: Oppo PM-1

De fleste hodetelefoner har en ting felles: Et sirkelrundt element plassert i en øreklokke man trer over hodet, og plasserer på øret. Kvaliteten på elementene, dempingen av øreklokker og ikke minst lydkvaliteten, varierer mye. For å si det mildt.

 

KONKURRANSE: Vinn Årets Beste Produkter

 

I dag er det fullt mulig å få aldeles akseptabel lyd for en tusenlapp. Dobler man prisen øker eiergleden og lydkvaliteten blir bedre. Merkbart bedre. Men sikter man seg mot femsifrede priser, går man ikke bare opp et hakk, man trer inn i en ny verden.

10.000 kr kjøper deg eksepsjonelt god lyd, vi vil påstå at du kan komme på et nivå hvor lydkvaliteten kan overgå høyttalere til mange ganger prisen. Så hvis man trives med å lytte til musikken med hodetelefoner, kan man ta steget inn i high-end himmelen for relativt lite penger – sammenlignet med hva et high-end anlegg gjerne koster.

Mange velger nettopp derfor å bruke pengene på dyre hodetelefoner, og kanskje en god hodetelefonforsterker. Kanskje er de den eneste i husstanden som setter pris på seriøst god lyd. Da kan det være fornuftig å heller bruke pengene på gode hodetelefoner.

I prisklassen over 10.000 kr, finnes det forbausende mye å velge i. De fleste hodetelefonene i denne klassen, er bygget over samme lest som hodetelefoner til 2.000 kr, men noen skiller seg markert fra konvensjonelle prinsipper.

 

 

Ikke som vanlige hodetelefoner

De første hodetelefonene fra Oppo, stiller definitivt i kategorien sjelden, hva teknisk løsning angår.

Med en pris på heftige 14.000 kr, stiller de i samme klasse som toppmodellene fra AKG, Fostex, Audeze, Grado, Sennheiser og Beyerdynamic

Men de skiller seg fra de fleste av disse ved at Oppos PM-1 ikke bruker vanlige, runde, dynamiske elementer. Her sitter det et stort, ovalt planarelement. Det skiller seg klart fra vanlige elementer, ved at den syltynne membranen har strømledende tråder og drives av et magnetfelt som skaper bevegelsene membraner trenger.

Fordelene med planar-magnetiske elementer, er mange. Som lavere forvrenging, raskere respons (kraftige magneter og lett membran), stor lydflate og mildere elektrisk motstand.

Det betyr ikke at de lyder radikalt forskjellig fra en hodetelefon med vanlig dynamisk membran, men potensialet for høy lydkvalitet er absolutt til stede.

 

 

Uanstrengt lyd

De er store, men ikke så store som mange andre planar-hodetelefoner. Eksempelvis Audeze LCD-2. De er også komfortable, selv om vekten er relativt høy. At de er åpne betyr at det lekker lyd ut, ikke veldig mye, men folk som sitter nært hører hva du spiller. De lekker også lyd inn, ikke mye her heller, men nok til at du ikke tar dem med på bussen til jobben.

Men hjemme i sofaen, ute på terrassen eller på kontoret, er de fortreffelige.

Med de store øreputene tredd over øret og koblet til en god hodetelefonforsterker – Oppos egen HA-1 eller McIntosh MHA100, åpner det seg et silkemykt univers med krystallklare toner og klangrike harmonier. Oppo-hodetelefonene er nesten helt nøytrale, men fokuset er på mellomtonen. Som er behagelig fyldig og favoriserer vokaler. På en positiv måte. Særlig kvinnevokal, slik at kor, opera og singer/songwritere lyder fantastisk i PM-1.

Den aller dypeste bassen og den aller øverste diskanten, er litt avdempet. Ikke slik at det er et problem, for det sparker ordentlig fra i bassen her, og mangler ingen ting i toppen.

Tonene fra Hélène Grimauds konsertklaver i hennes nylig utgitte Beethoven-tolkninger, er praktfullt gjengitt med skarpt fokus uten å være ubehagelig, og bassen er det virkelig format av. Kontrabasser, trommer og pauker får et saftig fraspark av de store membranene, men bassen er samtidig kontrollert og ikke så bløt at den lyder ullent.

Personlig liker jeg et stort og bredt lydbilde, når jeg lytter med hodetelefoner. Her får man definitivt et stort og åpent lydbilde, men det er ikke så bredt at stereoperspektivet gir deg følelsen av at musikken fremføres et stykke utenfor hodet.

Men det gjør ikke så mye, for disse hodetelefonen kan både rock og raffinement like godt. De sparker ikke like hardt som noen av konkurrentene, men de er lytefrie på den måten at man ikke blir sittende og irritere vettet av seg over grove sibilanter eller svampebass.

Detaljrikdommen er fremragende uten å være påtrengende, og hodetelefonene gir deg krystallklare smånyanser, som på Pink Floyds nye album – The Endless River. Hvor man nesten kan dyppe hodet i et hav av små detaljer og nyanser som i veldig stor grad bidrar til å løfte musikkopplevelsen.

Siden de har avtagbare kabler, kan man også bruke dem med balanserte kabler for bedre støydemping. Disse er ekstrautstyr, og kan brukes blant annet sammen med Oppos egen HA-1-forsterker. Lydmessig er forskjellen stor om man bytter fra jackkabel til balansert på HA-1. Lydbildet åpner seg mer opp, perspektivet blir bredere og du hører flere nyanser, så balansert kabling er definitivt verdt de ekstra pengene. Om man velger å bruke HA-1 som hodetelefonforsterker.

 

 

Konklusjon

Selv om det er fullt mulig å drive Oppo-hodetelefonene med en iPhone, trenger de en forsterker for å lyde optimalt. Men da når man nesten nirvana-tilstander. Ulempen er at det er en ekstra kostnad man nesten må ta, om man skal utnytte Oppo PM-1 til fulle. Man trenger ikke nødvendigvis Oppos egen HA-1 til 15.000 kr (se test i neste nummer), de kan spille fantastisk på en god forsterker med en skikkelig hodetelefonutgang. For Oppo PM-1 er virkelig verdt å lytte til om man ute etter en seriøs hodetelefon. Enten det er i tillegg til eller som erstatning for et high-end anlegg. Stort bedre blir det ikke, men det koster deretter.