Vi har testet mang en høyttaler fra danske Audiovector gjennom årene, og jeg kan ikke huske å noensinne ha vært skuffet over en eneste modell. Jeg har imidlertid aldri hatt æren av å besøke dem, så etter 16 år i Lyd & Bildes tjeneste var det på tide å ta turen.
Da sjefingeniør Ole Klifoth grunnla Audiovector i 1979 var jeg selv bare ett år gammel. Historien startet som så mange andre: Han hadde sine bestemte tanker om hvordan drømmehøyttaleren skulle låte, men den fantes ikke, så han gikk i gang med å lage den selv. Resultatet ble Trapez, en trapesformet høyttaler som fikk glimrende skussmål i hi-fi-pressen verden rundt. Heretter har utviklingen gått slag i slag, men målet har alltid vært det samme: slippe musikken fri.
Det betyr høyttalere med minst mulig forvrengning og mest mulig dynamikk, fra bassregisteret og hele veien opp til de luftigste overtoner. Hørt det før? Ok. Men det er forskjell mellom å preke det og faktisk utføre det. Og Ole Klifoth vet at for at sluttresultatet skal bli mest mulig dynamisk og livlig, så må man ha en optimal avstemming mellom høy følsomhet som drar det meste ut av forsterkeren, og best mulig kontroll – også på de høylytte transientene. Disse to kan nemlig fort bli en selvmotsigelse.
Les: Slik plasserer du høyttalerne
– For eksempel vil de kraftigste magneter ha stålkontroll på membranene, men de vil samtidig senke følsomheten og kreve mer strøm fra forsterkeren. Motsatt vil små magneter gjøre at elementene er meget lett å drive, men de mister grepet og gir seg når man når et visst lydnivå, kunne Ole fortelle meg.
Det gjelder med andre ord å finne den optimale balansen.
– På de dyrere høyttalerne bruker vi dessuten talespoler av titan i stedet for aluminium. Da forbikobles induktansen i høyttalerelementet, slik at den får drive fritt gjennom magnetsystemet. Billigere og vanligere aluminiumspoler er magnetiske, og vil bremses på ferden. Det reduserer dynamikken.
Ingen parallelle flater
Kabinettene fra SR3-serien og oppover har ingen parallelle flater innvendig. Det betyr at man slipper stående bølger, og det gjør dessuten at man trenger minimalt med innvendig dempemateriale.
– For mye dempemateriale innvendig gjør at lydbølgene bruker litt lengre tid til å komme ut av høyttaleren. Når lydbølgene omsider kommer ut og blander seg med lyden som kommer direkte fra høyttalerelementene, får du en liten faseforskyving som resulterer i en veldig død og uengasjerende lyd. VI bruker derfor minimalt med demping, og har heller kabinetter som har lite egenresonans i utgangspunktet.
Det samme gjelder for tjukke kabinetter.
– Hvis du har en meget tjukk frontplate, vil denne bremse lydbølgene som kommer fra innsiden og ut, og de blir tidsforskjøvet i forhold til direktelyden. Resultatet blir mye av det samme som med for mye demping.
Trofaste underleverandører
Audiovector lager ikke sine egne komponenter, men handler dem fra underleverandører. Men alt lages på spesifikasjoner fra Audiovector. Høyttalerelementene, for eksempel, er fra ringreven Scanspeak.
– Vi bruker høyttalerelementer fra Scanspeak, men ingen av dem er hyllevare. Alt er laget på våre spesifikasjoner, og ingen andre får bruke dem i sine høyttalere, uttrykker Ole bestemt.
Når man ikke produserer sine egne komponenter, betyr det at man ikke trenger en stor fabrikk. Man trenger i prinsippet bare et delelager, samt et arbeidsområde hvor høyttalerne monteres. Av dyktige arbeidere, selvsagt.
Logistisk sett kunne det blitt et mareritt med sending av varer frem og tilbake mellom Audiovector og underleverandørene, hvis ikke komponentene var av topp kvalitet, med lav feilmargin.
