Kunstig intelligens er et brennhett tema i science-fiction. Bøker og filmer som Terminator, Blade Runner, Chappie og Ex Machina har alle bergtatt oss og fått oss til å tenke på hvor kult det hadde vært – eller hvor riktig ille det kunne gått – hvis roboter utviklet kunstig intelligens. Og hvis maskinene når opp til menneskers intellektuelle potensial, hva vil da skje? Ville vi fått søte, supersmarte roboter som i Kortslutning og Chappie, eller ville vi møtt vår egen dommedag i ren Terminator-stil?
Hypotesen om at datamaskinenes og menneskets intelligens krysser hverandre kalles Den teknologiske singulariteten, da det er forventet at hvis og når dette skjer, er det ingen vei tilbake. Menneskene vil da være verdens nest smarteste skapning, for alltid håpløst langt bak maskinene.
Usannsynlig?
Allerede for 60 år siden ble det foreslått å gjøre studier på temaet, og siden har man stadig kommet med nye prognoser for når man kan forvente å se maskiner med kunstig intelligens. Mange mener at det er svært usannsynlig – for ikke å snakke om umulig – for digitale roboter å oppnå ekte kunstig intelligens.
Uendelig kompleks
Menneskehjernen er nemlig mer kompleks enn vi noensinne forestilte oss. Hjernen har i overkant av 80 milliarder nerveceller, og hver av dem er kjemisk og elektrisk tilknyttet 10.000 andre. Hjernen er verdens mest komplekse nettverk, med flere koblingsmuligheter enn det finnes stjerner og planeter i vår egen galakse (rundt 1.000 billioner synapser).
Hjernen har flere koblingsmuligheter enn det finnes stjerner og planeter i vår egen galakse. Foto: iStock
Tidligere prognoser om når vi kan forvente kunstig intelligens har feilet, fordi man gikk ut ifra at menneskehjernen var enklere. Men selv om nevroforskere møter nye spørsmål for hver oppdagelse, begynner man nå å få et mer komplett bilde over verdens mest komplekse organ.
Ikke umulig
Det kan virke som en håpløst fjern drøm at datamaskinene noensinne vil nå opp til menneskets intelligens og kompleksitet. Men informasjonsteknologi har et viktig ess i ermet; nemlig at utviklingen skjer eksponentielt. Dette i motsetning til menneskehjernen, som har vært så å si den samme siden homo sapiens først så dagens lys for rundt 250.000 år siden.
I følge en variant av Moores Lov forventer man at datamaskinene vil doble kraften hver attende måned. Dette vil kanskje ikke fortsette inn i uendeligheten, men så langt har man nærmest kunnet stille klokken etter det siden 1965.
Mange mener det er umulig for digitale maskiner å oppnå ekte kunstig intelligens. Foto: iStock
Undertegnede leste et sted at det kan sammenlignes med å fylle opp Lake Michigan én dråpe av gangen. For ordens skyld rommer den enorme amerikanske innsjøen 4.900 kubikkmeter vann, som er 90 ganger mer enn vår egen største innsjø, Mjøsa.
Mens menneskehjernen har en treg, lineær utvikling, går informasjonsteknologi eksponentielt. Foto: iStock
Moores lov kan sammenlignes med å fylle Lake Michigan, som rommer 4,9 billiarder liter (90 ganger Mjøsa), en dråpe av gangen. Hvis man startet med en tom innsjø i 1945, fyller først en dråpe, så to dråper 18 mnd senere, så fire dråper osv., ville det ta bare 80 år før innsjøen er full. Hvem ville trodd det?
Den andre delen av sjakkbrettet
Historien er sammenlignbar med legenden om sjakkbrettet. Historien går slik: En konge i antikkens India utfordret vismann Krishna til et parti sjakk. Krishna vant, og kunne velge hva han ville i premie. Han valgte premien i ris, hvorpå kongen måtte legge ett korn på den første ruten på sjakkbrettet, to på den andre, fire på den tredje, og så videre. Det som først virket svært overkommelig, viste seg etter hvert å bli umulig. I den tjuende ruten måtte kongen plassere en halv million riskorn, mens etter 32 ruter var han oppe i totalt tre milliarder korn fordelt utover første halvdel av sjakkbrettet.
Den andre halvdelen av brettet satte kongen i gjeld til Krishna i evig tid. Den siste sjakkruten kostet ham nemlig over 18 trillioner riskorn – eller avlingene fra to hele jordkloder med risåkrer.
