: Elipson Prestige Facet 8B

Ut fra navnet skulle man forvente en 8-tommers bass, men den er kun 6,5″. Diskanten er en 1″ silkedome.

Kabinettet er for øvrig nydelig og lekkert, med avrundede former. Bassen er forsynt med en aluminiumsfaseplugg, og biwiring-terminalene på baksiden virker solide. Det hele oser av lekker byggekvalitet i forhold til prisen. Kabinettet er bygget av 18 mm MDF-plate med indre avstivninger. Noe som burde være mer enn rikelig størrelsen tatt i betraktning. En artig detalj er en ekstra bunnplate som skrus på undersiden av høyttalerne som en fot. Man unngår da at bunnen av kabinettet blir risset opp av oppadvendte spikes på stativet.

Fransk nøysomhet
Med en nominell impedans på 6 ohm og en følsomhet på 91 dB burde Elipson Prestige Facet 8B være en forholdsvis lett oppgave for de fleste forsterkere. Faktisk vil den få mer enn dobbelt så mye ut av de fleste forsterkere når man sammenligner med de 8 ohms høyttalere med følsomhet på 87–88 dB, som vi oftest får inn til test. Høyttaleren tåler samtidig opp til 85 watt. Så det er klart til fest fra de små franskmennenes side.

Lyden av Facet 8B
Vi blir noen ganger beskyldt for bare å teste utstyr ingen har råd til. Det er langt fra sant, men det er i hvert fall slett ikke tilfellet med Elipson Facet 8B. Ut fra utseendet å dømme kunne den godt ha kostet det dobbelte. Og lydmessig kunne man også forledes til å tro at prislappen gjaldt stykkpris. Spesielt ved første ørekast, hvor den imponerer med sine store armbevegelser.

Facet 8B er nok design, men den er ikke en pyntegjenstand som bare skal se godt ut og levere bakgrunnsmusikk. Til det gir den altfor mye oppmerksomhet til seg selv.

Det første man bemerker er et stort lydbilde, hvor musikken kommer fra et rom som ligger langt utenfor og bak høyttalerne. Man får en ganske overbevisende illusjon av å lytte inn i de rom hvor musikken ble tatt opp. Det er den salgs finesser som hi-fi-testerne hygger seg med å legge merke til på det førnevnte altfor dyre utstyret. Men her kan man altså få en forsmak på det til budsjettpris.

Legger man et opptak på spilleren hvor det er god romakustikk, blir endeveggen erstattet av et vindu inn til scenen. Det kan for eksempel være den mye brukte Jazz at the Pawnshop, som utmerker seg på nettopp det punktet. Men det kan også være Hanne Boels utgave av The Ballad of Lucy Jordan, eller for den saks skyld Zhao Congs Moonlight on Spring River (Dali test CD3).

På nummer med litt mer nærværende lyd får man et mer fremoverlent lydbilde, hvor det skjer likeså mye foran høyttalerne som bak. Det kan for eksempel være You Want It Darker med Leonard Cohen, hvis tørre basstemme står klart foran høyttalerne.

De store linjer
Men er Elipson Prestige Facet 8B et funn som gir ekte high-end for få penger? Nei. Den gjør noen ting veldig riktig, men trærne vokser ikke inn i himmelen.

De små franskmennene er sjarmerende og forlokkende. Men begeistringen tar noe av presisjonen. De åpner nok et vindu til opptaksrommet, men glasset er ikke så blankpolert som på (langt) dyrere høyttalere. På vokaler kan man fint fornemme deres plassering på scenen, men den enkelte sangers særpreg viskes litt ut. Det kan for eksempel høres på Right Hand Man fra Hamilton. Også i bassen er det de store linjene som tegnes opp. Det skjer til gjengjeld med en ganske tykk penn. Det er nemlig ganske mye trykk på bassen når man ser bort fra den dypeste oktav, som de små Elipson tross alt ikke makter.

Konklusjon
Elipson Facet 8B er en sjarmerende liten banditt som inviterer deg med inn på scenen og spiller opp til fest. Den har et stort og åpent lydbilde som er imponerende til prisen. Man kan godt finne høyttalere som er mer knivskarpe og presise. Men de er sjeldent et like hyggelig selskap. Og de koster så godt som alle langt mer enn Facet 8B. At høyttaleren er sparsom med effekten, er et ekstra pluss når anlegget skal settes sammen med et våkent øye på budsjettet.