjelper nybegynneren igang.

Grepet er merkbart bedre enn på de fleste kompakte systemkameraer, og kameraet har alle de tilkoblingene man kan trenge. Batteritiden? Tre ganger så bra som et hybridkamera, med minst 1300 bilder per lading, Sa vi reisekamera?

Den vribare pekeskjermen er fin på videoopptak. Da kan man flytte fokus med fingeren på skjermen, og Canons Dual Pixel-fokus fungerer sømløst og raskt. Også under opptak.

Knapper og ratt er logisk plassert, fra programhjulet til venstre for søkeren, til styrepinnen til høyre for skjermen. Det er bare plasseringen av strømbryteren det er grunn til å stusse over. Man bytter raskt fra stillbilder til video med bryteren til høyre for søkeren, som har opptaksknappen plassert i midten av bryteren.
Søkeren er som vanlig i denne klassen, litt snau, men den viser hele søkerbildet og er lys nok til å fungere med telebrennvidder. Som vi antar blir flittig brukt av naturfotografer, som ser fordelen av 1,6x brennviddeøkning fra bildebrikken i APS-C-fomat. En 300mm tele blir til en 480mm tele med EOS 90D.

Video

Kameraet er også et videokamera, som kan styres fra avstand med Canon Camera Connect-appen på telefonen. Man kan velge mellom 4K/25p og 1080 HD i 50 eller 120 fps, og med kontakter for mik og hodetelefoner, er det faktisk et ganske habilt videokamera.

Bildekvalitet

På serieopptak gjør kameraets skuddtakt det fullt mulig å følge bevegelige motiver. Makshastigheten på 10 bilder/s (11 bps i live view) fyller fort opp bufferen, som dessverre gir relativt korte bildeserier før kameraet er klart igjen (50-58 jpeg og 20-25 raw), og velger man følgefokus på live view faller hastigheten til 7 bps. Raskt nok til mye, men ikke de raskeste sportene.

Kameraet har den samme bildebrikken som EOS M6 Mark II, så vi vet at kameraet kan levere fremragende bildekvalitet, Kitzoomen EF-S 18-135mm f3,5-5,6, har god rekkevidde og optisk bildestabilisator, men er ikke skarp nok på alle brennvidder, til å fullt ut utnytte potensialet i Canons nye bildebrikke, og prosessor.

Men Canon-fargene er ikke borte. Det merker man med en gang. Kameraet leverer jpeg-filer med bra smell i fargene, det er knapt synlig bildestøy før man passerer 6400 ISO; og potensialet for skarphet er stort.

Fotografen kan selv fininnstille grunnleggende bildeparametere til jpeg-bilder, men vi foretrekker å gjøre det etterpå på Mac-en. Eller ta bildene i 14-bits råformat. Her kan man velge komprimerte råfiler også – CRAW – hvis man vil ha mindre filstørrelser uten å redusere oppløsningen,

Videokvaliteten i 4K er meget fin, med svært god skarphet og få artefakter så lenge man ikke panorere for fort. Da kan rolling shutter og litt mosaikkstøy dukke opp på opptakene. Muligheten for både mik og hodetelefoner, er et stort pluss.

Konklusjon

For nybegynnere og entusiaster vil Canon EOS 90D være et godt valg som allroundkamera. Naturelskere vil glede seg over værtetting, presis autofokus og litt ekstra brennvidde, og kameraet er godt egnet til en og annen videosnutt. I ekte 4K-kvalitet. Bildekvaliteten er bedre enn fra forgjengeren, og sammenlignbar med EOS M6 Mark II som vi applauderte stående i vår test nylig. Sportsfotografer om hadde håpet på et lynraskt EOS-kamera, må vente på neste generasjon EOS 7D, men for nesten alle andre oppfyller EOS 90D de aller fleste kravene.