For datamaskiner å oppnå ekte kunstig intelligens kan sammenlignes med å fylle Lake Michigan én dråpe av gangen, som dobles annethvert år. Etter 70 år virker det fortsatt fjernt, men etter ytterligere 15 år er den plutselig full! Foto: iStock
I teknologiske termer har vi ganske nylig passert sjakkbrettets første halvdel. Om Moores lov fremdeles holder seg, og datamaskinene fortsetter å bli dobbelt så avanserte annethvert år, går vi svært spennende tider i møte.
Kognitiv programmering
Det siste innen kunstig intelligens er såkalt kognitiv programmering. I dette feltet er det for tiden IBM som viser vei, med prosjektet Watson. Et datasystem bygget for å kopiere menneskelige læringsprosesser – på samme kognitive måte som den menneskelige hjernen gjenkjenner problemer og løser oppgaver. Datamaskinen er kodet slik at den kan observere, tolke, vurdere og avgjøre. I motsetning til andre datasystemer kan Watson ta inn og tolke informasjon fra alle tenkelige kilder, fra lange og kompliserte forskningsrapporter til korte meldinger på Twitter. All informasjon mennesker skriver for andre mennesker, kan Watson ta inn og forstå seg på. Millioner av ustrukturerte dokumenter kan leses, tolkes og sorteres i løpet av bare noen sekunder.
Watson har nylig lært seg japansk, og det siste vi hørte var at ”han” holder på å lære å tolke medisinske bilder. En prosess som i dag stort sett gjøres manuelt, fordi evnen til å se og tolke bilder er en svært kognitiv prosess, som åpner for mange feil dersom man overlater det til datamaskiner. For eksempel begynte Google sitt bildeanalyseprogram bare med litt justering på følsomheten å overtolke bilder til å vise hundeansikter overalt. Når en datamaskin skal tolke røntgenbilder, er feiltolkning uakseptabelt, og det er derfor fornuftig å overlate en slik jobb til en datamaskin med kognitive evner.
Bruksområder
Det er ikke vanskelig å tenke seg praktiske bruksområder for kunstig intelligens. Værdata kan studeres og tolkes mye raskere og med høyere presisjon, og medisinske diagnoser kan stilles mer effektivt, spesielt viktig ved potensielt dødelige sykdommer. Forskning vil også kunne gå mye raskere, spesielt der man søker å kartlegge kompliserte strukturer som celler og nerver, men også til komplisert klimaforskning og seismisk aktivitet. I fremtiden kan vi endelig bli i stand til å kartlegge og forutse jordskjelv, takket være kunstig intelligens.
Etter å ha tapt i sjakk mot vismannen Krishna måtte kongen av India punge ut med mer ris enn hva to jordkloder var i stand til å lage. Dette på grunn av den eksponentielle fordelingen av riskorn. Foto: iStock
Roboter kan praktisk og effektivt utføre jobber som krever statisk og repeterende bevegelser, som kan gi mennesker varige skader. De kan gå inn og observere og rydde opp i faresoner etter en ulykke, for eksempel ved lekkasjer i atomkraftverk, men det har også vært gjort vellykkede forsøk med roboter som hjemmesykepleiere.
Intelligent elektronikk er også i ferd med å spille en stor rolle innen sikkerhetssystemer i bil. Ikke bare når det kommer til førerløse biler, men også i det at bilen kan gjøre unnamanøvre om sjåføren er uoppmerksom på et hinder i veien, eller sovner bak rattet.
IBMs datasystem Watson fungerer med kognitiv læring, og driver for tiden og lærer seg å tolke medisinske bilder. Foto: IBM.
Ikke uten frykt
Men der hvor kunstig intelligens er en berikelse på noen områder, er veien kort til ødeleggelse på andre. Drapsroboter i ren ”Terminator”-stil er et nærliggende skrekkscenario.
Forskning av komplekse strukturer, som kreftforskning, har mye å tjene på kunstig intelligens. Foto: iStock
Allerede i dag brukes semiintelligente roboter til krigføring, i form av selvstyrte droner. Skal vi tro foreignaffairs.com planlegger Pentagon å introdusere fjernstyrte bakkeroboter i nærmeste fremtid, og ser for seg en gradvis reduksjon av menneskelig styring frem til 2036, hvorpå maskinene kan gå ut i strid nærmest egenhendig, og selv få kalkulere hvem som kan drepes og hvem som får leve i felten. Kina, Israel, Russland og Storbritannia er sammen med rundt 50 andre nasjoner også interessert i å utvikle slik teknologi. Dette minner skummelt mye om bakteppet i filmer som RoboCop og Chappie, og kan altså være i ferd med å bli virkelighet om så lenge.
Biler med innebygd kunstig intelligens kan allerede parkere og gjøre unnamanøvre. Foto: iStock
Allerede nå er det skummelt hvor avansert militær teknologi har kommet. Hva så hvis vi en dag ser maskiner med ekte, kunstig intelligens? Hvis datamaskiner en dag skulle bli selvbevisst, hva skal da stoppe dem fra å produsere roboter etter egne spesifikasjoner?
