: Tannoy Revolution XT 8F

I dagens bruk-og-kast-samfunn kan man fort bli fristet til å kjøpe det som er billig. Men når det kommer til musikkopplevelser i stua, er det slettes ikke sikkert at billig er det samme som mye for pengene. Legger man penger i et par høyttalere som koster litt, får man nemlig rikelig betalt i opplevelser, som gjør at man har lyst til å sitte og lytte til musikk i timevis. Et piano som faktisk låter som et piano, og et lydbilde som strekker seg utover og inviterer deg inn. Og er det ikke det musikk faktisk handler om?

Jeg snakker ikke nå om høyttalere i 100-tusenkronersklassen, hvor folk lurer på om du er gal, og diskuterer seg imellom hvorvidt de skal melde deg på Luksusfellen eller tilkalle folk i hvite frakker. Men strekker du deg til 20.000 kroner, så er det så mye mer god lyd å oppleve, og som kan være vanedannende bra, enn hvis du leter blant billigere produkter. Kvalitet går nemlig hånd i hånd, ganske proporsjonalt, helt opp til 20.000 kroner. Herfra blir hver forbedring veldig dyr, slik at det begynner å bli vanskelig å snakke om ”mye for pengene”.

 

Fornuftig dyrt

Tannoy Revolution XT 8F befinner seg i så måte i et svært fornuftig prisleie, med en prislapp på 16.500 kroner for et par. Den er av gulvstående type, som gjør at kabinettet er større, og dermed i stand til å gjengi dypere bass, enn en kompakthøyttaler. Den tar visuelt større plass, men opptar faktisk ikke større plass på gulvet, enn en liten høyttaler på stativ. Du slipper dessuten å budsjettere med et par stativer i tillegg.

Kabinettet, som har utførelse i ekte trefinér, er med sine knappe 50 liter relativt kompakt for en gulvhøyttaler å være. Likevel oppgis høyttalerne til å gå helt ned til 34 Hz i bassregisteret, med en avrulling på -6 dB. Det er dypt nok til å gjengi den dypeste grunntonen til kontrabass og tuba (ca 40 Hz), men ikke helt nok til å få med hele registeret til et konsertflygel (27,5 Hz). Men det er mer enn akseptabelt.

 

Koaksialelement

Det øvre frekvensområdet, fra det viktige stemmeområdet i mellomtonen, og helt opp til de lyseste overtoner, gjengis av et koaksialelement som Tannoy kaller Dual Concentric. XT-serien har fått et splitter nytt element kalt Torus Ogive, som skal gjengi frekvensområdet enda renere.

At diskantelementet sitter bak og i sentrum av mellomtoneelementet gir en punktkilde som sørger for en jevn faseovergang i en mye større lyttevinkel, enn om elementene er plassert ovenfor hverandre. Dette fordi de alltid når øret til samme tid.

Diskantelementet bruker videre mellomtoneelementet som et horn, som fungerer som en akustisk forsterker og gjør at diskantelementet ikke må vandre like langt når det skal gjengi overtonene. Dette kan igjen sørge for en mer dynamisk og presis diskantgjengivelse.

Ulempen er faseglippen som kan oppstå akkurat i skjøten mellom diskanten og mellomtonen, i tillegg til at en bevegende mellomtonemembran vil dra i og knipe sammen lydbølger fra diskantelementet, som gir en lydmessig forvrengning som ligner doppler-effekten. Det er det samme som når et forbikjørende utrykningskjøretøy later til å få en dypere tone fra sirenen akkurat i det det kjører forbi deg, fordi lengden på lydbølgene strekkes idet kjøretøyet kjører fra deg.

 

Lyden av Revolution

Tilkoblet den glimrende Parasound Halo Integrated Amplifier oppleves Tannoys ”Dual Concentric”-element likevel slettes ikke som problematisk. Tvert imot er det en enormt bra tonal sammenheng mellom diskant og mellomtone. Det er kanskje ikke så rart, da Tannoy har lang erfaring med prinsippet. Helt siden 1940-årene har Tannoy vært berømt for denne teknologien!

