TEST: Beyerdynamic DT 1770 Pro

De ser kanskje ikke så formidable ut, nedtonet i svart. Men går du hodetelefonene nærmere etter i sømmene, ser du at Beyerdynamic DT 1770 Pro er bygget med kvalitet for øyet. Husene til ørekoppene er i robust aluminium, og hodebøylen av børstet aluminium er pakket inn i meget komfortabelt kunstskinn, fastsydd med kraftig tråd.

Lukket proffmodell

DT 1770 Pro er lukkede hodetelefoner for proffer. Det betyr at de først og fremst er laget for musikere og teknikere som skal monitorere sine innspillinger i opptaksstudio. Med forgjengeren DT 770 Pro har Beyerdynamic gjort stor suksess, og håpet er at alle nå vil erstatte den med den nye DT 1770 Pro. Men også konsumenter kan selvsagt nyte godt av profesjonell lydkvalitet.

Stortest av 10: De beste av de beste hodetelefonene til 5.000 kroner

I mange tilfeller vil en lydtekniker gå for en åpen hodetelefon fremfor en lukket. Dette er også av lydmessige årsaker (bedre dynamikk), men først og fremst fordi en åpen hodetelefon puster og dermed er mer behagelig å ha på når man sitter i timevis og mikser eller mastrer et opptak.

 

Beyerdynamic har sine løsninger på dette. På baksiden av hver ørekopp sitter nemlig en bassrefleksport, for å utligne mye av trykket som oppstår når det kraftige høyttalerelementet vandrer frem og tilbake. Det bedrer dynamikken og gir en dypere bassrespons (5 Hz). Hva komforten angår følger det med et sett velurputer i tillegg til et i kunstskinn. Bruk velur for økt komfort over tid, mens kunstskinn forsegler lyden mer og gir noe heftigere rytmer.

Test: Focal Utopia – det ypperste blant hodetelefoner

For øvrig bruker DT 1770 Pro to heftige 45 millimeters elementer, med kraftige magneter, som Beyerdynamic kaller Tesla 2.0.

Kongelyd

Med komforten man får med velurputene, har jeg endt opp med å bruke dem i nesten hele testperioden. Jeg har hatt dem på under en hel togtur fra Oslo til Gøteborg, uten å bli svett i ørene, og jeg synes heller ikke de er et lydmessig kompromiss. Bassen er definitivt fyldig og stram nok.

 

Etter å ha testet diverse high-end-hodetelefoner til både ti, tjue og førti tusen kroner, var jeg forsiktig optimist før jeg tok på meg Beyerdynamic-ene til 5.000.

Test: McIntosh MHA150 – superpotent og svindyr hodetelefonforsterker

Den elektriske motstanden er høy, hele 250 ohm. Normalt betyr dette at hodetelefonene vil kreve mye strøm for å få opp lyden til foretrukket nivå, sammenlignet med 32 ohms modeller ment for bærbart utstyr. Og tilfellet DT 1770 Pro er da heller ikke mobiltelefonen den foretrukne lydkilden. Men takket være en høy følsomhet (102 dB med en milliwatt) spiller de høyere enn man skulle tro, og man kan faktisk bruke dem med mobilen. Høyt nok blir det, og fint spiller det. Men spesielt spenstig og morsomt blir det ikke.

Klassisk

Koblet til en skikkelig hodetelefonforsterker – som Questyle CMA 400i med nesten en hel watt å by på i ren Klasse A-drift – blir det noe ganske annet. Først og fremst låter hodetelefonene meget naturlig. Klassisk musikk har et stort lydbilde – større enn jeg er vant med fra hodetelefoner. Et perfekt eksempel er Ragnhild Hemsing (fiolin) og Tor Espen Aspaas (klaver) sitt album Northern Timbre, utgitt på 2L. Her tolkes stykker av Edvard Grieg (Sonata nr 3), Jean Sibelius (Danses Champtres op 106) og Carl Nielsen, og den første satsen på Grieg-stykket gjengis med et stort rom rundt begge de flotte instrumentene.

