test: Monitor Audio Silver 8

Noen av mine største musikkopplevelser har vært med høyttalere fra Monitor Audio. Alt fra de rimeligste til de dyreste modellene har overbevist med et lydbilde som nesten er umulig å mislike. Kort fortalt går det i å optimalisere balansen mellom dynamikk og oppløsning, slik at man både får med seg takten og rytmen i musikken, samtidig som tonene klinger deilig ut. Kombiner dette med en nokså enkel last for selv en middelmådig forsterker, og det er lett å få høyttalere fra Monitor Audio til å låte bra, uansett hvilken musikkstil du foretrekker.

Keramikkbelegg

Råvarene er en viktig del i å trylle frem den gode lyden. Monitor Audio har lenge sverget til høyttalermembraner av en spesiell legering av magnesium og aluminium, belagt med keramikk for å gjøre dem ekstra stive. Stivhet betyr i denne forbindelse mindre forvrengning, og dermed en renere musikkgjengivelse. På et tidspunkt fant de ut at man ved å lage bulker i membranene gjorde dem enda stivere, med det resultat at man kunne gjøre dem tynnere. Ikke for å være gjerrige på materialene, men snarere for å få ned egenvekten, slik at membranene er lettere å skyve ut og inn.

 

Resultatet er økt akselerasjon og dermed bedre transientrespons. Et hardt skarptrommeslag vil med en treg høyttaler låte flatt og livløst, mens en rask høyttaler får frem snerten. Dynamikk er meget viktig for opplevelsen av liv i lydbildet, og da er lette membraner en forutsetning. Bulkede elementer (Monitor Audio kaller det RST: Rigid Surface Technology) var tidligere reservert de dyrere Gold- og Platinum-seriene, men har nå også kommet til Silver-serien.

Diskanten er av samme keramikkbelagte materiale som bass- og mellomtoneenhetene, men i tillegg anodisert for å gi en ekstra robusthet i de høye frekvensene. Derav gullfargen.

Tradisjonell utforming

Ellers er selve høyttalerutformingen ganske så tradisjonell, med firkantede kabinetter og en medfølgende aluminiumsokkel man kan montere i bunnen, som senker tyngdepunktet og gjør høyttalerne vanskeligere å tippe over. Spesielt viktig om man har små barn som krabber rundt!

Men at utformingen er tradisjonell, betyr ikke at høyttalerne ikke er lekre å se på. Finishen er upåklagelig, selv i noe så «kjedelig» som svart ask, som vårt eksemplar av Silver 8 kom i. En nydelig slipejobb med avrundede kanter, og med de hvite membranene som bryter opp. Lekkert, og det er for meg betryggende at folk fortsatt tør å lage høyttalere som nettopp ser ut som høyttalere.

Rocker brakka

Vi har vært borti større høyttalere til prisen. Det er snart glemt, for med Hegel H160 (22.000 kr) som kraftverk og litt god, gammaldags hip-hop som drivstoff, blir det fort liv i heimen. Ta for eksempel Sowhatusayin av South Central Cartel fra det fantastiske soundtracket til hip-hop-dokumentaren «The Show» fra 1995. Den steintøffe basslinja i kombinasjon med den hardtslående basstromma låter tøffere og fetere på høyt lydnivå enn de fleste av nåtidens utgivelser, fordi den ikke er skvist sammen for å låte høyere, men snarere puster (dette på grunn av lydnivåkrigen). Og Silver 8 får det hele frem. Bassområdet låter både tøft og fyldig, samtidig henger høyttalerne meget raskt med i svingene. Kantslaget på skarptromma smeller hardt, men forsvinner like raskt som det kom og dermed oppfattes som meget «gjennomsiktig». Det hele låter svært detaljert i overtoneområdet, uten at det blir krast. En slik luftighet kombinert med fraspark i bassen gir assosiasjoner til langt dyrere høyttalere.

