Når allerede flere mobiltelefoner mangler hodetelefonutgang, har det blitt et rush i butikkene etter trådløse hodetelefoner. Aller hetest er de helt trådløse proppene med Apple AirPods som gallionsfigur. Men det finnes faktisk mange grunner til å holde ut med at proppene er forbundet med hverandre med en ledning. Man slipper tilkoblingsproblemer mellom proppene. Det gir plass til betydelig større batterier slik at man slipper å lade hele tiden. Og ikke minst er risikoen for å miste den ene proppen minimal. Vi har derfor samlet åtte kandidater i den prisklassen vi synes er mest interessant. De låter bedre enn budsjettproppene, men er ikke så dyre at man må vente i måneder før man har råd.
Vi har denne gangen valgt å ikke skille mellom vanlige propper til hverdagslytting og spesielle sportspropper. De sistnevnte sitter bedre fast i ørene, og er mer robuste. Dette siden det har vist seg at de fleste proppene i denne prisklassen har vannbeskyttelse. Det er helt enkelt vanskelig å finne litt mer påkostede propper hvor man ikke har valgt å gjøre dem mer robuste, og dermed utstyrt for mer fleksibelt bruk. Vi gir plusspoeng for vannbeskyttelse, men denne testen er først og fremst innrettet mot lytting for musikkens skyld, ikke på å finne de beste treningsproppene.
Lading
Den vanligste løsningen for å lade trådløse propper pleier å være via en luke på fjernkontrollen. Der kan man plugge inn en vanlig mikro-USB ledning, noe som tidligere var vanlig for mobiltelefoner. Det er svært smidig å slippe å ha forskjellige ladere med seg, og man kan til og med låne av andre om man har glemt den hjemme. I denne testen noterte vi at det ikke lenger var sant. Noen hadde USB-C- kontakt, noe som henger sammen med trenden der nyere mobilmodeller bruker denne kontakten. Verre var det at flere hadde spesielle magnetkontakter. Det er praktisk hjemme, men man må alltid huske å ha den med seg. Ellers blir man stående der med tomt batteri og ingen mulighet for å lade. Det burde også vært en vanlig kontakt som nødløsning.
Testkriterier
Vi ba produsentene om trådløse propper i prisklassen 1000–1500 kroner. Vi bedømte passform, hvor godt de satt på plass i ørene, hvor lette de var å bruke samt noterte hvor lang batteritid de hadde. Til slutt prøvelyttet vi med musikk i beste tilgjengelige strømmekvalitet i varierende sjangre.
Supra Nitro-X2
Godlyd til budsjettpris
Sound by Sweden slår til igjen med en enda bedre versjon av våre gamle favoritter.
Jays m-Six Wireless
Overraskende usportslige
Til å være treningspropper er bassen ganske klein, og det er uklart hvor robuste de er.
Jaybird Tarah Pro
Robuste og musikalske
Sportsproppene Tarah Pro klarer seg bra, selv sammenlignet med rene musikkpropper.
Huawei Freelace
Fiffige, men dundrende
Huawei Freelance har smarte finesser, spesielt om de brukes med en Huawei-mobil.
JBL Reflect Contour 2
Vellykket oppgradering
JBL har ordnet alle våre synspunkter på forgjengeren Reflect Contour.
Marshall Minor II
Ikke for alle
Om de passer dine ører og din musikksmak, kan Minor II være det beste valget.
Oneplus Bullets Wireless 2
Grusede forhåpninger
Oneplus’ oppgraderte Bullets tar dessverre ett skritt frem og to tilbake.
Sony WI-SP600N
Mer er ikke bedre
Sony forsøker å klemme inn alle finesser på en gang, noe som betyr at ingen ting er bra.