Sony har hatt en fremtredende rolle i TV-markedet så lenge vi kan huske, og selv om konkurransen blir stadig tøffere, kniver de fortsatt med Samsung, LG og resten om å ha de aller beste TV-ene. I år får vi også se den første skikkelige OLED-TV-en fra Sony. Den nye A1 OLED er en TV vi har store forventninger til, men den blir også en kostbar TV i 50.000 kroners klassen.
De som vil ha høy ytelse og minst 65 tommer skjermstørrelse uten å tømme bankkontoen opptil flere ganger, bør kanskje heller kikke i retning av XE93-serien. Dette er Sonys toppspekkede LCD-TV for 2017 (hvis vi ser bort fra 2016-modellen ZD9 som går et år til), og etter å ha testet 65XE9305 må vi si oss imponert over hva japanerne har fått til.
65XE9305
På overflaten ligner Sony-skjermen en relativt ordinær LCD-TV med Ultra-HD oppløsning. Forskjellen ligger i kreftene under panseret: 65XE9305 er utstyrt med Sonys patenterte X1 Extreme videoprosessor, som opprinnelig ble utviklet til flaggskipet ZD9. Den bruker også selskapets egen LED-belysning, Slim Backlight Drive+ for å gi best mulig lys, kontrast og svartnivå. XE9305-serien fås i både 55” og 65” utgaven som vi tester her. For de som søker en real storskjerm finnes i tillegg storebroren 75XE9405 med direkte LED-baklys.
Design
Mange av TV-produsentene bruker avrundede former og glinsende overflater for å imponere. Sony har i stedet valgt et mer nedtonet ”no nonsense” utseende. XE93 har en veldig stram, rettlinjet og funksjonell design. Sett forfra er det bare en tynn svart ramme som omgir den slanke skjermen, med en forgylt sokkel som er smal nok til å få plass på ethvert TV-bord. Sony har også sørget for å gjøre baksiden så ryddig som mulig: Alt av tilkoblinger er gjemt bak en mengde deksler som går i ett med mønsteret på baksiden. Ledningene trekkes elegant ut gjennom foten og gir et veldig ”proft” og gjennomført preg. Selve TV-en virker meget solid og velbygget, og 65” er såpass tung at du bør få hjelp av en venn når den løftes på plass.
Det eneste vi vil trekke frem som en svakhet, er at skjermoverflaten virker noe blankere enn de aller beste. Skjermoverflaten reflekterer noe mer lys enn Samsung Q7F som vi har stående ved siden av. Den har et spesielt filter som reduserer refleksene i større grad. Men XE93 er langt fra noen versting på området.
Brukervennlighet og finesser
Sony-skjermen har flust av tilkoblingsmuligheter under de mange ”pansrene” på baksiden. Deriblant 4 HDMI innganger.
Fjernkontrollen til Sony-TV-en er ikke det mest innovative vi har sett. Den er veldig tradisjonell med et stort antall knapper man ikke vil se mye bruk av. På den positive siden er hurtigknapper til Netflix og lignende, men Sony-fjernisen virker litt ”billig” i forhold til Samsungs slanke lekkerbisken av en fjernkontroll.
Et økende antall TV-produsenter benytter seg nå av Android-plattformen fra Google som operativsystem, og Sony er en av dem. 65XE9305 kommer foreløpig lastet med Android 6.0, og vi synes den virker merkbart kjappere enn mange av fjorårets modeller. TV-en starter opp fra standby på brøkdelen av et sekund, og lar deg ”zappe” frem og tilbake mellom ulike applikasjoner og vanlige TV-kanaler like hurtig.
Startskjermen (hovedmenyen) er lik for alle TV-er som bruker Android. Det er opp til produsenten å kombinere denne med sine egne unike finesser, menyer og innstillinger. Her synes vi Sony kunne ha gjort en bedre jobb.
