: Dynaudio Xeo 5

”Xeo er high-end”. Dette står svart på hvitt på Dynaudios hjemmeside, og understreker den danske konstruktørens høye ambisjoner med den trådløse gulvhøyttaleren Xeo 5.

Og hvem ønsker ikke å bli kvitt de stygge høyttalerkablene? Både estetisk sett, men også av praktiske årsaker. Uten kabler slipper du at høyttalernes avstand til lydkilden begrenses av disse, i stedet er du fri til å sette dem hvor du vil. Du trenger for eksempel ikke bekymre deg om det står en dør mellom høyttalerne, for det vil aldri være en kabel der å snuble i. Høyttalerne er kun avhengig av tilgang til hver sin stikkontakt. Og som en bonus trenger du ikke gå på leting etter en forsterker. Denne er nemlig innebygd i høyttalerne.

Utfordringer med trådløst
Grunnen til at ikke alle lager trådløse høyttalere, er at det krever en del å få dem til å låte bra. Enhver lille påvirkning av det elektriske signalet før det når forsterkeren, vil kunne gjøre ganske store utslag på lydkvaliteten etter det er forsterket. Og når signalet i tillegg er trådløst, er det mottakelig for mye påvirkning. Mange trådløse høyttalere av billigere slag har også en elektrisk ulyd som minner om den til en billig, trådløs router. Det er ikke akseptabelt i hi-fi-sammenheng.

Aktiv drift
Får man imidlertid bukt med elektrisk støy i trådløse høyttalere, kan man virkelig nyte den fleksible løsningen. Dessuten vil aktiv høyttalerdrift, med én forsterker til diskant og én til bassene, eliminere behovet for et passivt delefilter. Dette kan bedre dynamikk og hurtighet betraktelig. I Dynaudios Xeo-serie er forsterkerne Klasse D, som bruker mindre strøm og utvikler mindre varme enn den klassiske Klasse AB. Da slipper man også kjølefinner på baksiden av høyttaleren. Ulempen kan være skarpere lyd, hvis forsterkeren ikke er meget bra laget. Men vi vet at Xeo 3 med samme forsterker låt meget bra, så vi forventer at dette også skal funke fint med Xeo 5. 

For et litt annet publikum
Den litt tynne tekniske beskrivelsen av Xeo-serien på Dynaudios hjemmeside hinter om at den nok er myntet på et litt annet publikum enn øvrige serier. Her er det snakk om å tilby en praktisk løsning med god lyd, og som tar seg godt ut, til et publikum som har litt mer penger – men som ikke er like hi-fi-indoktrinert som enkelte andre. For med disse høyttalerne har du ingen muligheter til å eksperimentere med ulike forsterkere og kabler. Enten liker du lyden av høyttalerne, eller ikke.

Høyttalerne vi har fått til test er meget lekre i hvit pianolakk. Bortsett fra at jeg klart mener at høyttalere av dette kaliberet burde har griller festet med magneter, for å slippe de stygge hullene i frontplata når grillene fjernes. Dette ville gjort høyttalerne mye lekrere i et ellers minimalistisk hjem. Dynaudio er blant få høyttalerprodusenter som ennå ikke har skjønt dette, og jeg begynner å bli temmelig lei å ta denne kampen.

Utstyr
Dynaudios Xeo-system sender trådløs lyd over en egen kanal på 2,4 GHz, med en påstått rekkevidde på 50 meter, eller 100 meter i områder uten obstruksjoner imellom. Avstanden kan betraktelig minskes dersom det er mye påvirkning fra andre trådløse nettverk, som for eksempel i et meget tettbygd boligstrøk. Senderen har tre innganger; en linjeinngang med valgfri minijack eller RCA, en optisk digitalinngang (24-bit/44,1-48 kHz), og en USB-inngang for PC og Mac (16-bit/44,1-48 kHz). Ingen støtter høyoppløst lyd. Bruker du USB-inngangen, trengs ikke den medfølgende strømforsyningen, da senderen får strøm fra USB-kabelen. Lyden kan sendes over én av tre valgfrie kanaler. Det betyr at tre soner kan settes opp. Har du for eksempel et par høyttalere på kjøkkenet eller i en kjellerstue, kan disse settes opp til en annen sender på en annen kanal, og når det skal være fest, kan alle høyttalere kobles til samme senderen så alle spiller samme musikk. Forutsatt at de er innenfor denne senderens rekkevidde.

Konvertering til analogt skjer i hver høyttaler. Her skjer også justering av lydnivået, og høyttalerne er utstyrt med et IR-øye som fanger signalet fra den medfølgende fjernkontrollen. Med en bryter på baksiden velger du om høyttaleren skal gjengi høyre eller venstre kanal, eller sett den i mono for å gjengi begge. Dette kan være kjekt om du for eksempel vil koble opp ekstra soner med bare én høyttaler i hver.