Store hjerner er bekymret
Blant de som frykter den dagen verden kan få se ekte, kunstig intelligens på høyt nivå, er skarpe hjerner som astrofysiker Stephen Hawking og Tesla-grunnlegger Elon Musk.
Stephen Hawking: – Utviklingen av full kunstig intelligens kunne vært slutten på menneskerasen. Foto: BBC
– Jeg tror vi bør være veldig forsiktige med kunstig intelligens. Hvis jeg skulle gjette hva vår største eksistensielle trussel er, så er det nok det. Så vi må være veldig forsiktige, sa Elon Musk til studentene under et symposium hos Massachusetts Institute of Technology i fjor.
Til den amerikanske nyhetskanalen CNBC utdypet han videre:
– Det har vært laget filmer om dette, vet du, som Terminator. Det er noen skumle utfall. Og vi må prøve å sørge for at utfallene er bra, ikke dårlige.
Stephen Hawking er enig med Elon Musk.
– Utviklingen av full kunstig intelligens kunne vært slutten på menneskerasen, uttalte han til BBC.
Elon Musk: – Jeg tror vi bør være veldig forsiktige med kunstig intelligens. Foto: oninnovation.com
Han mener de primitive formene innenfor kunstig intelligens som så langt har blitt utviklet har vist seg å være meget nyttige, men at han frykter konsekvensene av noe som tangerer eller overgår vår egen intelligens vil være katastrofalt.
– Teknologien ville tatt av på egenhånd og videreutviklet seg selv i et stadig høyere tempo. Mennesker, som er begrenset av en treg biologisk utvikling, ville ikke kunnet konkurrere, og ville blitt overgått.
Mer positive syn
Andre er mer positive til kunstig intelligens.
– Jeg tror vi vil holde kontrollen på teknologien i en ganske lang tid, og potensialet den har til å løse mange av verdens problemer vil bli virkelighet, sa Rollo Carpenter, grunnlegger av Cleverbot, i samme BBC-sak.
Han tror vi vil se ekte kunstig intelligens i løpet av noen få tiår.
Allerede i dag bruker man avanserte, fjernstyrte og til og med selvstyrte droner i krigføring. Foto: iStock
– Vi kan ikke vite hva som vil skje hvis en maskin overgår vår egen intelligens, så vi kan ikke vite om vi på ubestemt tid vil nyte dens hjelp, eller bli ignorert og tilsidesatt, eller potensielt utslettet av den, sier han.
Roboter som forhåndsprogrammeres til å alene gå ut i strid skaper moralske bekymringer. Foto: iStock
Fest sikkerhetsbeltet!
Hva som enn blir utfallet, så er det bare å stålsette seg. Kunstig intelligens har så vidt begynt å stige frem, og den har et enormt potensial – som den kanskje kan nå i løpet av ufattelig kort tid. Vi er allerede på den andre halvdelen av sjakkbrettet…
Kilder:
ibm.com
declineoftheempire.com
foreignaffairs.com
futureoflife.org
cnbc.com
bbc.com
Menneskets teknologiske historie
250.000 f.Kr. Homo sapiens ser dagens lys. Nokså butte steinredskaper. Enkelt språk.
100.000 f.Kr. Skarpere redskaper av stein og tre
40.000 f.Kr. Enda finere redskaper av stein og tre
12.000 f.Kr. Pil-og-bue
5.000 f.Kr. Det første skriftspråket
1250 e.Kr. Det første skytevåpenet
1450 e.Kr. Boktrykkerkunsten
1760 e.Kr. Den industrielle revolusjonen
1884 e.Kr. Nikola Tesla ga oss vekselstrøm
1895 e.Kr. Det første røntgenbildet
1947 e.Kr. Oppfinnelsen av transistoren
1952 e.Kr. Det første ultralydbildet, den første videoopptakeren
1956 e.Kr. Den første harddisken, 5 MB
1960 e.Kr. Oppfinnelsen av laseren
1965 e.Kr. Den første personlige datamaskinen, Olivettis Programma 101
1969 e.Kr. Månelandingen
1975 e.Kr. Microsoft
1976 e.Kr. Apple Computer, 5,25” floppydisk
1980 e.Kr. Compact Disc
1981 e.Kr. 3,5” floppydisk
1994 e.Kr. Compact Flash
2000 e.Kr. SD-kort
2003 e.Kr. Blu-ray
Typisk harddiskplass i 1990: 40 MB
Typisk harddiskplass i 1995: 1 GB
Typisk harddiskplass i 2010: 500 GB
Typisk harddiskplass i 2015: 1-3 TB