Selv om den danske high-end-prosenten Gato Audio bare har få ansette, leverer de et komplett utvalg av utstyr – fra CD-spillere, over forsterkere til høyttalere. Og i tillegg eksporterer de til fire kontinenter.
Uten å fornærme flertallet av high-end-produsenter unødvendig mye, kan man si at Gatos produkter avviker fra normen i bransjen. Både når det gjelder størrelse, vekt og antall knivskarpe kanter.
”Vi mener at high-end gjerne kan være pent og passe inn i innredningen”, sier Frederik Johansen, som er direktør i Gato Audio.
All Gatos elektronikk leveres i det samme kompakte og smale aluminiumskabinettet. Kabinettet er svakt åttetallsformet, med avrundede sider og lett buet topp og bunn. Topplaten på alle produktene fås i tre høyglansfinisher: sort, hvit og valnøttefiner.
Det gjelder også Gato DIA-400S, som er selskapets kraftigste integrerte forsterker. Med sitt blankpolerte ytre og de organiske formene kan den minne om en lifestyle-elektronikk i ekstra lekker finish. Men under innpakningen gjemmer det seg skjulte krefter. Effektdelen er oppgitt til å levere 2 x 400 W i åtte ohm – og to ganger åtte hundre watt i fire ohms belastning! Det er effekt i proffklassen, men til stuebruk. Fronten domineres av en kjempestor sentrumsplassert volumkontroll og to displayer på hver side som forteller om lydstyrke, samplefrekvens og valg av innganger. To trykknapper for å velge inngang og slå på forsterkere, hvis man da ikke velger å gjøre alt fra fjernkontrollen.
Baksiden av DIA-400S er godt utstyrt: tre par analoge innganger og tre digitale, samt en antenne til Bluetooth-mottak. Det er selvfølgelig også et par solide høyttalerterminaler til å transportere all effekten videre. Samt linjeutganger, hvis forsterkeren brukes som DAC.
Ved siden av den kraftige effektdelen (Gato selger også en ren effektforsterker på 4 x 400 W) inneholder DIA-400S nemlig også en balansert DAC, bygget over Burr-Brown PCM1794 D/A konverter-chipen. Alle digitalsignaler samples opp til 24-bit/192 kHz-oppløsning før de behandles videre. Velger man trådløs lyd via Bluetooth, er det, selvfølgelig, støtte for aptX-protokollen som gir tett på CD-kvalitet.
Lyden av DIA-400S
Man pleier å si at makt korrumperer, men det er ikke tilfellet her. Lyden av DIA-400S er minst like finkornet som på en mindre effekttung forsterker.
Overfladisk sett kan man si at Gato-en har samme kjennetegn som flertallet av gode klasse-D forsterkere, nemlig fraværet av kjennetegn. Ingen toneområder skiller seg ut, og lyden er verken varm eller kald – bare nøytral og ren.
Graver man et spadetak videre, tegner det seg et bilde av en forsterker som er lett å lytte til. Den legger ikke fingrene imellom når det gjelder å kjenne forskjell på et godt og et mindre vellykket opptak. Men den gjør heller ikke et så stort nummer ut av det at det blir plagsomt å lytte til det som inntil da kanskje var en favorittlåt. Det er bare tydelig å høre forskjellen når et virkelig godt opptak kommer på banen, og detaljene velter frem.
Dobbelt så høyt som 40 W
400 watt lyder som en avsindig mengde effekt, noe det da også er, og senker man høyttalernes impedans til fire ohm, leverer Gato-en dobbelt så avsindig mye. På den andre siden må man huske at høresansen ikke er lineær, men logaritmisk. En fordobling av den subjektivt opplevde lydstyrken krever derfor en tidobling av effekten. Så hvis du sitter med en 40 W forsterker, og ønsker å kunne spille dobbelt så høyt, må din nye forsterker være på minst 400 W! Og det handler for øvrig ikke bare om å spille høyt, men om å ha rå styrke til å styre høyttalerne. Og her er Gato DIA-400S på hjemmebane.
