LG er i en ganske unik posisjon for tiden. De har regelrett fått monopol på det mange vil hevde er fremtidens bildeteknologi. Mens Samsung, Sony og de andre produsentene fortsatt sverger til LCD, har LG gått i bresjen for OLED-skjermer med organiske lysdioder.
OLED-teknikken har noen tekniske fordeler ved at bildepanelet – i motsetning til LCD – ikke behøver gjennomlysning. Hver eneste lille piksel har sin egen farge- og lyskilde, hvilket gjør det mulig å oppnå en helt overlegen kontrast. TV-en kan i prinsippet ha full lysstyrke på deler av skjermoverflaten, mens en annen del er helt fullstendig slukket. Noe slik er nesten umulig å oppnå med LCD: Selv om de dyreste LCD-skjermene med LED-baklys kan tilby en viss grad av lokal lysstyring, er de som regel begrenset til 4-500 individuelle soner med lys, mens OLED kan være nøyaktig ned til pikselnivå.
Betraktningsvinkelen er et annet poeng: På grunn av den lagvise oppbygningen vil bildet fra en LCD-skjerm bli merkbart blassere sett fra siden, mens OLED-bevarer bildet nesten uansett vinkel. Slike egenskaper er lett vanedannende, og har man først blitt vant til OLED, vil det være vanskelig å gå tilbake til LCD!
Så hvorfor har ikke OLED «tatt av» enda – og hvis teknikken virkelig er så overlegen, hvorfor har ikke flere produsenter tatt den i bruk? Svaret har naturligvis med pris å gjøre. Produksjonen preges fortsatt av høye feilrater og relativt lavt produksjonsvolum, som igjen betyr høyere priser ut til sluttkunden. Derfor vil det ta noen år enda før prisene kan betraktes som «folkelige». Vil du ha den råeste bildekvaliteten, må du være villig til å betale hva det koster!
LG OLED65E6
Slik er det også med OLED65E6, LGs første OLED-modell for 2016. 65-tommeren kan bli din for den nette sum av 70.000 kroner (veil.)! Da får du til gjengjeld en av de mest avanserte TV-ene på markedet.
LG-skjermen er i likhet med fjorårets flaggskip, utstyrt med et OLED-panel med Ultra-HD oppløsning (3840 x 2160). Den største nyheten på årets modell er støtten for HDR (High Dynamic Range) videoinnhold, som innebærer større kontrast, høyere lysstyrke og bredere fargespekter. 65E6 har også fått en ny versjon av brukergrensesnittet WebOS (3.0), ny fjernkontroll og ikke minst – et lekkert nytt designspråk.
Design
Det skal godt gjøres å lage en TV mye tynnere enn det LG har fått til her. Den er ikke mer enn 4 millimeter tykk over store deler av skjermen. I stedet for å lage en tradisjonell ramme rundt TV-en, har LG lagt OLED-panelet direkte ovenpå en tynn glassplate (såkalt Picture-On-Glass). Deretter har de fått til en lekker avslutning ved å legge høyttalerne i en integrert lydplanke helt nederst, som flukter perfekt med fronten på TV-skjermen. Deretter festes sokkelen i bunn av denne lydplanken. Absolutt et lekkert stykke industridesign!
TV-en er tynn og lekker, men har til gjengjeld en litt klønete plassering av HDMI kontaktene. De sitter så langt ut til siden at HDMI-ledningene lett vil kunne stikke synlig ut. Her kan vinklede kontakter være et alternativ, men dette vil igjen gjøre veggmontering mer komplisert. Høyttaleren stikker også litt ut på baksiden, og hindrer plassering helt tett mot på veggen. LG mener åpenbart at denne TV-en bør stå fremme!
Brukervennlighet og finesser
LGs WebOS brukergrensesnitt er nå ute i tredje versjon, men oppbygningen er stort sett den samme som før. Menysystemet styres ved hjelp av pekefjernkontrollen Magic Remote, og er sortert etter kortstokk-prinsippet hvor man enkelt kan bla gjennom ulike typer innhold. Du kan også velge å stokke om rekkefølgen og la de mest brukte tjenestene (f.eks. Netflix) ligge først i rekken. Systemet er lett å bli fortrolig med, og rangerer fortsatt som et av de mest brukervennlige på markedet, kun slått av Samsung og deres lynraske Tizen-grensesnitt.
Bildekvalitet
Lekker design og brukervennlighet er vel og bra, men de fleste som sikler på denne TV-en gjør det nok for bildekvalitetens skyld. Og her viser LG med en gang hvem som er kongen på haugen: Bedre bilde har vi rett og slett aldri sett!