Til daglig bruk er hovedmenyen grei nok: du har enkel tilgang til de mest brukte appene og inngangene. Problemene starter med en gang du vil endre noen innstillinger, eller sjekke ut hva annet TV-en har å by på. De ulike funksjonene ligger sortert under ulike typer menyer og undermenyer, som mangler litt sans for sammenheng. Dette gjør igjen at det er lett å ”trykke seg vekk” og må starte på nytt. For oss som tester er det ingen tvil om at Android har et stort forbedringspotensial når det gjelder brukervennlighet.
Utvalget av applikasjoner er ikke helt på høyde med satsingene fra Samsung og LG, men dekker de mest brukte som Youtube, Netflix, NRK, +++
Bildekvalitet
De som er villige til å betale over 30.000 kroner for en TV gjør det nok først og fremst for bildekvalitetens skyld. Gledelig nok er dette et område hvor XE93 virkelig skinner: Etter å ha målt, kalibrert og testet Sony-skjermen med mange ulike innholdstyper, fremstår den som en meget god allround-TV.
Sony er kjent for sin avanserte bildebehandling, og mye av deres kollektive ekspertise og erfaring er lagt ned i den avanserte videochipen X1 Extreme. Den håndterer alt av videoprosessering, inkludert støyreduksjon og oppskalering av vanlig TV-materiale til 4K-oppløsning. X1 Extreme har dessuten mulighet til å gjøre en aldri så liten ”HDR oppskalering” som gir en HDR-aktig effekt også på vanlig innhold. Dette er Sonys ess i ermet og en av grunnene til at 65XE9305 ser meget lekker ut med et bred spekter av innhold.
Et LCD-panel med lysdioder ute i kantene (såkalt Edge LED) har sine begrensninger, og pleier normalt å gi noe lavere kontrast enn OLED og LCD med direkte LED-baklys. Sony har imidlertid utviklet en egen lysteknikk (Slim Backlight Drive+) som gir meget god kontrast i praksis.
Sony-skjermen har et meget overbevisende svartnivå, og greier virkelig å grave frem detaljene i mørke scener. I de bekmørke hulescenene i Ridley Scotts Prometheus klarer 65XE9305 å gjengi mørkegrå detaljer som har en tendens til å forsvinne i svart hos mindre kapable LCD-skjermer. Den når ikke helt opp mot ”silkesvarten” og dybdefølelsen fra en OLED-TV som LG 65E6V, men til LCD å være er det imponerende bra.
Sony-skjermen er heller ikke nevneverdig plaget med ujevnheter eller lysblødning i de mørke partiene. Vi kan riktignok spore en del lys i stripene på ”letterbox” spillefilmer, og noen skygger rundt lyse objekter på mørk bakgrunn, men det er innenfor akseptable nivåer.
Gode fabrikkinnstillinger
Sony-skjermen kommer med en rekke ulike bildemodier. De som er opptatt av mest mulig korrekt fargegjengivelse bør definitivt velge forhåndsinnstillingen Cinema Pro. Den gir svært imponerende og nøytrale farger, som er kun en anelse overmettede fra fabrikk.
Sony har også inkludert en egen Game-innstilling som skal gi lavest mulig input lag (forsinkelse på inngangen). Vi målte forsinkelsen til stabile 45 millisekunder med vår Leo Bodnar tester, men vi har registrert målinger ned mot 25 ms på det laveste. Det bør være raskt nok for selv de mest ihuga gamerne.
Imponerende lysstyrke i HDR-modus
Siste skrik på TV-fronten er de nye filmene og seriene med High Dynamic Range (HDR), Sony-skjermen er kompatibel med HDR-materiale fra Netflix og UHD Blu-ray, inkludert formatene HDR-10, HLG og ikke minst Dolby Vision (kommer som oppdatering senere). Og selv om Sony ikke har tatt seg bryet med å få TV-en ”Ultra HD Premium” sertifisert, føler de seg trygge på at XE93 ligger godt innenfor kravene.
