Bang & Olufsens akustiske avdeling er kjent for sine slanke og designorienterte høyttalere, men har også bevist at de kan lage fullgode hi-fi høyttalere, som BeoLab 9 og toppmodellen BeoLab 5. For to år siden lanserte de sine første trådløse WiSA høyttalere.
I Struer arbeider de nå med ny teknologi som vil bli tatt i bruk i kommende B&O produkter, som ikke er lansert enda. Lyd & Bilde har fått lytte, og kan bekrefte at dette er spennende saker, som bør få selv de mest erfarne audiofile til å spisse ørene!
Direkte og reflektert lyd
For mange av oss er hi-fiens “hellige gral” det å kunne få en maksimal lytteopplevelse uavhengig av akustikken i lytterommet, uansett hvor man sitter. Dette er noe flere, om ikke alle lydprodusenter forsøker å oppnå, og særlig B&O har fokusert mye på dette i senere år. Både toppmodellen BeoLab 5 og de nye BeoLab 9 er kjent for å ha en romvennlig lydkarakter med jevn horisontal spredning. Den siste tiden har B&O imidlertid jobbet med et nytt prinsipp, hvor de tar nye grep for å kontrollere måten lyden utfolder seg i rommet på.
Helt konkret dreier det seg om en aktiv justering av forholdet mellom den direkte lyden fra høyttaleren, og refleksjoner fra sideveggene. Refleksjoner oppstår når lydbølgene treffer rommets vegger, gulv og tak og reflekteres tilbake på lytteren, med noe forsinkelse. Selv om hjernen vår er særdeles god til å filtrere ut hva som er hva, vil for mange tidlige refleksjoner redusere den opplevde lydkvaliteten. Det kan best forklares som et «akustisk speilbilde» av høyttaleren som gir en uønsket farging av lyden vi opplever.
I profesjonelle lydstudio og lytterom tar man derfor grundige forholdsregler for å kontrollere refleksjoner og etterklang. Noen går til og med så langt som å designe hele rommet rundt høyttalerne og lytteposisjonen, for å oppnå en såkalt ”refleksjonsfri sone” ved miksepulten. Dette krever kostbare fysiske inngrep og akustisk behandling som normalt er forbeholdt spesialiserte lydstudioer eller dedikerte lytterom av den ekstreme sorten. Men nå har B&O funnet på noen triks for å oppnå like god lydgjengivelse i en helt vanlig stue. De kaller løsningene Beam Width Control og Beam Direction Control.
Kontrollert spredning
Beam Width Control handler om kunne å fokusere lyden, bredt eller smalt, mot din ideelle lytteposisjon (”sweet spot”) mens gjenklangen fra sideveggene reduseres. Med Beam Direction Control kan man også velge å optimalisere lyden for flere lytteposisjoner, eller sågar hele rommet samtidig! Med tidligere B&O høyttalere har man vært nødt til å designe høyttalerne for en slags ”gylden middelvei”. Men med den nye teknikken kan man altså velge.
Lyttedemo i Struer
B&O er ikke de første som påstår at de har knekt denne koden, men de var såpass selvsikre at de inviterte oss til fabrikken i Struer for å lytte til nyvinningene i deres eget lytterom, som er designet for å låte som et normalt oppholdsrom. Demonstrasjonen ble holdt av Geoff Martin, B&Os Tonmeister og spesialist i lyddesign.
Selve lydenheten var gjemt bak et mørkt, men akustisk transparent sceneteppe. Jeg satte meg ned i stolen for å lytte til min egen medbrakte musikk, spilt via en Auralic Aries musikkspiller og Teac UD-501 DAC for anledningen. Men hva som befant seg bak lerretet ante jeg ingenting om. Geoff fortrakk ikke en mine, men innerst inne var han nok spent på å høre mine lytteinntrykk.
Lydkvaliteten holdt meget høyt nivå, med et massivt, stort og fyldig lydbilde. En ting som slo meg, var en nesten nifst presis plassering av musikere og instrumenter. Bassen var også meget kontrollert og jevn, og gikk kjellerdypt uten den typiske boom-effekten man vanligvis opplever. Hva enn som måtte være på baksiden av lerretet, må det være noe stort, tenkte jeg.
Den største overraskelsen kom likevel etterpå: – Reis deg gjerne og gå litt rundt, sa Geoff, mens han trykket på en knapp på nettbrettet sitt. Jeg gjorde som ble sagt, og ble litt forfjamset. Lydbildet falt ikke sammen slik det pleier å gjøre, men beholdt det samme fokuset. Musikerne sto på akkurat samme sted. Selv når jeg bevegde meg ut i hjørnet, kunne jeg tydelig høre et klippefast stereoperspektiv. Men så trykket Geoff på en knapp igjen, og lydbildet ble mer diffust og udefinerbart, som med vanlige høyttalere. På med bryteren, og vips så var det som høyttalerne forsvant, men musikerne ble tydelige igjen.
– Hva ligger egentlig gjemt bak dette teppet, tenkte jeg, mens jeg ga Geoff den nøkterne tilbakemeldingen “dette høres lovende ut”. Det er nemlig lett å få litt prestasjonsangst når man “blindtester” på denne måten, og jeg måtte anstrenge meg for å ikke virke for ivrig eller imponert. For alt jeg visste, kunne det jo være et par søte små BeoLab 17 jeg hadde lyttet til…
Hva som fysisk befant seg bak teppet, ville ikke B&O avsløre for oss helt enda. Beam Width Control og Beam Direction Control er nemlig på prototypestadiet enda, og vi er spente på hvordan den materialiserer seg i praksis. Vi tør likevel å gjette på at B&O planlegger noe stort i forbindelse med sitt 90 års jubileum!