: Dynaudio Xeo 4 og 6

Da Dynaudio kom med sin Xeo-serie for et par år siden var man i prinsippet først med å kunne tilby et helt anlegg med trådløse høyttalere som både var prismessig overkommelige og som også spilte virkelig bra. Ja, det er kanskje en sannhet med modifikasjoner. Den lille stativhøyttaleren Xeo 3 ble hurtig en suksess, mens det gikk betydelig tregere for gulvhøyttaleren Xeo 5. Det var Xeo 3 som tok folk med storm, den ga virkelig en fin lyd til prisen og folk likte den trådløse løsningen.

Imidlertid var flere andre firmaer i gang med lignende løsninger, og Dynaudio har etter hvert fått hard konkurranse. Derfor er det logisk at man nå har ute sin andre generasjon av Xeo-serien i butikkene. ”Vi kunne ha utviklet den første modellen over lengre tid, spesielt da kontrollboksen”, sier Morten Nielsen fra Dynaudio, ”men, da hadde vi til gjengjeld tapt forspranget vi fikk i markedet.”

Og det var et viktig forsprang. Dynaudio Xeo ble raskt referansen for både funksjonalitet, prisnivå og lyd for denne typen aktive og trådløse løsninger og Xeo 3 solgte utmerket. Derfor er det spennende å se om den nye generasjonen, og da spesielt den nye gulvmodellen, kan flytte grensepinnene ytterligere et stykke.

Hva er nytt?
Dynaudio lover at man har forbedret Xeo på flere punkter: fleksibilitet, brukervennlighet, pålitelighet og ikke minst lydkvaliteten.

Fleksibiliteten, brukervennligheten og påliteligheten handler ikke minst om den forbedrede huben, eller kontrollboksen. Den har fått en digital koaksialinngang og man kan nå oppgradere programvaren via USB-porten. Alle de tre digitale inngangen kan klare 24 bit/96 kHz. Den har fått multibåndsteknologi, noe som innebærer at den kan sende på 2.4, 5.2 og 5.8 Ghz.

Det har kommet med en Extender som kan lenke signalene videre om det er lang avstand til for eksempel høyttalere i et annet rom. Det er også blitt plass til en Link, som tar imot signalene fra Xeo hub, men har analoge og digitale utganger – du kan altså for eksempel koble den til et hi-fi anlegg i et annet rom eller lignende. Fjernkontrollen har også blitt vesentlig bedre og er nå i en mer normal størrelse sammenlignet med den tidligere ”kreditkortvarianten”. De ulike rommene eller sonene, Xeo kan betjene tre soner, identifiseres nå også med fargekodene blå, grønn og rød.

Hatten er din!
Oppå høyttalerne finner man nå et lite påbygg som ser ut litt som luftinntaket på en amerikansk muskelbil. Det diskuteres flittig om det ser bra ut eller ikke… Her kan du justere volum og on/off. Dessuten har den en indikasjon med blågrå strek for volum når man trykker på volumet på fjernkontrollen. ”Det kan man jo også høre om man vil”, mumlet en forhandler jeg snakket med som ikke var noen venn av den lille hatten på toppen.

Visuelt er det foruten hatten på toppen ikke så mye som skiller de nye modellene fra de gamle. On-knappen er flyttet til hatten og frontene sitter nå med magneter, noe som gjør at høyttalerne uten fronter gir et renere og mer harmonisk inntrykk – med eller uten hatt.

Systemet føler selv når det kommer et signal inn i kontrollboksen, slår selv over på rett inngang og begynner å spille. Det fungerer fint i praksis og enklere blir det liksom ikke. Som tidligere kan hver høyttaler stilles som venstre, høyre eller begge, og du kan stille inn tre ulike plasseringer i rommet (fritt, nær vegg, nær hjørne) via omkoblere på baksiden. Dette er ikke minst viktig for hvordan høyttaleren spiller bass i rommet.

Når det gjelder lyden har man forbedret sin DSP, forbedret responsen i tidsdomenene (noe som betyr at faselineariteten er bedre) samt optimert utstrålingen både horisontalt og vertikalt. Og ikke minst har Xeo 6 nå også fått en dedikert forsterker til hvert høyttalerelement. Det utgjør en stor forskjell!

Vi finner nå også en digital koaksialinngang på hubens bakside.

Oppkobling
Det tar faktisk ikke mange minuttene fra man pakker ut høyttalerne til det er musikk i rommet. Høyttalerne får raskt kontakt med kontrollboksen og det hele fungerte uklanderlig under testperioden.

