Anmeldelse: Game of Thrones, sesong 2

M

ed Game of Thrones leverer HBO nok en gang en serie det oser kvalitet i alle ledd fra. Her er det virkelig ikke spart på noe, dog skal det sies at du enten skal være meget interessert i bøkene serien er basert på (les: nerd), eller ha en usedvanlig skarp observasjonssans for å få med deg alle forbindelsene mellom hovedpersonene og hvorfor de agerer som de gjør; sikkert ikke dumt å friske opp ved å se sesong 1 på nytt.

Sesong 2 fortsetter, stort sett i samme spor som førstesesongen, den eksplisitte volden og de frigjorte sexscenene er fortsatt tungt tilstede, men det er nå (heldigvis) lagt mer vekt på utviklingen av karakterene og kampene dem imellom enn den Dynastiet-suppen av intriger, sjalusi og maktkamp som dominerte første sesong.

Dog savner vi for alvor Sean Bean som seriens ledende person, den mest «normale» karakteren som også hadde tyngde til å være det bærende elementet. Med ham borte er det nå et vakuum, som delvis fylles av den mye mer komiske og tørrvittige rollen til Peter Dinklage, dvergbroren til dronningmoren – han er nå kingmaker.

En flott, fascinerende, vellaget og velspilt (ikke minst vil vi trekke frem Dinklage, Headey, Fairley og Clarke) serie, men du må godta store doser av fantasy, som nok ikke vil appellere til alle, samt at det tidvis går vel sakte fremover og du føler at dette har du sett før. Slutten lover ikke godt for sesong tre, like fullt strekker vi oss, under tvil, til fem stjerner.

Både lyd- og billedkvaliteten er simpelthen enestående. Her er det ikke antydning til piksler eller artefakter, men et gnistrende skarpt og kontrastrikt bilde. Det herlige surroundsporet (dts-HD MA) gir riktig fylde til helheten. Blant det svært omfattende bonusmaterialet er det mest interessante kommentarsporene (12!!), intervju med de involverte, bakomfilmen til det gigantiske slaget, samt War of the Five Kings som guider deg inn i dette mangslungne universet. Forbilledlig!