: System Audio Pandion 50

System Audio, som er stiftet av Ole Witthøft, har siden 1984 produsert høyttalere, og produktene deres selges i mer enn 40 land. I 2012 snudde System Audio om på designprosessen, og inviterte alle interesserte til å være med. Resultatet ble kompakthøyttaleren Pandion 2, oppkalt etter fiskeørnen Pandion Haliaetus. 110 ingeniører deltok frivillig i utviklingsarbeidet.

System Audio Pandion 50, som er ørnefamiliens nyeste medlem, er selskapets absolutt – og med stor margin – mest ambisiøse konstruksjon til nå. En velvoksen gulvmodell med en pris og et omfang som plasserer den i high-end-klassen.

Selv om vi har med en gulvhøyttaler i det tunge sjiktet å gjøre, fraviker ikke System Audio sin mangeårige tradisjon med å bruke små bassenheter i slanke kabinetter. Som i de øvrige Pandion-modellene er bassen på 5″, men her brukes det totalt fire stykker. De to nederste spiller kun med opp til 600 Hz, mens de to andre, som er plassert over og under diskanten, går opp til 2000 Hz. Noe som populært betegnes som et 2,5-veis system. Diskanten er en spesialutgave av «Revelator» 28 mm-domen.

Kontrollert spredning

Ved å bruke mange små enheter i stedet for en stor, oppnår man en raskere impulsgjengivelse, da små enheter med kraftige magneter er raskere enn store, tunge bassenheter. En annen fordel er at det blir mulig å kontrollere spredningen. Pandion 50 har svært liten vertikal spredning – og dermed færre problemer med refleksjoner fra gulv og tak.

Kabinettet er kun en anelse høyere enn lillebror Pandion 30, men både bredere og dypere for å få volum nok til en dyp bassgjengivelse, tross det mye større membranarealet.

Som man kan forvente av en høyttaler i high-end-klassen, er finishen i topp. Det pent avrundede kabinettet fås i høyglanslakkert valnøttefiner, pianosvart eller WAF-vennlig satenghvitt. Terminalene bak er også en klasse mer luksuriøse enn på Pandion 30.

En stor, liten høyttaler

Pandion 50 er en videreutvikling av toveishøyttaleren Pandion 2. Ønsket har vært å få de gode sidene fra den lille høyttaleren, bare i en langt større skala:

«Når det handler om musikalitet, umiddelbarhet og klarhet, er vi på mange måter forelsket i den kompakte høyttaleren, som smidig leverer musikken på en underholdende og levende måte. Det ønsker vi ikke å sette over styr når vi hever ambisjonsnivået, som er tilfellet med Pandion 50. Den er et uttrykk for drømmen om å ta en liten velbygd høyttaler og legge til kravet om kjellerdyp bass, stor dynamikk, lett tilpassing til lytterommet, og høyt, høyt lydtrykk», sier Ole Witthøft, grunnleggeren av og direktør for System Audio.

Med ryggen mot veggen

Å få et par høyttalere i tungvektsklassen inn i stuen er vanligvis en stor oppgave, som omfatter å gi avkall på en del av gulvarealet når høyttalerne skal plasseres ideelt. Pandion 50 er lettere å innlosjere enn de fleste, da den kan plasseres tett inntil veggen, og heller ikke krever en skarp vinkling inn mot lytteposisjonen (toe-in). Ifølge System Audio låter høyttaleren faktisk best når den står 10 til 35 cm fra bakveggen og spiller rett ut i rommet. Altså akkurat der hvor de fleste bedre halvdeler vil foreslå. Vi har naturligvis testet den på begge plasseringer (og mange imellom), men kan bekrefte at den i hvert fall i vårt norske lytterom, fungerte best med ryggen mot veggen og blikket festet rett frem.

Anvendt makt

«Det er altså ingen pyntegjenstander, og du kan godt gi dem litt juling. De tåler det godt!». Det var beskjeden da Ole Witthøft leverte settet til oss. Og det har han rett i. Pandion 50 er forholdsvis følsom (90 dB v. 1 W), så den kan i prinsippet drives av små forsterkere. Men den har ikke noe imot å bli hektet på et veritabelt kraftverk.