Det er allerede opplest og vedtatt at OLED har kontrast og svartnivå som sine store styrker. I fjor fikk vi se denne teknikken kombinert med Ultra-HD oppløsning, som ga ytterligere forbedringer og mer realisme. Årets modell hever nivået i enda større grad: Med ekte HDR videomateriale får vi endelig se hva OLED er i stand til!
Vi hadde en Ultra-HD Blu-ray spiller for hånden, og fikk anledning til å sjekke ut en rekke HDR-titler på LG-skjermen. Filmer som The Revenant med Leonardo DiCaprio er spilt inn i ekte 4K-kvalitet, og det ser regelrett magisk ut: Åpningsscenen hvor indianerne angriper leiren blir et fyrverkeri av detaljer, action og sollys.
LG-skjermen greier å hente ut langt flere detaljer enn vi tidligere har sett, selv med høyt kapable LCD-skjermer som Panasonic 65DX900E og Sony 65XD9305. Både terrenget, vannet og de mørke trærne kommer tydelig frem, det samme gjør jegernes værbitte og skjeggete fjes. Alt bidrar til å gjøre det blodige dramaet som utspiller seg enda mer virkelighetstro. OLED-skjermens evne til å variere kontrasten fra scene til scene, uten noen sjenerende bieffekter fra baklyset, gir en fantastisk dybde og realisme. Bildet fra LCD-skjermene blir til sammenligning litt flatere og mindre «levende».
OLED vs. LCD
HDR er den store snakkisen på TV-fronten i år, og spørsmålet «alle» stiller seg er hvilken type TV som egner seg best til det nye formatet. Er det LCD med sin overlegne lysstyrke, eller er det OLED med sitt bekmørke svartnivå og brede kontrastområde? Med LG 65E6 og tidligere testvinner Sony 65XD9305 side om side, ville vi å prøve å finne ut hvor landet lå!
Det ble i grunn ingen store overraskelser: Den ellers så fortreffelige Sony-skjermen blir fullstendig gruset av LG på områder som svartnivå og dybde. Hver gang Marco Polo, Kublai Khan eller noen av hans undersåtter befinner seg i mørke omgivelser (og det gjør de ofte!), blir LCD-bildet grått og blast, mens OLED-skjermen bevarer et kullsvart og dybdeskarpt bilde. Det blir nesten som forskjellen på 2D og 3D etter vår mening.
LCD-skjermen har imidlertid noen fordeler i scener med mye lys. Sony-skjermen er en skikkelig lyskanon, og smeller virkelig til på flammer og andre lyse objekter. Sollyset mellom trærne i The Revenant er et godt eksempel: Her er LCD-skjermen så lys at vi nesten må ta frem solbrillene, mens det er merkbart mindre futt i OLED-skjermen.
Selv om LG 65E6 klarer OLED-kravene til HDR (540 nit), er det fortsatt en lang vei opp til 1000 nit som er kravet til LCD. Etter å ha sett en del filmtitler må vi innrømme at dette ekstra kraftige lyset er en viktig del av HDR-effekten. Ikke nødvendigvis viktigere enn tradisjonelle kvaliteter som svartnivå og kontrast, men viktig nok til at vi gjerne skulle i pose og sekk. Dessverre er det ennå ikke mulig å få «det beste fra begge verdener» ennå, all den tid OLED-panelene har en begrenset lysstyrke på panelet.
Dolby Vision
65E6 er en sertifisert Ultra HD Premium TV, hvilket betyr at den møter kravene til å vise HDR-video og UHD Blu-ray fra sin beste side. LG-skjermen utmerker seg i tillegg med å støtte Dolby Vision, som er Dolbys egen HDR-standard. Til forskjell fra vanlig HDR er Dolby Vision et mer lukket system som krever samsvar hele veien fra mastring til kilde og fremviser, inkludert lisensiert hardware i apparatet. LG er foreløpig den eneste produsenten som tilbyr Dolby Vision her til lands, mens Samsung og de andre produsentene holder seg til den åpne HDR10 standarden.
Dolby Vision kan i teorien være en verdifull finesse. En videostrøm kodet i Dolby Vision inneholder nemlig dynamiske metadata, som forteller skjermen nøyaktig hvordan den skal variere lysstyrke fra scene til scene. Dette i motsetning til HDR10 som fastsetter et mer statisk kontrastforhold. Netflix støtter begge standarder, men har vist en forkjærlighet for Dolbys versjon. Hvis TV-en din er kompatibel (hvilket LGen er) vil du automatisk bli servert Dolby Vision-strømmen.