Nå skal vi også definere hva det er som er trådløst og hva som ikke er det. Nei, du kan ikke sende et signal trådløst til kontrollboksen, du må koble inn via kabel til den. Du har fire innganger, en analog enten via 3,5 mm jack eller stereo RCA, to digitale i form av en Toslink (lysleder) eller koaksial RCA samt en USB: Kobler du kontrollboksen til en datamaskin får den også strøm via USB, ellers benytter du bare den medfølgende veggtransformatoren.

Trådløst er altså signalene fra kontrollboksen og ut til høyttalerne – som jo heller ikke er helt trådløse ettersom de må ha 240 V strøm fra veggstøpselet.

Kobler du inn noe analogt så omvandler kontrollboksen signalene til digital. Har du i stedet mulighet til å koble inn signalene digitalt, vinner du på lydkvalitet. All signaloverføring til høyttalerne skjer digitalt og signalet blir ikke analogt igjen før det kommer ut av høyttalerelementene da man benytter en PWM klasse D forsterkning.

Xeo 4
Jeg likte Xeo 3, men Xeo 4 er etter min mening en enda litt mer harmonisk høyttaler. Etter min mening føles det som om lydbildet har fått mer dybde og blitt (enda) litt større på alle plan. Det er sikkert et resultat av at man har arbeidet med høyttalerens utstråling både horisontalt og vertikalt.

Det er litt mer stabil gjengivelse som helhet, bassen føles litt renere og dermed oppleves også mellomregister og diskant som noe forbedret i forhold til forgjengeren. En av mine venner, en glad Xeo 3 eier, syntes han fikk for mye bass da ha prøvde Xeo 4 hos en forhandler, mens Xeo 3 fungert fint ved samme tilfelle. Det har jeg ikke opplevd her hjemme, snarere tvert imot. Jeg har en litt renere og mer fokusert bass som ikke tar overhånd.

For virkelig å utfordre Xeo 4 spilte jeg Pictures at an Exhibition av Mussorgsky med Jean Guillou på orgel, en innspilling som kan knekke en hvilken som hest høyttaler med litt problem i bassen. Det gikk overraskende bra, faktisk langt over forventning. Jeg er ikke vant til at anlegg i denne prisklassen – for det er jo faktisk et helt anlegg vi snakker om – kan mestre den innspillingen såpass bra.

– og 6
Xeo 4 flytter altså Dynaudios grensepinner et stykke fra Xeo 3. Men Xeo 6 flytter dem et skikkelig stykke fra Xeo 5. Det er ingen tvil om at denne oppdateringen har gjort stor nytte for Dynaudios trådløse gulvhøyttaleralternativ. Nå har det kommet en forsterker til det tredje elementet også, det merkes på hele gjengivelsen som har mer kropp og dynamikk, mer tyngde og bedre renhet.

Man må prøve seg frem med omstilleren med de tre alternativene for plassering. Hos meg låt det best med omkobleren på nøytral og høyttalerne plassert ca 75 cm fra bakveggen. Jeg spilte i et drøyt 30 kvm rom og hadde ingen problemer med å få volum nok. Plasseringen er ikke uvesentlig, litt feil plassert blir gjengivelsen lett litt bruset og for rund i øvre bassen etter min smak.

Jeg kunne lytte til Misa Creolla med en overraskende god beholdning. Det er kor, solister og akustisk gitar, tromme etc. Det kan låte utrolig blodfattig på mange høyttalere i overkommelige prisklasser, eller de kan gi en forsterket bass som får alt til å låte feil. Xeo 6 har riktignok en anelse forsterket øvre bass, men det store og fine lydbildet og et harmonisk klangbilde gjør at helheten låter ekte.

Mike Sheridan spiller helt elektronisk musikk med vokalinnslag på noen spor. Det fungerer fint, med bra dynamikk og en så ren gjengivelse at de detaljene som musikken krever må komme frem for å gjøre det interessant, også kommer frem.

Konklusjon
Dynaudio har lykkes fint med den vanskelige kunsten å oppdatere en suksess. Begge høyttalerne er bedre enn sine forgjengere, fremfor alt er Xeo 6 klart bedre enn Xeo 5 og er nå et reelt alternativ for den som vil ha litt mer kjøtt i sin Xeo.

Xeo er et helt anlegg, det skal man ha klart for seg når man tenker over forholdet pris/ytelse. Det er imidlertid stativhøyttaleren Xeo 4 som tar gullmedaljen av brødrene når det gjelder pris/ytelsesforholdet. Man får virkelig mye for pengene med begge, men fortsatt mest med lillebror.