Akustisk musikk

Over til roligere musikk, nærmere bestemt Darling Wests Vinyl and a Heartache. En flott countryvisesang, med deilige strengeinstrumenter som akustisk gitar, banjo og slidegitar i et herlig, varmt og luftig lydbilde. Og med den nydelige stemmen til Mari Kreken som overbeviser i sentrum av det hele. Selv om høyttalernes membraner ikke er ren keramikk tvers igjennom, låter de veldig som typisk keramiske elementer jeg har hørt før, på den måten at de er superraske til å henge med, samtidig som de ikke bryter opp i forvrengning. Hvert instrument skilles så bra fra det neste, at man kan sitte og fokusere på ett og ett instrument. Og luften i toppen kommer frem på naturligste vis, samtidig som overtonene bindes sømløst til grunntonene. Høyttalerne låter klangmessig ganske så nøytralt, men får frem fylden i mellomtonen og brystklangområdet, slik at det aldri låter kaldt eller klinisk.

Bassgitaren kommer også frem med så mye tyngde og fylde at man skulle tro høyttalerne var en god del større. Det som avslører dem er at ikke alle tonene i bassgitaren kommer like bra frem. Høyttalerne er nemlig justert med en aldri så liten pukkel i bassområdet, for å få frem tyngden og punchen. Det er ikke overdrevet på noen måte og låter ikke falskt, bare akkurat så mye at bassområdet låter engasjerende og stort.

Solistkor

Å gjengi et kor er vanskelig, da stemmene fort kan gro sammen i en grøt. Ikke her. Ta for eksempel Det norske solistkors Shall I Compare Thee to a Summer’s Day fra albumet «Telling What is Told», hvor det synges et utvalg av Shakespeares sanger. Koristene skilles godt fra hverandre, sopranene fra tenorene og barytonene fra bassene. Høyttalerne låter imponerende stort sine fysiske mål tatt i betraktning, og kirkeklangen fra Ris kirke omslutter koret. Det er naturligvis ikke like mikrodetaljert og realistisk som med high-end-høyttalere som Bowers & Wilkins 803 D3, og høyttalerne må selvsagt også se seg slått av Dynaudio Contour S3.4 Limited Edition. Men Silver 8 har faktisk mer trøkk og pågangsmot og dessuten mer sprut i diskantområdet enn Dynaudioene, uten at det oppleves som hardt. Og med en mindre forsterker setter Dynaudio på bremsen, hvor Monitor Audio Silver 8 bevarer sin spenst og løssluppenhet. For eksempel fungerer Silver 8 ganske så greit sammen med en forsterker som NAD D 7050, selv om de naturligvis ikke får frem alle klanglagene i musikken og heller ikke bevarer kontrollen ved like høyt lydnivå. Prøv den samme forsterkeren på Dynaudioene, og gjør deg klar for en aldri så liten nedtur.

Vår hittil favorittmodell i prisklassen under 20.000 kroner er Focal Aria 926. Den har mange av de samme fordelene som Silver 8. Begge er lett å drive, og begge er utsøkte allroundere. Silver 8 går dypere i bassen, men Focal er litt mer lineær i basstonene. Jeg vil mene at Silver 8 faktisk har enda bedre kontroll på dynamikken enn Aria 926, og muligens mer nyansert i overtonene. Men uten å ha Focal-høyttalerne inne til direkte sammenligning er det vanskelig å si. Det er nærmest dødt løp mellom de to. Og tar man med at Monitor Audio Silver 8 koster 3.000 kroner mindre, er de et enda bedre kjøp.

Konklusjon

Monitor Audio Silver 8 er en utsøkt høyttaler som takler alt man kaster mot den. Uansett musikkstil klarer den både å engasjere med tøffe rytmer, samtidig som den har glimrende kontroll på dynamiske skifter i musikken, og overtoneområdet er klokkeklart og henger naturlig sammen med resten av toneområdet.

Enten du liker pop og rock, eller foretrekker jazz eller til og med også klassisk, så fikser høyttalerne jobben til toppkarakter. Til og med det vanskelige bassområdet engasjerer og smeller ganske så hardt til tross for ganske moderate fysiske mål. Det jukses litt her, ved å forsterke et lite område i bassen for å gi mer punch og rytme. Noen basstoner er dermed tydeligere enn andre, men aldri overdrevent og ikke mer enn at man sjeldent tenker over det. Liker du det ikke, kan du alltids plugge igjen en port i hver høyttaler med de medfølgende putene, og dermed få en mer lineær – men da også slankere – bassgjengivelse.

Har du et større rom og ønsker den samme heftige lyden med enda litt mer punch i bassen, er det bare 3.000 kroner opp til den enda større Silver 10.