: Foxcatcher

Filmen er basert på den sanne og utrolige historien om brødrene Mark (Channing Tatum) og Dave (Mark Ruffalo) Scultz som var sentrale i det amerikanske brytermiljøet i USA på 1980-tallet, og som begge vant gullmedaljer i OL. De har vokst opp uten foreldre, og mens Dave lever et normalt familieliv har bare Mark brytingen å leve for. Mark er meget ambisiøs, men trener uten sponsormidler i en sportsgren som aldri har hatt noen stor posisjon i USA; i hvert fall ikke profesjonelt. Ting endrer seg radikalt da en av Amerikas rikeste menn, John du Pont (Steve Carell), tar kontakt og tilbyr seg et fullt sponset treningsapparat for Mark slik at han kan vinne neste mesterskap under ”Team Foxcatcher”. Etter hvert blir også Dave en del av teamet, men du Ponts patriotisme og eksentrisitet fører alle sammen inn i en svært ulykksalig skjebne med tragisk utfall.

Bennett Miller har for alvor blitt en tungvekter i bransjen og berømt for å lage kvalitetsfilmer. Han debuterte i 1998 med dokumentaren The Cruise, en poetisk film om en turguide i New York, før han gjorde Capote i 2005 og Moneyball i 2011 hvor henholdsvis Brad Pitt og Philip Seymour Hoffman ble Oscar-nominert. Miller har spesialisert på å portrettere interessante karakterer fra virkeligheten med stor forståelse og fascinerende betraktninger. Foxcatcher faller inn under samme kategori, og er et prosjekt han har brukt åtte år på å virkeliggjøre. Alle årene og arbeidet som han har lagt i filmen har gitt avkastning, for det er ingen tvil om at dette er en enestående produksjon på alle måter, og som allerede må kunne kalles en moderne klassiker.

Foxcatcher er et dyptgående og forstyrrende drama som på aller vakreste vis portretterer forskjellige menneskeskjebner. Det dvelende tempoet og det fantastiske mørke fotoarbeidet til Greig Fraser, i tillegg til den flotte filmmusikken til Rob Simonsen, lager en nydelig ramme til en tilnærmet perfekt film. Historien bærer preg av å være et klassisk gresk drama og er enkel men kraftfull på samme tid. Når man i tillegg er klar over at det er en sann beretning får man frysninger langt nedover ryggen.

Channing Tatum og Mark Ruffalo gjør en stor innsats i rollene som brødrene Schultz, og fortjener enormt mye skryt for stor tilstedeværelse og ikke minst den krevende jobben, både psykisk og fysisk, som ble utført. Begge skuespillerne har fortalt at de var så utmattet etter hver innspillingsdag at de gråt. Ruffalo ble nominert til Oscar for beste mannlige birolle, og Tatum hadde fortjent det samme. Men, når alt kommer til alt er dette Steve Carells film. Mannen, som for de aller fleste er kjent som en stor klovn med gummifjes, gjør sin hittil aller største prestasjon som John du Pont. Han er ugjenkjennelig og dyster og har en framtoning som både er frastøtende og fascinerende. Rollen krevde svært mye av Carell og det har kommet fram i ettertid at han ble skjermet fra de andre skuespillerne mellom opptak, og at folk knapt klarte å se på ham med sitt skremmende ytre.

Carells prestasjon filmen er beundringsverdig og mye av æren skal gis til Bennett Miller som maktet å få dette ut av Carell. Få regissører hadde klart lignende, og castingen er smått sensasjonell. Miller uttalte selv at han vet at de fleste komikere har en mørk side – og han hadde rett. Carell ble nominert til Oscar for beste mannlige skuespiller. Miller fikk også sin belønning med en nominasjon som beste regissør. Han vant ikke, men fikk til gjengjeld prisen i Cannes hvor også Foxcatcher ble nominert til den prestisjetunge Gullpalmen for beste film.

Filmen krever også mye av sitt publikum. Foxcatcher har et lavt tempo og en besetning man forbinder med helt andre produksjoner. Selv Channing Tatum innrømte at han ikke skjønte hva Bennett Miller ville med filmen før det gikk noen år. Det er definitivt ikke et publikumsfrieri, men hvis man tar seg tid til å nyte dramaet slik det utspiller seg, får man en stor og rystende opplevelse man sjeldent glemmer. Når dette filmåret skal oppsummeres er det vanskelig å komme utenom Foxcatcher som en soleklar kandidat til årets film. Seks stjerner.

Dette er en film som utmerker seg med fantastisk estetikk, og heldigvis er utgivelsen på Blu-ray absolutt godkjent. BD-en har dessverre lite ekstramateriell men det medfølger en 16 minutter lang bakomfilm med noen interessante intervjuer og betraktninger rundt produksjonen. I tillegg får man noen slettede scener. Sannsynligheten er stor for at det kommer en større utgivelse som inneholder mer bakgrunnshistorie. Det tekniske holder en høy standard, og spesielt bildegjengivelsen er nydelig med sine sterke detaljer og myke farger som kler filmens utrykk. Lydsporet (dts-MA 5.1) er beskjedent men gjør definitivt jobben og formidler spesielt dialogen og filmmusikken på en utmerket måte.

Steve Carell filmografi (utvalgte):
Bruce Almighty (2003)
Anchorman (2004)
The Office (2005-2013)
The 40 Year Old Virgin (2005)
Little Miss Sunshine (2006)
Evan Almighty (2007)
Dan in Real Life (2007)
Get Smart (2008)
Date Night (2010)
Grusomme meg (2010)
Crazy, Stupid, Love (2011)
The Way Way Back (2013)