test: Jern w8000

De uvanlige Jern 14-høyttalerne tok oss med storm da vi testet dem i 2017. Ved siden av et markant utseende og et enda mer markant materialvalg i støpejern, imponerte de med et formidabelt perspektiv og renhet til prisen.

Nå er nordjyske Audioform tilbake med en ny og ikke mindre aparte høyttaler, kalt Jern w8000. En rund, flat vegghøyttaler med en diameter på 32 cm. Materialvalget er det samme, for når man holder til i et jernstøperi, bruker man selvfølgelig husets produkt, som har mange ganger bedre vibrasjonsdemping enn tre, og kan støpes i stort sett hvilken fasong man måtte ønske.

Som storebror Jern 14 er det snakk om en toveishøyttaler i lukket kabinett. Det lukkede kabinettet er dels valgt av hensyn til impulsgjengivelsen, og dels for å få en dypere (!) bass. Det siste kommer vi tilbake til.

Enhetene er begge fra Wavecor: en 22 mm domediskant og en 5,25″ bassenhet med flettet glassfibermembran. Delefilteret er 12 dB/oktav. Selv om vi er i det rimelige sjiktet, har man valgt å bruke spoler og kondensatorer fra Mundorft – «fordi de bare låter så mye bedre».

Rommet hjelper til
Mens Jern 14 krever en subwoofer, er w8000 beregnet til å klare seg uten assistanse i bunnen. Det skyldes dels et litt større kabinett, og dels veggplasseringen, som gir et betraktelig tilskudd i de nederste oktavene. Selve veggplasseringen gir et 3 dB løft, og kreativ bruk av naturlovene hjelper ytterligere til.

«Vi vet på forhånd at høyttaleren befinner seg på den ene veggen. Og vi kan forvente at en høyttaler av denne størrelsen mest sannsynlig brukes i en mindre stue. Her vil de fleste, for å utnytte plassen, velge å plassere sofaen med lytteplassen opp mot bakveggen», sier Ole Lund Christensen, som er direktør i Audioform og har designet høyttaleren.

Den plasseringen i stuen betyr at man får en såkalt room mode, altså en forsterkning av bassen på omkring 40 Hz nettopp på lytteplassen. Sammenlignet med frittstående stativhøyttalere får man takket være rommets bassforsterkning i praksis en oktav i gave.

Plasseringen av jern w8000 foregår litt annerledes enn vi er vant til. Ingen flytting rundt på gulvet. Til gjengjeld må plasseringen helst både tenkes og regnes godt gjennom før boret sette mot veggen. Heldigvis var det et sted som ga en passende bred stereotrekant med en lytteplass ved bakveggen. Produsenten anbefaler en plassering litt over hodehøyde. Hos oss passet det med sentrum 120 cm over gulvet. Høyttaleren henges opp med en enkelt skrue i et beslag på baksiden. Skruen må helst være med skrått eller linseformet hode, så tyngdekraften presser høyttaleren fastere inn mot veggen.

Det å plassere en høyttaler på veggen er på ingen måte en automatisk snarvei til hi-fi-himmelen. For det første slår den an alle rommets resonanser, noe som gjør det svært vanskelig å styre bassgjengivelsen. For det andre er plasseringen påvirkelig av lydspredningen, og vegghøyttalere har ofte problemer med dybdeperspektivet. At det går bra for Jern w8000, skyldes de valgene som er tatt med hensyn til designen. Og man må sitte kloss inntil bakveggen for å oppnå den ønskede effekten. Her hjelper det for øvrig hvis bakveggen har en forholdsvis god akustisk demping. I mitt tilfelle er den dekket av bøker, som begrenser refleksjonene.

Resonansfrie kakebokser
Jern w8000 ligner to sorte kakebokser på veggen. Men selv om jeg kjenner forgjengerens kvaliteter, var det likevel en av de «dette var søren meg flott»-opplevelsene som gjør det både artig og vanskelig å være hi-fi-tester.

For det første låter de stort. Orkesterverk fyller hele veggen, og gir en overveldende følelse av å ha hele Wienerfilharmonikerne stående i stuen, fra vegg til vegg og fra gulv til tak.

De fleste høyttalerprodusenter gjør en stor innsats for å gjøre sine høyttalere så fri for fargede kabinettvibrasjoner som mulig. Men så er det de få virkelig lyddøde høyttalerne, som Q Acoustics Concept 500, Jern 14 – og nå også Jern w8000. Det å være fri for den dempede murringen fra kabinettflatene gir stemmer en spesiell naturlighet. Enten det gjelder rap på Right Hand Man fra Hamilton eller en sped Sinead O’Connor på Scarlet Ribbons.

Benyttet fysikk
Sist, men ikke minst er det bassen. Montert etter produsentens anvisninger er det all den bassen man kan ønske seg. No Sanctuary Here med Chris Jones låter fett og solid, og selve bassdreperen Limit to Your Love med James Baker, slipper de helskinnet fra. Men selv om man har benyttet fysikken, virker det nesten naturstridig å oppleve to femtommers enheter som spiller bass på den måten! Det er ikke nødvendig med en subwoofer, og det ville være vanskelig å finne en med så tørr gjengivelse.

Men selvfølgelig har w8000 sine begrensninger: For det første krever de en del effekt. Anbefalingen sier 15 til 150 W, men det måtte skrues godt opp på den 180 W tunge NAD M32 for å få dem i gang. Dybdeperspektivet er ikke så stort og dypt som på Elipson Prestige Facet 8B, som koster det samme. Så i stedet for et vindu til konsertsalen får man mer en fornemmelse av å ha bandet stående foran høyttalerne i stuen. Og mens lyden er forbilledlig fri for resonanser, kunne nyanseringen – i en ideell verden – godt ha vært høyere. Men da er vi langt fra denne prisklassen. Jern 14 finnes i flere prisvarianter. Det kunne vært spennende å høre samme kabinett med mer sofistikerte høyttalerenheter om bord.

Konklusjon
Vegghøyttalere er en sjelden vare, og høyttalere i så ekstreme materialer som smijern er enda mer sjelden. Designen på Jern w8000 kan diskuteres, selv om vi på den andre siden synes at det ville være synd å gjemme høyttaleren vekk bak en stoffstrømpe. Lydmessig har vi imidlertid å gjøre med en høyttaler det er få av. De små metallboksene spiller opp rommet slik at man må knipe seg i armen. Og det i en kvalitet og til en pris så man tror at man fortsatt drømmer. De har derfor våre beste anbefalinger.