Hør bare på celloen i samspill med bratsjen, som med et nikk mot Led Zeppelins ”Kashmir” kickstarter ”Get ’em While They’re Hot” fra Luke Elliots nye album ”Dressed for the Occasion”. Tørt og deilig innspilt, med en fylde og varme i mellomtonen som engasjerer fra første takt. Og når trommene og gitaren kommer inn, ledet av et mollstemt piano i ren Nick Cave-stil, tar høyttalerne hovedrollen med største selvfølge. Lyden er herlig varm og fyldig, og det er en ytterst faseriktig gjengivelse av lydbildet. Som igjen sørger for at den noe raspende stemmen til Luke Elliot står svært distinkt plassert i sentrum av det hele. Den råe barytongitaren på countrybluesen ”Trouble” låter dessuten deilig og fyldig, og det er tydelig at dette er høyttalere som hører hjemme i toppklassen.

 

Lettdrevne

Høyttalerne er veldig altetende, enten det er rolig visemusikk eller bassheftig techno som står på menyen. Og med høy følsomhet på 91 dB og en enkel last på 8 ohm, så har de fordelen av å kunne pares med et stort utvalg forsterkere – også de mindre strømsterke. Det betyr at du står fritt frem til å koble til en vellydende men effektsvak forsterker. For eksempel en rørforsterker, eller hva med den lille, søte strømmeforsterkeren Naim UnitiQute 2?

Tannoyene sparker ikke like hardt ifra som for eksempel Klipsch RP-280F, men de kan være mer behersket når de skal. Og de gjengir et stort orkester imponerende godt, selv om man skyves et par rader lenger bak, enn med for eksempel nevnte Klipsch-høyttalere.

 

Er det noen svakheter?

Skal jeg trekke for noe, så er det bassområdet som godt kunne hatt enda flere klanglag. Det er ikke noe galt med mengden bass – her er både fyldigheten og rytmisk takt. Men sett opp mot en absolutt referanse, så kunne den vært enda mer fjellstø, og gjerne med mer luft. Sett på en sang med kontrabass, og det er aldri noen tvil om at man hører på et reprodusert musikkstykke. Man får ikke helt følelsen av at bassisten står i lytterommet og spiller live for oss.

Det skal også nevnes, at selv om diskantgjengivelsen er herlig distinkt og sømløst integrert med resten av lydbildet og dessuten ikke gir noen veldig ”sweetspot”, så finnes det andre høyttalere med mer luft. Man vil for eksempel få mer vektløse overtoner fra Bowers & Wilkins CM8 S2, og også System Audio Mantra 50 skinner mer i toppen. Men igjen så er det noe veldig forførende og vanedannende med måten Tannoy Revolution XT 8F presenterer musikken på.

 

Konklusjon

Tannoy har forfinet sin Revolution-serie. XT 8F er den største modellen, og gjengir et lydbilde med en herlig fylde som man raskt blir avhengig av. Spesielt i mellomtoneregisteret låter instrumenter større enn man er vant til å høre dem, fordi høyttalerne smeller litt ekstra til i det nedre brystklangområdet. XT 8F er altetende hva musikk angår; de får frem nerven i en enkel gitarvise, eller de kan spille opp til dans med mer pumpende rytmer. Og siden de er lett å drive, trenger du ikke nødvendigvis betale en arm og et bein for en forsterker; en god 40-watter kan lett være nok, selv om det blir morsommere med litt mer kraft.

Lydbildet er meget distinkt, og spesielt sangstemmene kommer imponerende godt ut av det. Og de er meget godt plassert i midten av lydbildet, takket være koaksialelementet. Skal vi trekke for noe, kunne bassregisteret vært mer fjellstøtt, og det finnes høyttalere med mer luft i toppen.

Det som gjør Tannoy Revolution XT 8F til en høyttaler å vurdere, er at den uproblematisk – og særdeles vanedannende.

Les også: Slik plasserer du høyttalerne

Les også: Test av Parasound HINT integrert forsterker

Se Tannoys egen presentasjonsvideo av Revolution XT 8F her.

https://youtu.be/9kfrwsZ6t50