Lysstyrke målt i antall nits har blitt et viktig kriterium for å kunne formidle de mange nyansene i de nye HDR-filmene. En spillefilm i HDR-format har mye høyere kontrast og dynamisk rekkevidde enn en vanlig film. Mens en vanlig SDR film er mastret med 100 nits som lyseste nivå, kan en HDR-film ha mellom 1000 og 4000 nits som lyseste nivå. Dette betyr ikke at hele filmen blir lysere – i realiteten er det ofte motsatt. Den ekstra lysstyrken tas heller i bruk for å gjengi flammer, sollys, skyer og lignende på en mer realistisk måte. Dersom man ønsker å gjenskape alle disse nyansene, vil det være en fordel at TV-en har tilstrekkelig med ”nits” på lager når det virkelig gjelder.
I så måte er 65XE9305 et godt utgangspunkt, for det er en skikkelig lyskanon vi snakker om. Med 10 % av skjermarealet i hvitt målte vi den til imponerende 1300 nits. Videre målte vi 1011 nits med 18 % vindu, 807 nits med 25 %, og til slutt 639 nits med hele skjermen i hvitt. Sony-skjermen greide også å holde lysstyrken stabil, uten å synke i nivå etter noen sekunder, slik enkelte av konkurrentene har en tendens til å gjøre. Alt i alt er dette imponerende ytelse for en kant-LED TV.
Kalibrering av Sony KD-65XE9305
Før kalibrering målte vi et svakt grønnstikk i fargebalansen, og litt for mye lys i den mørke enden av gråskalaen (gammakurve på 1.8 er i lyseste laget). For å rette på dette endret vi de individuelle gain og bias verdiene i menyen.
Sony-skjermen har ikke en fullverdig fargekalibreringsmeny, og gir derfor noe begrensede kalibreringsmuligheter sammenlignet med fullblods high-end modeller som f.eks. Panasonic DX900. Fargerommet er imidlertid overraskende presist fra fabrikk, med kun en anelse oversaturering (for høy fargemetning) i alle fargene. Ved å gå fra 50 til 46 på fargestyrken (Farge/Colour) oppnådde vi en langt mer presis fargegjengivelse.
Kalibrering ga likevel bra resultat, med snor-rett fargebalanse og et maks delta-avvik på 1,6. Det er verdt å merke seg at Sony-skjermen bruker de samme grunninnstillingene for både HDR og SDR videoinnhold. Den må derfor kalibreres på to forskjellige innganger / eventuelt. to forskjellige bildemodus, da både HDR og SDR modusen baserer seg på den samme fargekalibreringen (fargetemp og gamma).
Her kan du laste ned kalibreringsrapportene for Sony KD-65XE9305 SDR og Sony HDR Report-4_26_2017
Lydkvalitet
Sony 65XD9305 er en slank og minimalistisk TV uten spesielt påkostet høyttalerløsning, lydplanke eller lignende. Lydgjengivelsen må likevel sies å være klart godkjent, med sterk og klar stemmegjengivelse, lite forvrengning og relativt god fylde i musikk og lydeffekter. Vi noterte oss dessuten en god stereoeffekt på enkelte av musikkinnslagene. Mange vil nok ønske å kombinere denne skjermen med en skikkelig lydplanke, subwoofer og/eller eksternt lydanlegg, men det er kjekt å vite at den interne lyden fungerer greit.
Konklusjon
Vi var storfornøyde med fjorårets XD93 modell fra Sony, og den nye XE93 ser ut til å fortsette der denne slapp, med merkbart forbedret ytelse på en rekke områder, om ikke alle. Android operativsystemet har fortsatt sine mangler mot konkurrentenes smart-plattformer, spesielt Samsung og LG, og fjernkontrollen føles litt antikvarisk.
Årets nykommer har imidlertid fått en enda kraftigere og mer avansert bildebehandling, som viser både SDR og HDR-innhold fra sin beste side. Den kraftige lysstyrken gir dessuten skikkelig futt i de heftigste HDR-snuttene!
