: Samsung EX1

Det er lett å like outsidere. Når man tar mål av seg til å utfordre den etablerte eliten, Canon, Leica og Panasonic, får man lett entusiastiske tilhengere på oppløpssiden. Samsung EX1 har alt som skal til. Som proffkompakter flest er det lagt vekt på oversiktlig betjening, kvalitetsopptikk og ytelse i toppklassen. Samsung har selvsagt lagt inn råfilprosessering, en stor høyoppløst – og vridbar – skjerm som vi skal komme tilbake til, og klassens mest lyssterke optikk med blender f1,8 på 24 mm brennvidde.

Det meste er rettet mot proffer som stiller krav til håndterbarhet, kvalitet og bildekvalitet. Kameraet er på størrelse med Canon Powershot G11 og mye større enn et vanlig kompaktkamera, og har i likhet med G11 en vridbar skjerm, men kvaliteten på AMOLED-skjermen til Samsung er mye bedre. Alt er skarpere, innsynsvinkelen er mye bredere og selv med vridbar skjerm har Samsung klart å gjøre kameraet slankere enn G11. Uten at det går utover håndterbarheten eller gripevennligheten. EX1 har derimot ingen optisk søker, og alle som har forsøkt å sikte med søkeren på G11, vet hvor ubrukelige optiske søkere på et kompaktkamera kan være.

Bygget for proffer
Alle vitale funksjoner er plassert på utsiden av kameraet og ikke gravd ned i menyer som på Sony NEX-5. Et gummiert håndgrep på høyre side sikrer grepet, men plassen til tommelen på baksiden er i smaleste laget. Under utløseren sitter et klikkbart innstillingsratt som kan brukes til eksponeringskompensasjon, eller valg av lukkertid, men man kan ikke velge om den skal styre lukkertid eller blender under manuell eksponering. Da styrer den kun lukkervalg. Eksponeringsforskyvning (program shift) finnes dessverre ikke på EX1.

Rask optikk
På venstre side sitter enn sprettoppblits, i midten en blitssko og på fronten et av proffklassens råeste objektiver. Samsung bruker optikk fra Schneider-Kreuznach. En velkjent produsent av kvalitetsoptikk til mellomformat- og storformatskameraer. Så alt er de i beste hender rent optisk sett. Lysstyrken på f1,8 gjør det mulig å fotografere i dårligere lys enn med f2,8, som er en trangere lysåpning. Man slipper å jekke opp lysfølsomheten, og at blenderåpningen ikke blir trangere enn f2.4 når man zoomer inn til 72 mm – maks brennvidde – gjør det også mulig å kontrollere skarphetsdybden bedre. Et minus med alle kompakter faktisk, men ikke med EX1.

Funksjoner man finner i kompakter flest, finnes også her. Ansiktsgjenkjenning, automatisk motivvalg, auto-ISO-valg og dobbel bildestabilisator. Som bruker både den optiske stabilisatoren og digital stabilisering i form av økt lysfølsomhet. Det eneste man ikke får, er HD-video, som er vanlig selv på billige kompakter. I stedet har Samsung valgt vanlig VGA på 640 x 480 punkter oppløsning, riktignok i MP4-kvalitet (H.264).

Bildekvalitet
Fotografering og lagring av råfiler er en tålmodighetsprøve. Lagring tar tid, serieopptak er ikke mulig, og lagrer man samtidig JPEG-kopier, tar alt enda lengre tid. Serieopptak er kun mulig når man lagrer komprimerte JPEG-filer. Da med hastighet på cirka 1,5 bps. Men autofokusen er veldig kjapp, delvis takket være lyssterk optikk.

Bildekvaliteten er av høyeste klasse, så lenge man holder seg under 800 ISO lysfølsomhet. Små bildebrikker genererer ofte mer bildestøy enn store, men smarte bildeprosessorer kontrollerer ofte dette godt. I EX1 er det ingen mulighet for å regulere mengden støydemping, kameraet gjør det selv. Råfiler er selvsagt en annen sak, da kan man ta kontroll over bildestøy i etterbehandling. Hvis man liker å fotografere i lite lys og trenger høy ISO-følsomhet, bør man vurdere om EX1 er det rette kameraet.

Alt mellom 80 og 200 ISO er rent og pent, selv ved nærmere øyesyn. Ved 400 ISO kan man se antydning til korn om man drar opp forstørrelsen til pikselnivå. 800 er fremdeles brukbart, ved 1600 ser man tydelig detaljer forsvinne under kraftig støydemping og fargestøyen blir fremtredende. 3200 ISO er på grensen til ubrukelig.

Fargegjengivelsen er jevnt over god, men litt ekstra mettet på JPEG-filer. Eksponeringspresisjonen er heller ikke verst for et kompaktkamera, men regn med en tendens til overeksponering i mye lys med mye kontrast. Fokusindikatoren – både den visuelle og pipelyden – viste seg å ikke alltid være like presis. Motiver som ble bekreftet skarpt fokusert, var alt annet i ettertid. Det kan derfor lønne seg å følge ekstra nøye med på skjermen, men glem manuell fokus. Bortsett fra under makrofotografering, da ser man ikke så godt når fokusen er skarpstilt.

Konklusjon
Samsung EX1 er en sterk og høyst kompetent konkurrent til G11, Panasonics etablerte LX3 og nye LX5, men overgår strengt tatt ingen av dem i noen disipliner, bortsett fra lysstyrke og skjermkvalitet. Likevel er det verdt å vurdere EX1, spesielt hvis man setter pris på rask optikk i kombinasjon med vridbar skjerm og alle kontrollmuligheter. Den optiske ytelsen er i toppklasse, litt kort tele for portretter riktignok, men objektivet alene er nesten god nok grunn til å velge EX1 foran konkurrentenes modeller. Bare husk at bildekvaliteten er på linje med, men ikke bedre enn, de nærmeste konkurrentenes.