Praktisk bruk
Det er enkelt å koble opp høyttalerne, sette de til riktig sone og velge venstre og høyre kanal. Fjernkontrollen er imidlertid en begredelig sak, som ligger dårlig i hånda, har treige knapper og må pekes ganske direkte mot en av høyttalerne for at den skal oppfattes. Da er det dumt at det heller ikke er mulig å bruke høyttalerne uten fjernkontrollen. Står høyttalerne på fullt lydnivå etter en fest kvelden før, er det frustrerende å måtte fomle med fjernkontrollen for å få skrudd ned.

Lyden
Det er lite susing fra diskanten selv ved høyt lydnivå. Du hører det ved meget høyt lydnivå når du ikke spiller musikk, men til vanlig bruk vil du ikke høre dette. Det er heller ikke noe støy fra den trådløse senderen, som også var mine erfaringer da jeg testet lillebror Xeo 3.

I vårt testrom låter de fleste gulvhøyttalere best omtrent 1,20 meter fra bakvegg og 1 meter fra sideveggene. Ikke slik med Xeo 5, som kan oppfattes som litt ulineær i bassen før den får hjelp fra bakveggen. Rundt 70 cm fra bakveggen er bassen jevnere.

Mellomtonegjengivelsen er fin og fyldig, og får frem storheten i stemmen til Johnny Cash på hans tolkning av ”Hurt”. Klangen fra kassegitaren er også stor og fyldig, mens anslagene fra neglene mot strengene klimprer ganske fint ut.

Elektronisk musikk
Med et mer mettet lydbilde, som med Susanne Sundførs mørke og rytmiske ”White Foxes” med dyp bass og skurrende synth, varter Xeo 5 opp med en fyldig og stor bass. Overgangen fra mellomtone til diskant oppleves som god, slik at stemmen til Susanne kommer ganske godt frem fra musikken. Men bassen er nok litt i overkant, slik at klangbalansen er noe mørkere enn med den rimeligere stativmodellen Xeo 3. Jeg føler ikke oppløsningen i overtonene kommer like godt frem med gulvmodellen, med sin litt svulstige bassgjengivelse. Jeg føler ikke at det er like god kontroll i de to basselementene som det var i Xeo 3 sitt ene, kanskje fordi Xeo 5 har halvparten av forsterkerkraften til hvert element og dermed ikke holder på kontrollen i samme grad. Det låter stort og flott nok, men fokuset er ikke så skarpt, og det hele flyter litt mer ut med Xeo 5.

Sammenlikning
Til sammenlikning har de aktive, men ikke trådløse stativhøyttalerne Elac AM 180 (testet forrige nummer) bedre fokus fra mellomtonen og oppover, og oppløsningen i diskanten er en ganske annen. Den dynamiske kontrasten er også bedre med Elac, som er raskere og har bedre rytmisk kontroll. Med dem får du da ikke volumkontroll, men trenger en DAC med volumkontroll eller en forforsterker i tillegg. Likevel er 24.000 kroner for Xeo 5 et langt dyrere kjøp, uten å være kvalitativt bedre.

I skyggen av lillebror
Dynaudio Xeo 5 er totalt sett en høyttaler som spiller meget behagelig og med sjenerøst med bass, og har fordelen av å ha klippet kablene. De spiller høyere enn de mindre Xeo 3, uten å likevel være noen utagerende rockehøyttalere. Dessuten lar den litt mer beherskete bassgjengivelsen i Xeo 3 mellomtonen og diskanten til å komme mer frem i lydbildet enn i Xeo 5, og er i mine ører et bedre kompromiss. Spesielt når pengene skal opp på bordet. 12.600 kroner for Xeo 3 mot 24.000 kroner for Xeo 5 stiller storebror litt i skyggen av lillebror.

Konklusjon
Dynaudio Xeo 5 er en trådløs gulvhøyttaler for de med litt mer penger og som ønsker en høyttaler som både tar seg bra ut og som låter bra. Utseendemessig er de lekre, og hva brukervennlighet angår er det eneste vi har å utsette på den fislete og nokså trege fjernkontrollen.

Lydbildet er stort, med en behagelig klang. Bassen er i overkant fyldig til tider, som gjør at sangstemmene ikke kommer like godt ut som med lillebror, stativmodell Xeo 3. Den mindre høyttaleren gir derfor også bedre inntrykk av oppløsning i overtonene.

Våre favoritter blant Dynaudios rimeligere høyttalerserier har til nå vært de mest kompakte stativmodellene. Produsenten gjør et godt forsøk med Xeo 5, men klarer ikke helt å snu trenden. Høyttaleren gir mer lyd med dypere bass enn lillebror, men ikke nødvendigvis bedre lyd. Og når den er såpass mye dyrere, er den ikke i det hele tatt et like godt kjøp.

I motsetning til Dynaudios påstand er ikke Xeo 5 ekte high-end. Forhåpentligvis vil konstruktøren i fremtiden gjøre trådløse modeller i Focus-serien, for oss med virkelig store krav til lydkvalitet.

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.