På grunn av denne automatikken har vi ikke vært i stand til å sammenligne Dolby Vision mot vanlig HDR på samme TV. Vi har imidlertid sett Marco Polo nok ganger nå til å slå fast at bildene ser virkelig lekre ut via LG 65E6! Det er spesielt forskjell i de mørke partiene, hvor LG-skjermen greier å grave frem flere detaljer. Vi opplever litt større forskjell i bildedynamikk fra scene til scene, enn vi hittil har sett med vanlig HDR. Dog er det vanskelig å fastslå om dette er takket være Dolby Vision eller OLED i seg selv.
Kalibrering av LG OLED65E6V
En gledelig nyhet for oss som kalibrerer er at LG har endret den Blenda-hvite menyskjermen til en mer behagelig grå bakgrunn. De har også hørt vår bønn om å gi mer praktisk tilgang til en del avanserte innstillinger.
Vi koblet opp LG-skjermen med vårt faste måleutstyr (Calman5 programvare og Klein K-10 lysmåler). Det første vi ville sjekke var om LG holder det de lover på lysstyrke. Og ganske riktig: Med et hvitt vindu på 10% av skjermen greier LG å levere 610 nits, som er vel innenfor HDR-kravet. Lysstyrken synker imidlertid ganske betraktelig etter hvert som det hvite arealet øker: 495 nit ved 18%, 400 nit ved 25%, og ned til ca 150 nit med hvitt over hele skjermoverflaten. Derfor vil man kunne oppleve at LG-skjermen har litt lite å «gå på» i scener med mye lys, slik som ski, slalåm eller andre snøhvite aktiviteter.
LG har tydeligvis økt lysstyrken så mye de mener er forsvarlig, men det er ikke helt uten bivirkninger. Tidligere testede OLED-skjermer har hatt et problem med at statiske lyse objekter, slik som kanallogoer, menyer og lignende «henger igjen» en stund etter at bildet har skiftet. Dette er også noe vi ser på 65E6V. Omrisset av de lyse testbildene våre kan skimtes en god stund etterpå, og det samme gjelder LGs egne menyknapper. Det er verdt å merke seg at LG-skjermene har fått en egen meny kalt «fjerning av panelstøy». Denne inneholder noen verktøy inkludert en skjermvask, som visker ut ujevnhetene. Man kan trekke slutningen at LG, selv om de ikke vil være kjent med ord som innbrenning, i alle fall har tatt noen grep for å motvirke dette.
LG-skjermen kompenserer selvsagt ved slippe ut veldig lite lys når det ikke skal være der! Panelet er fullstendig slukket i svart, noe som gir en helt overlegen kontrast.
LG har tydeligvis også gjort noe med bildebehandlingen siden sist, for vi måler tydelige forbedringer i både farger og gråskala. Når sant skal sies, er målingene eksepsjonelt gode allerede før kalibrering. Gjennomsnittlig Delta-avvik, som forteller oss hvor mye bildet avviker fra standarden (alt under 3 er godkjent) ble målt til henholdsvis 2,2 og 0,8 før og etter kalibrering, hvilket er ny rekord. Vi trengte bare gjøre noen små justeringer i fargeintensiteten for å gå fra knallbra til perfekt, snor-rett gråskala og fargebalanse. Bra jobba av LG!
Lydkvalitet
OLED65E6V kommer med en innebygd lydplanke laget i samarbeid med Harman/Kardon. Fordelen med denne løsningen kontra mange andre TV-er er at høyttalerne da vender rett forover, noe som gir mer direkte, mindre diffus lyd. LG-systemet gjør en god jobb med det mest av TV-innhold, og utmerker seg med klar og tydelig stemmegjengivelse. Det er også nok bassfylde her til å skape litt liv når det er actionfilm eller musikk på menyen. Det blir ingen match for de beste separate lydplankene, men klart godkjent som innebygde TV-høyttalere.
Konklusjon
Det hersker ingen tvil om at OLED er fremtidens bildeteknologi. LGs OLED-skjermer har lenge representert det ypperste av bildekvalitet, og ut fra det vi har sett så langt i år, er det ingen om kan vippe dem av tronen enda – selv ikke blodtrimmede LCD-skjermer med HDR. At prisene er stive er ingen hemmelighet, og det må være opp til den enkelte å vurdere om det er verdt å betale opp mot dobbel pris av en LCD. Om prisen av 65E6V blir for stiv, kan det være verdt å vite at LG har to rimeligere modellserier (B6 og C6) på vei!