 

Hvert stryk på fiolinen er som en melodi i seg selv, idet den inntrer øregangen. Varm, frodig og samtidig med den nødvendige sprøheten i toppen som gjør den realistisk. Klaveret runger flott i bunnen, mens hamringen av lysere tangenter danser lekende lett oppover i registeret.

Det er også relativt enkelt å høre forskjell på CD-kvalitet (16-bit/44 kHz) FLAC og den originale innspillingsoppløsningen på hele 24-bit/352,8 kHz. Det er først og fremst størrelsen på rommet og utklingingen av instrumentene som er forskjellig, der de dør ut litt for tidlig på CD-versjonen. Plasseringen av objektene i lydbildet er mer holografisk og naturlig i høy oppløsning. Om man da kan si det slik når man riktig nok har hele lydbildet i hodet.

Pop

Daft Punks moderne diskolåt Lose Yourself to Dance svinger det skikkelig av. Tonen er litt på den fyldige siden av nøytralt, mye på grunn av hodetelefonenes rike bassgjengivelse. De går også så dypt at man tydelig hører båndstøyen fra det analoge spolebåndet som åpenbart er brukt på denne innspillingen. Flikk-flakk-gitaren låter bare ”riktig”, med en fin balanse mellom fylde og krisphet, og stemmen til Pharell Williams er nesten så klar som man får den.

 

Studioarbeid

Tilfeldigvis har jeg jobbet med musikk i perioden hodetelefonene har vært til test, og dermed fått testet dem ut i miksesituasjon. Og, du verden, for en nytelse! Etter litt tilvenning fra mer analytiske hodetelefoner jeg er vant til å bruke kan DT 1770 Pro fint brukes, jeg hører alt som er rett og galt på en innspilling. Hardrock er intet unntak, og masterjobben jeg gjorde med disse hodetelefonene var faktisk den vi endte opp med å sende til distribusjon. I tillegg kan jeg konstatere at det ikke er noe problem å ha dem på i flere timer. Selv om de er av lukket type, på grunn av velurputene.

Her er sangen som ble mikset til Beyerdynamic DT 1770 Pro. Advarsel: innholdet kan oppleves krenkende for røykere…

 

Konklusjon

Etter å ha levd med Beyerdynamic DT 1770 Pro i rundt en måned er det ingen tvil om at dette er de beste hodetelefonene jeg har hørt til 5.000 kroner. Faktisk vil jeg påstå at de er bedre enn de dobbelt så dyre Pioneer SE-Monitor5, som har mer sprut i toppen, men mangler musikaliteten til de for hånden. Her får du svært mye av kvalitetene fra Beyerdynamics egne T 5 p G2, men til halve prisen (dog er 1770 mer avhengig av en forsterker). DT 1770 Pro vipper dermed HiFiMAN HE-400i av pallen i sin klasse.

Klassisk musikk låter enormt bra, med glimrende oppløsning i overtoneregisteret og et varmt og naturlig hovedregister. Det følges opp med en dyp og saftig – men likevel balansert – bass. Dette kommer selvsagt også godt med på popmusikk, elektrisk som akustisk. Jeg har også brukt hodetelefonene å mikse på, og fått nøyaktig det resultatet jeg ønsket meg.

Byggekvaliteten er i høysetet, og komforten meget god. Kan man ønske mer? Ikke til denne prisen. Faktisk ville vi ikke rynket på nesen om de kostet det dobbelte!

 

Les også

Test av Beyerdynamic T 5 p G2 – knuser alle bærbare hodetelefoner

Test av Sony WH-1000XM2 – trådløse hodetelefoner med perfeksjonert støydemping

Test av Pioneer SE-Monitor5 hodetelefoner – når hver detalj teller …