TEST: Jaybird Vista

*Oppdatering 30.10.19*

Da vi først testet Jaybird Vista, kunne man ikke programmere knappene individuelt for høyre og venstre ørepropp, de måtte ha identiske funksjoner, og man kunne ikke hoppe til forrige låt. Dette er nå fikset i en oppdatering. Undertegnede hadde heller ikke testet ut den personlige EQ-funksjonen, hvor Vista tilpasser lyden etter en rask hørseltest. Det er nå gjort, men lyden for min del ble ikke spesielt bra. Altfor mye bass og altfor mye diskant. Jeg står fortsatt på at den EQ-en jeg selv lagde funker best, den som kompenserer for EQ-en målt med EARS målerigg (se skjermbilde lenger ned i artikkel). Og den Signature-lydkarakteren som i følge flere andre anmeldelser er engasjerende med passe mengder bass, har altfor store mengder marsipan for mitt vedkommende. Karakteren står uforandret, fire stjerner.

Den opprinnelige testen fortsetter:

Jaybird Vista er produsentens tredje forsøk på helt trådløse ørepropper for aktive mennesker, de to forrige var Run og Run XT.

Der hvor man på de forrige øreproppene kunne skifte ut både vinger og puter for optimal passform, sitter putene fast i vingene på Vista. Du kan dermed i praksis velge mellom tre passformer: Mellomstore puter uten vinger, mellomstore puter med mellomstore vinger, og store puter med store vinger. Mine ører burde nok kanskje hatt mellomstore puter med store vinger, men den største passformen satt likevel bra, uten at noe løsnet under bruk.

Kan brukertilpasses

Den store fordelen med Vista, foruten at de er sertifisert IPX7 som betyr helt vanntett ned til 1 meter, er at de kan brukertilpasses med app. På hver propp sitter nemlig en knapp, og med et trykk kan du besvare og legge på samtaler samt starte og pause musikk. To trykk hopper til neste sang eller avviser innkommende samtale, mens et langt trykk skrur av proppene. Om du er uenig i funksjonene, kan du gå inn i appen og for eksempel aktivere stemmekommandoer med Siri eller Assistant. Men av en eller annen grunn kan man ikke få knappene til å hoppe tilbake til forrige sang. Grrr!

Bluetooth-tilkobling skjer enkelt, ved å holde inne knappen på ladeetuiet med proppene liggende nedi. Etter paring er det bare å føre dem inn i ørene.

50 meter

Jaybird har oppgitt rekkevidde til 10 meter, men ute i friluft målte jeg drøyt 50 meter, før lyden droppet ut. Dette er meget bra, men også helt typisk for nyeste 5.0-versjon av Bluetooth, som er det som brukes her.

Middelmådig lyd

Rett ut av esken har lyden en mørk klangbalanse. Det er en hevelse i bassen, og dessuten en veldig mellomtonefokusert gjengivelse. Det er lite detaljer og luft i toppen, som gjør at akustisk musikk ikke er favorittføden her. Kacey Musgraves har for skarp stemme på countryballaden Slow Burn, og kassegitaren klinger nokså hardt.

Til trening ønsker nok likevel de fleste å høre på musikk med tydelige, elektroniske rytmer, og til det formålet funker Vista ganske bra. Rytmene på Sam Feldts Post Malone kommer greit ut, med kjapt avleverte rytmer som gjør det enkelt å holde tritt med rytmene når man er ute og løper.

EQ-innstillinger

Det skal sies at dagens elektrohits har veldig flat lyd, og da kan det være fristende å for eksempel velge Signature lydinnstilling, som har enda fyldigere bass og som drar opp diskanten litt også. Men på det meste av annen musikk gir denne EQ-innstillingen for mye og for slapp bass.

Jeg foretrakk i stedet å lage min egen, hvor jeg dro ned litt i mellomtonen (ca. 1,2 kHz) i tillegg til en god del rundt 9 kHz. Deretter kjørte jeg hele diskantområdet opp igjen, hvorpå lyden ble mer luftig men samtidig mindre skarp. Bassen lot jeg være, da den for det meste er mer enn nok. Plutselig kunne jeg høre på musikk i lengre strekk uten at det ble hardt og plagsomt. Vær oppmerksom på at det er vanskelig å stille inn nøyaktig riktig frekvens på mobilskjermen. Aksen går helt fra 20 Hz til 20 kHz, men kun 20, 110 og 630 Hz er merket opp, i tillegg til 3,5 og 20 kHz. Alle verdier imellom disse blir omtrentlige.

Livløst

Selv med EQ-innstillingene slik jeg ønsker dem, er lyden litt flat og uengasjerende. Det mangler oppløsning og dynamikk, og etter å ha lest litt i spesifikasjonene kommer det frem at disse øreproppene verken støtter aptX eller AAC, som begge ville hjulpet på lydkvaliteten. I stedet brukes kun Sub Band Codec, som er den dårligste lydkodeken man kan bruke til å overføre lyd over Bluetooth. Og jeg må si jeg har lite forståelse for dette valget, med et par ørepropper til nesten 2.000 kroner.

Kygo E7/900 får du nå til rundt halve prisen, og disse gir bedre lyd med AAC-kodek, har samme trådløse rekkevidde og IPX7-sertifisering som Jaybird Vista. Kygos eneste ulempe i forhold til Jaybird er batteritiden, som er begrenset til 3 timer (9 ekstra fra etuiet).

Hvis du er ute etter helt trådløse ørepropper til å virkelig nyte musikk til, og ikke er avhengig av treningsfunksjonen, er for eksempel Sennheiser Momentum True Wireless i en helt annen liga.

Konklusjon

Jaybird Vista er et par meget pålitelige, helt trådløse ørepropper til trening. De sitter først og fremst godt, batteritiden er svært god, og de tåler alt du kan hive på dem av vann og svette. Den trådløse tilkoblingen er meget stabil, utendørs kan du være svært langt bort fra mobiltelefonen og fortsatt høre musikken.

Svakheten i Vista ligger i lydkvaliteten. Selv med sin heftige bass og tøffe rytmer, lider øreproppene av at det mangler luft og åpenhet, og det låter tidvis skarpt. Dette kan delvis fikses i appen, men at lyden er nokså grovkornet er verre å gjøre noe med. Det funker til trening, men det finnes andre treningspropper som låter minst like bra til lavere pris. Skal du dessuten høre på musikk i andre miljøer ville vi kanskje valgt noe annet.