– Det er så å si aldri feil på noe. Vi opplever noen ganger at et kabinett kommer med en skramme fra pakkingen. Er det små riper kan de repareres og poleres her, større skader sender vi tilbake og får nytt kabinett. Det er ikke noe problem.
Oppgradering
Audiovectors kabinetter er ganske spesielle, ved at de bruker samme kabinetter i en modellserie, fra grunnmodellen til toppmodellen. Kunden kan hvis ønskelig enkelt oppgradere sin høyttaler senere til en dyrere og bedre modell.
– Vi mener en høyttaler har en mye høyere verdi når man vet at man ikke er låst til et kvalitetsnivå, men kan oppgradere til neste steg når man måtte ønske. Det er mange som aldri benytter seg av det, men som likevel setter stor pris på å ha muligheten, sier Ole.
En høyttaler monteres
Ole tar meg gjennom de ulike oppgraderingsstegene av en SR3. Først monterer han sammen en Super, som er innstegsmodellen.
– Da har vi denne domediskanten, og dette delefilteret som er det enkleste. Basselementene holder høy kvalitet, men er altså de rimeligste uten faseplugg i midten.
Ole tar frem to flak med ulikt dempemateriale.
– Dette er de to dempematerialene vi har. Det ene bruker vi i Super og Signature. Bare to flak i hver høyttaler. Det ene legger jeg her på høyre side i det øvre basskammeret, det andre på venstre side i basskammeret under. Det er all demping vi bruker, i tillegg til noen små dotter i hullene mellom de to basskamrene.
Dere har fire ventilasjonshull i skilleveggen mellom de to basskamrene?
– Ja. Hvis vi tetter det helt, får man en ganske død lyd. Har man ikke skilleveggen der i det hele tatt, får man økt forvrengning. Denne skilleveggen med ventilering lager et selvjusterende system, hvor de to basselementene spiller optimalt sammen, stadfester Ole Klifoth.
Hva er forskjellen på en Super og Signature diskant?
– Begge er domediskanter, men på Signature har vi dobbel magnet for bedre kontroll og lavere forvrengning. Det interessante er at når vi måler de to diskantene, så måler de helt likt, men man kan helt tydelig høre at Signature låter bedre.
Når Ole skal oppgradere fra Super til Signature, bytter han diskanten, men også delefilteret.
– Signature-delefilteret er ganske likt, men vi har en ekstra kondensator her.
For øvrig har alle ledningsparene på alle delefiltrene ulik tykkelse på pluss og minus.
– Vi bruker med vilje tykkere kabel til pluss enn til minus. Dette er fordi kablene ikke skal speile hverandre elektrisk og gi uønsket påvirkning innbyrdes. Ulik tykkelse betyr ulik bølgelengde på elektromagnetismen rundt, som gjør at de ikke klarer å påvirke hverandre, hevder han.
Når så man skal oppgradere til Avantgarde, byttes domediskanten ut med en bånddiskant.
Les: Test av Audiovector SR3 Avantgarde Arreté
– AMT-diskanten har åtte ganger større membranflate enn en dome, og dessuten bare 80 prosent av egenvekten, som gjør den ideell til å gjengi overtoner. Ulempen med bånddiskant er den vertikale spredningen, som er meget snever. Dette fikser vi med noen horisontale slisser, som sprer overtonene optimalt i det vertikale planet.
Avantgarde-modellen får også en ny mellomtonebass.
– På SR3 Avantgarde har det øverste basselementet faseplugg. Dette elementet har enda bedre kvalitet enn Super- og Signature-elementene.
Delefilteret er også mer avansert, med langt flere komponenter.
– SR3 Avantgarde har et dyrere delefilter, men vi har jobbet mye med at det ikke skal redusere dynamikken.
Til slutt har man SR3 Avantgarde Arreté. Ole skifter ut også det nederste basselementet til et med faseplugg, bånddiskanten skiftes ut til en med blank flate i stedet for matt, men ellers skal de være like.
– Kronen på verket er Arreté-modellens delefilter. Dette er til forveksling likt det på SR3 Avantgarde, men her har vi fått delefilteret kryogenbehandlet, altså det har blitt fryst ned til minus 238 grader. Dette gjør noe med molekylbindingene, som gjør at det blir mindre motstand i komponentene. Det kan virke hokuspokus, men jeg kan love deg at hvis vi ikke hadde hørt forskjell så ville vi aldri gjort det!