Koblet til den 2 x 150 W kraftige NAD C388 spilte Pandion 50 både pent og høyt, og med mange detaljer. Bunnen feilte det heller ikke noe. Men da det kom en Gato Audio DSI-400S 2 x 400 W integrert klasse D-forsterker inn døren, fikk pipen en annen lyd. Det handler ikke om å spille høyt – ingen av forsterkerne ble kjørt til grensen – men om kontroll. Med 400 W i ryggen var det bare mer trøkk i bassen, og hele lydbildet ble større. Ok, at det ikke bare er et kraftverk, men en high-end-forsterker til over 40.000 kroner, hjalp selvfølgelig også en del. Det handler jo ikke bare om muskler. Men muskler må altså til hvis man skal få fullt utbytte av høyttaleren.

Store forhold

Plassert mot veggen, og med den rette forsterkeren koblet til Pandion 50, får man et lydbilde som matcher så vel høyttalerens dimensjoner som dens ambisjoner. Scenen brer seg lang ut på begge sider av høyttalerne, og dypt inn bak dem. Høyde mangler det heller ikke.

En av testklassikerne er albumet Jazz at the Pawnshop, et liveopptak fra jazzvertshuset Stampen i Stockholm. Her ble vibrafon, klarinett og saksofon gjengitt levende og nært i rommet – alt mens snakken gikk lystig ved bordene bak høyttalerne.

En god test av impulsgjengivelse og bass er Time Be Time fra albumet Middle Passage av Jonas Hellborg og Ginger Baker. Nummeret demonstrerer også viktigheten av å ha rikelig med effekt. Med en god, kraftig forsterker (som NAD C388 og Denon PMA-1600NE) låter det mektig og imponerende. Men med 400 W i ryggen eier Pandion 50 rommet. Ved samme moderate lydstyrke, vel å merke.

Pandion 50 er vanligvis et behagelig selskap, og den er også med på en morsom kveld. Men det betyr ikke at den er ettergivende. Det er lett å høre forskjell på riktig gode opptak, og et som så vidt går an. Derfor måtte en av de testlåtene jeg har brukt lenge, Boat on the River med Styx, strykes av listen. Selv om det er mengder av deilige mandolin- og perkusjonsdetaljer, faller låten gjennom på grunn av dårlig produksjon. Det krever bare en virkelig avslørende høyttaler til å avsløre det.

Når vi er oppe i denne prisklassen, kan man forvente mye. Og de konkurrentene som finnes, er også meget kvalifiserte. Det gjelder for eksempel Focal Sopra No. 2, som med sin berylliumdiskant og ekstremt forvrengingsfattige mellomtone er nådeløst knivskarp. Her stikkes virkelig ikke noe under stolen. Til gjengjeld scorer den ikke på nær så høyt på «fottrampe-skalaen».

En konkurrent er også den avslappede og homogene Dali Epicon 8, hvor musikknytelsen er i høysetet. Den skreller til gjengjeld ikke i samme grad glansen av gamle yndlingsnumre.

Konklusjon

Med Pandion 50 har System Audio beveget seg opp i det mest eksklusive sjiktet av høyttalermarkedet: high-end-segmentet. Her er konkurransen like hard som prisen er høy, og stykktallet er lavt. Og til samme pris kan man kjøpe like luksuriøse toppmodeller fra en lang rekke produsenter i inn- og utland.

Valget er til slutt ditt, og hvis det er et problem, er det et positivt problem. For lydkvaliteten er himmelsk. Hvis du har 140.000 kroner på budsjettet til høyttalerkjøp, bør du definitivt ta Pandion 50 med i betraktningen. Den bevarer den umiddelbare spillestilen fra familiens mindre medlemmer, men med all pondusen som hører til et par høyttalere i det velvoksne sjiktet av high-end. Og selv om du kan ta deg selv i å bevege deg til rytmene, kan den skille klinten fra hveten. At den er skandinavisk og har en interessant historie, og til og med er plasseringsvennlig, skader heller ikke.