Nicholas Sparks skjøt gull med The Notebook (2009), siden har han fått carte blanche i Hollywood for filmatisering av sin særdeles ungpikeromantiserte klisjefortellinger fra North Carolina. Bunnen ble nådd i fjor med The Best of Me. The Longest Ride er hakket mer jordnær, men akk så klisjefylt og forutsigbar.

Kjekkasen, og rodeorytteren, Luke (Scott Eastwood) er en relativt sjenert og stillferdig «cowboy», som på gentlemansaktig vis kurtiserer studinen Sophia (Britt Robertson). Han strever med å åpne seg for henne og bærer på hemmeligheten rundt en ulykke, en hendelse som kan koste ham livet om han fortsetter karrieren. De unge paret får en felles arena i det de redder kunstsamleren Ira (Alan «Mash» Alda) fra et brennende bilvrak.

Filmen er teknisk sett en nydelse å se på. Fantastisk pittoresk natur, vakre solnedganger, forførende regn og billedskjønne, unge mennesker; men den mangler substans og troverdighet og evner heller aldri å overraske. Både Eastwood, Robertson og Alda leverer gode roller tatt i betraktning det svulstige manuskriptet de har fått å jobbe med, men The Longest Ride blir dessverre aldri noen mer enn en mektig banal, enkel «husmorporno» som Mor tilfeldigvis tar med seg fra kiosken før en lang togreise; sikkert tilfredsstillende til sitt bruk, men ikke i lengden. I tillegg er den alt for lang. 3 lusne stjerner – hvorav én av dem går til naturen.

Topp billed- og lydkvalitet (dts-MA 7.1), og et bonusmaterialet som blant annet gir oss et ok kommentarspor, stills, trailer og en rekke minidokumentarer.