Lyttedemo
På demorommet fikk vi en sammenligning mellom de ulike høyttalermodellene. Man startet med QR3, gulvmodellen i den rimeligste høyttalerserien, som vi ganske nylig testet med et flott resultat. Dette er for øvrig den eneste serien som ikke kan oppgraderes, høyttalerserien er for øvrig tenkt ut av sønnen Mads Klifoth og ikke Ole selv. Vi snakker med andre ord om en familiebedrift med en godt ivaretatt fremtid, da sønnen Mads også er en kapabel høyttalerkonstruktør.
Fra QR3 via SR3 Super, Signature og Avantgarde Arreté (vi hoppet over Avantgarde), er det helt tydelig at alle høyttalerne bærer Audiovectors lydkarakter. Det vil si en taktfast og stram bass, en klokkeklar mellomtone og masse luft i overtoneområdet. Alt er sømløst bundet sammen, og transienter avleveres lynraskt.
For hver gang man oppgraderer til en bedre høyttalermodell, hører man flere nyanser av lydbildet avduket. Som å dra vekk silkelag på silkelag, og kommer stadig nærmere kjernen. Vi fikk også høre den aktive SR3 Avantgarde Arreté Active Discret (Puh!), som fikk frem enda mer dynamikk, da man forbikobler det passive delefilteret. Her kan man for øvrig også strømme musikk trådløst.
SR6
Den dyrere SR6-serien fikk vi også høre, også her kan man oppgradere fra modell til modell på samme måte som med SR3. Vi gikk rett fra SR3 Avantgarde Arreté til SR6 Avantgarde Arreté. Den tydeligste forskjellen er økt følsomhet, det ble rett og slett høyere når man lot forsterkeren stå på samme nivå. Men så var det dypbassregisteret som plutselig fikk et mye bedre fundament. Strammere og dypere bass gjør ett og annet med musikkopplevelsen, og man merker det også oppover i diskantområdet, som kommer bedre frem fordi lydbildet har fått en ”svartere bakgrunn”. Du kan tro det var fett å høre Rammstein! SR6-høyttalerne er mye dyrere enn SR3, men gudskjelov ikke kjempemye større. Man får fint plass til dem i en vanlig stue, og for Audiovector er det viktig at lyden også blir bra når høyttalerne står tett mot bakveggen. Fordi ”ingen” kan ha høyttalerne to meter ute på gulvet!
Les: Test av 2010-utgaven av Audiovector SR6 Avantgarde Arreté
SR11
Til slutt fikk vi høre toppmodellen. SR11 Arreté heter den, og er en enorm høyttaler på alle måter. Audiovector tror på små elementer fremfor store, derfor har de montert en rad med åtte 5-tommers basselementer på baksiden av kabinettet, hver med over en centimeters lineær slaglengde. ”Det vil du aldri få bruk for,” er Oles påstand, men da har man mulighet til å kline til med grisehøy og klokkeklar lyd.
Lynrask, hardtslående, rungende bass var det vi hørte i lytterommet. Og med blant annet to bånddiskanter som sender ut de deiligste overtoner. Høyttalerne har et gigantisk lydbilde, både blues, rock og jazz låt rett og slett magisk. Og så rock, da! Ulempen? De koster 1,7 millioner kroner paret!
Et besøk verdig
I det hele tatt var det et meget interessant besøk, hvor vi fikk bevist at man ikke trenger en stor fabrikk for å lage glimrende høyttalere. Det holder å ha gode ideer, mye kunnskap og en evne til å gjennomføre. På tur hjem igjen satt jeg og lurte på hvorfor ikke flere produsenter tilbyr oppgradering av sine produkter. Det er jo genialt: kjøp den billigste, når du får råd til noe bedre kan du oppgradere. Så slipper du å tape masse penger på å selge dyrebar hi-fi til halv pris.
En ting er sikkert: Audiovector er her for å bli.