Forsterkeren ble koblet til et par System Audio Pandion 50 høyttalere. De har en ganske høy følsomhet på 90 dB, men er strømkrevende. De kan godt drives av en 70 W forsterker som Denon PMA-1600NE, men de legger først for alvor fra land når det kommer en virkelig kraftig forsterker forbi. Strømforsyningen i DIA-400S kan levere 1,6 kilowatt, og det utgjør en kjempeforskjell. Det handler ikke bare om å spille dundrende høyt (det kan man også!), men om autoritet og impulsvillighet.
En låt som Time be Time fra Middle Passage med Jonas Hellborg og Ginger Baker har en ekstremt fengende rytmeseksjon. Men først med Gato-en bak kommer den til sin rett på Pandion 50-ene. Da låter det til gjengjeld også stort.
Klassikeren I’m Confessin fra Jazz at the Pawnshop gjengis dynamisk og levende. Vibrafonen står virkelig i stua, og det velkjente småsnakket og klirringen med glass foregår like borte i hjørnet. Og når det åpnes opp for rytmeseksjonen på Peter Gabriels The Rythm of the Heat, fjernes bakveggen inn til en verden av puls, og vi er i den afrikanske natten med psykologen Carl Jung.
Clash of the Titans
I kraft av dens ekstreme effekter, er det vanskelig å finne noe å sammenligne DIA-400S direkte med. Det finnes high-end forsterkere i samme effektklasse, men de fleste koster veldig mye mer. Det gjelder for eksempel Gryphon Diablo 300 og Devialet D400, som begge koster omkring det tredobbelte av DIA-400S. Det prismessig nærmeste er nok Marantz splitter nye referanseforsterker PM-10, som i runde tall koster halvannen gang så mye som Gato-en, og som dessuten er uten innebygget DAC. Marantz PM-10 ankom mot slutten av testperioden, og vi fikk da anledning til å sette de to 400-watterne opp mot hverandre. Begge låter rett og slett formidabelt godt. Så godt at det ikke er noen grunn til å heve øyenbrynet over prisen (selv om den er uoverkommelig for de fleste av oss).
Gato DIA-400S har en lyd som tross den gode tonebalansen, heller litt mot det varme. Den går til oppgaven med engasjement, og tegner en akustisk scene tett på høyttalerne og lytteren. Det er ikke slik at man savner romdetaljer, men nærhet og drive er i høysetet. Og det hele skjer selvfølgelig på et meget høyt nivå. Det er alle detaljer i form av leppelyder, perkusjon og strykerharpiks som man kan ønske seg. Men hovedinntrykket er behagelig og rundt – som kabinettet.
Den dobbelt så store og tunge Marantz PM-10 er umiddelbart mer distansert i lyden. Musikerne flokkes ikke på samme måte foran høyttalerne. Men jøye meg, til gjengjeld skjer det mye bak!
Felles for begge er imidlertid opplevelsen av kontroll på tingene. Det kan virke bisart å ha så mye effekt til overs, når man verken vil fylle en idrettshall eller har høyttalerne som kan tåle så mye effekt. Men bare inntil man opplever at musikken våkner til live. Da gir det plutselig mening.
Konklusjon
Gato Audio DIA-400S er en annerledes forsterker med noen forfriskende ideer, både i designen og i elektronikken. Med sin nesten uuttømmelige rå styrke kan den sparke liv i selv de tyngste høyttalerne. Og det gjør den uten på noe tidspunkt å virke presset eller miste overblikket. Så hvis du har tungt drevne høyttalere, og liker å høre yndlingsmusikken din ved øredøvende lydtrykk, kan den lett bli det eneste valget på nåværende tidspunkt. Den koster fryktelig mange penger, men det er valuta for dem alle. Og når man tenker på at du både får et kraftverk av en effektforsterker, en kontrollforsterker og en høyklasse DAC, er den når alt kommer til alt faktisk rimelig.
