Anmeldelse: Game of Thrones, sesong 7

Over seks sesonger har vi fulgt intrigene, baksnakkingen, komplottene, kampene, drapene og all sexen i fantastiske Westeros – nå går det ubønnhørlig mot slutten, men hvilken avslutning vi blir vitne til!

PLOTTET STRAMMES TIL
Er det én ting som kjennetegner bokserien A Song of Ice and Fire til George R. R. Martin, så er det hans villighet til å ta (brutalt) livet av hovedkarakterene. Etter 6 sesonger av fantasyserien er svært mange av hovedpersonene nå «ryddet av banen» i det sesong 7 tar til. Dermed blir subplottene færre.

I all hovedsak er det nå kun tre hovedspor vi følger: Stark-familien i Nord, som ledet an av Jon Snow (Kit Harington) igjen har tatt kontroll over Winterfell, Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) som planlegger hvordan hun skal frarøve Lannisterne Jerntronen, samt Cersei (Lena Headey) og Jaime Lannister (Nikolaj Coster-Waldau) som desperat forsøker å klamre seg til makten i Kings Landing – i bakgrunnen lurer faren fra de dødes hær.

FORKORTET SESONG
Gjennom flere av de siste sesongene har vi tidvis vært misfornøyd med tempoet i handlingen, spesielt i sesong 5, der vel mye dødtid har gått bort til å bygge opp karakterene. I det sesong 7 sparker i gang, er dette scenarioet snudd på hodet – her går det nesten litt for fort unna i svingene, der det ene store slaget nærmest avløser det neste. En sak er at trådene skal samles, men vi mistenker at sesongen er kuttet ned til kun syv episoder (mot normalt 10) på grunn av det høye kostnadsnivået serien etter hvert har fått. Neste (og siste) sesong skal kun ha 6 episoder; slik sett kan vi nærmest se på dette som sesong 7 del I og II.

Siden sesong 5 har heller ikke fansen kunne vite den fremskridende handlingen. Forfatteren skriver fortsatt på sjette murstein av en bok (av planlagte syv) i serien.

KAMPEN OM JERNTRONEN
Apropos løse tråder så er det vel få serier som har servert oss en så kompleks handling, med en enorm mengde hoved- og bikarakterer. Så mange personer og subplott at det tidvis har vært vanskelig å holde oversikten. Alle skal nå få sin etterlengtede forløsning – eller død…

Daenerys har brukt de siste sesongene på å bygge seg opp en enorm hær, skaffe seg allierte, latt dragene vokse seg store, samt satt fri titusenvis av slaver. På den måten har hun også lagt seg ut med the establishment, og fremstår nærmest som en revolusjonær frigjører enn et tradisjonelt kongsemne. Hun ankommer sitt fødehjem, Dragonstone, hvor planene for de siste slagene for å sikre seg makten i de syv rikene skal legges, med Tyrion Lannister (Peter Dinklage) som sjefsstrateg.

I Nord ble lausungen Jon Snow mot slutten av sesong 6 utropt til Kongen av Nord. Men han er overhodet ikke opptatt av maktkampen som foregår i sør, hans fokus er kun mot Nattens Konge og hans hær av døde. Selv med villfolket, ledet an av Tormund Giantsbane (Kristofer Hivju), på sin side kan de ikke vinne den kampen. Det må sterkere lut til.

Den fantastiske sesong 6 kulminerte også med at Cersei (Lena Headey) blåste den enorme katedralen i Kings Landing til himmels, og med den utslettet de fleste av sine fiender. Nå sitter de barneløse, venneløse og blakke tilbake – og må søke nye allianser. På vei mot Kings Landing er også Arya (Maisie Williams), som skal ta hevn på familiens Starks vegne, og knerte Cersei en gang for alle; mens Sam (John Bradley) har gått i kloster.

Les anmeldelsen av sesong 1 her!

Les anmeldelsen av sesong 2 her!

Les anmeldelsen av sesong 3 her!

Les anmeldelsen av sesong 4 her!

Les anmeldelsen av sesong 5 her!

Les anmeldelsen av sesong 6 her!

FORNYELSE OG UTVIKLING
Lakmustesten for om en TV-serie makter å holde interessen ved like, er dens evne til fornyelse fra sesong til sesong. Svært mange TV-serier ender opp som en dårlig og repeterende kopi av den forrige sesongen. Med Game of Thrones har det vært stikk motsatt. Hovedplottet er selvsagt hele tiden kampen om Jerntronen, men det er de mange interessante karakterene, som serieskaperne har gitt tid til å utvikle seg, som driver handlingen fremover. I tillegg har serien kontinuerlig blitt tilført nytt blod, som igjen skaper nye relasjoner og friksjoner.

Det er sjelden vi utdeler seks stjerner uten å få sett hele serien, men i dette tilfellet føler vi oss så sikre på at de tre siste episodene i sesongen vil holde en like høy underholdningskvalitet som de fire vi har sett. Game of Thrones er en teknisk fullkommen serie med locations, kostymer og rekvisitter som oser av kvalitet, samtidig byr serien på gjennomgående gode skuespillere, veldreid dramaturgisk utvikling og velskrevne (og tidvis særdeles svært morsomme) dialoger, samt overraskende plottvendinger.

Det er helt åpenbart at kostnadene per episode har vokst siden starten, og nå er spekket med spektakulære spesialeffekter, men det er fortsatt den fascinerende, og utbroderte, kampen mellom det gode og onde (hvor mange av karakterene er noe midt imellom), intrigene og et variert og fascinerende persongalleri (karakterer vi elsker – og elsker å hate) som er serienes største fortrinn. Vi gleder oss allerede til nest års eksplosive avslutning!

Den tekniske kvaliteten ved å strømme fra HBO Nordic er ikke tilfredsstillende. Lydkvaliteten er absolutt godkjent, men billedkvalitetene er under hva vi kan forvente. Mye artefakter og støy (spesielt i mørke scener) skjemmer serien. Alternativet er selvsagt å se den på C More Series HD. Anmeldelse er basert på de 4 første (av 7) episodene. Sesong 7 av Game of Thrones kan nå strømmes fra HBO Nordic, siste episode sendes 28. august.