: JBL S4700

Det er bare å innrømme det: Vi smiler fra øre til øre hver gang vi får inn et par svære JBL høyttalere til test. Da vet vi nemlig at vi kommer til å ha det ekstra moro i ukene fremover. Akkurat som det meste fra andre siden av Atlanterhavet, er disse amerikanske høyttalerne større enn de fleste, og byr på en tilsvarende STOR musikkgjengivelse. Det låter ikke alltid 100% hi-fi korrekt, men du verden så moro!

JBLs aller største toppmodeller Everest DD66000 og K2 S9900, er etter min mening noe av det råeste som kan kjøpes for penger. Problemet er bare at de koster like mye som en ny bil – eller to! Nå har JBL imidlertid lansert en høyttalermodell som (med en god porsjon velvilje) er litt mer innen rekkevidde for alminnelige lydentusiaster. Vi har et stille håp om at den nye ”mini K2” modellen S4700 kan spille om kapp med de store gutta…

JBL S4700

Den har ikke fått æren av å oppkalles etter fjell som Everest og K2, men S4700 er likevel en diger høyttaler, med den fysiske fremtoningen til et middels kjøleskap. Som en modell i Synthesis-serien er den ment å være en potent fronthøyttaler til high-end hjemmekino så vel som seriøse stereo-oppsett.

Bestykningsmessig har S4700 mye til felles med K2 S9900, bare med mindre ekstreme høyttalerelementer og delefilter. Kabinettet er også forenklet, med tradisjonell firkantet form i stedet for det elegant buede kabinettet til K2. Det dreier seg likevel om en konstruksjon av meget høy kvalitet. S4700 er designet av Greg Timbers, mannen bak K2, Everest og en rekke andre klassiske JBL høyttalere.

Hjertet i S4700 er kompresjonshornet, som spiller en sentral rolle i nesten samtlige av JBLs high-end høyttalersystemer. Hornet er nøkkelen til den høye effektiviteten, lydtrykket og dynamikken som disse høyttalerne er kjent for.

Det 15 tommer store basselementet sørger for bassfundamentet i konstruksjonen. Et så stort element er mest vanlig å se i store subwoofere, men her brukes det altså til å gjengi frekvensområdet helt opp til 800 Hz. Modellen heter 2216ND (hvor ND indikerer at magnetsystemet bruker høyeffektive neodym magneter) og er det samme som brukes i JBLs dyreste studiohøyttalere.

Vi kunne knapt vente med å få høyttalerne på plass i lytterommet. Men å pakke ut de store og over 50 kilo tunge høyttalerne er ikke gjort i en håndvending. S4700 er beregnet på gulvplassering, og det anbefales å bruke de medfølgende metallkonene (med parkettbeskyttere) for god forankring til underlaget.

Lyden av S4700

Noen musikkopplevelser glemmer man aldri. Enten det er en heidundrende arenakonsert med skrålende rockefans eller en intim konsert med favorittartisten, har de til felles at de får håret til å reise seg og adrenalinet til å pumpe i årene. De blir liksom sittende i øregangene lenge etter man har gått hjem, og da snakker vi ikke bare om øresus…

Mange av oss søker etter å gjenskape den samme følelsen hjemme i stua. Det trenger ikke være pinlig korrekt, vi trenger ikke høre hver minste detalj, men det skal låte LIVE. Vi vil føle musikken på kroppen, kjenne gitarene som dirrer i mellomgulvet og vokalene kile i øre og nese.

Slike lydopplevelser krever et stereoanlegg med betydelige krefter og evne til lydtrykk, og nettopp derfor finnes det høyttalere av JBL S4700 sitt kaliber. Man kan si mye om JBL høyttalere, men evnen til å låte LIVE er fremtredende. Og idet de første tonene strømmer ut av S4700, drar jeg umiddelbart kjensel på den klassiske JBL-klangen: For det første er lyden ekstremt direkte, klar og usminket. Som JBL-høyttalere flest gjør de ikke noe forsøk på å innynde seg hos lytteren på noen måte. Du behøver ikke nilytte etter detaljer – her får du musikken rett i ansiktet, enten du liker det eller ikke!

Bruce Springsteens ”Wrecking ball” har vesentlig bedre lydkvalitet enn hans forrige skive Magic, og med låta ”Swallowed up” føles det omtrent som vi har rigget til vår egen private intimkonsert med The Boss. Gitarklangen fyller rommet til randen, og brystklangen til Bruce får veggene til å dirre. Realismen er nesten til å ta og føle på, og gåsehudfaktoren er der umiddelbart. Dette er så visst ingen dårlig kopi av de 2-3 ganger så dyre K2 S9900. Selv om diskanten er en anelse mer rufsete i kantene enn på storebroren, er dynamikken i stemmeregisteret i klar referanseklasse.

Vi fortsetter med Springsteen og låta ”American Land”. Med det som best kan beskrives som irsk folkerock får de store JBL-ene oss til å trampe takten. Likevel er jeg litt skuffet over bassmengden. Burde det ikke være enda mer trøkk fra to 15” basser?  Selv om det er betydelig snert i basstromma, har ikke S4700 helt den samme ”slam” effekten nedover i dypbassen som vi opplever fra andre høyttalere med høy underholdningsfaktor, for eksempel de betydelig rimeligere Klipsch RF-7 mkII. JBL har i stedet tunet bassen for å spille lineært og kontrollert over et bredest mulig frekvensområde. Og selv om øvre bass og mellombass låter tett på fullkomment i mine ører, går denne presisjonen litt på bekostning av morofaktoren i dypbassen. S4700 bør derfor aller helst pares med en eller flere subwoofere dersom du vil ha tilsvarende dynamikk i de laveste oktavene.

Selv om lyden er usminket og rå, betyr det ikke at JBL-ene er blottet for fintfølende egenskaper. Sarte kvinnestemmer som Natasha Khan (fra gruppa Bat for Lashes) tvinger frem en tåre fra øyekroken vår idet hun fremfører den pirrende ”Laura”, og den melankolske stemmen hennes treffer oss dypt i hjerterota. Nok en gang byr JBL på en følelse av fysisk nærvær som er ganske unik.

JBL S4700 er likevel ikke de mest raffinerte høyttalerne vi har hørt: I lytterommet står også de nye Fact:12 høyttalere fra PMC til omtrent samme pris, og disse har utvilsomt en enda klarere, mer nøytral og nyansert mellomtone og diskant enn JBL. Og der PMC imponerer med sin presise holografi og dybdefølelse, opplever vi en mer todimensjonal ”vegg av lyd” fra amerikanerne, som til gjengjeld er flerfoldige ganger større i høyde og bredde. Dette er altså høyttalere som lener seg mer i retning av rock, pop og annen musikk hvor det gjelder å gjengi instrumentene med realistisk størrelse og klang, snarere enn å kunne høre akkurat hvor den kommer fra! Begge høyttalerne har betydelige kvaliteter, men vi vet hvilke vi ville valgt til hjemmefesten…

Når villdyret våkner
Lydbeskrivelsene ovenfor stammer fra lytting med det vi kan betegne som ”normalt høyt” lyttevolum. Det er imidlertid når vi drar opp lydstyrken skikkelig at S4700 virkelig våkner til liv, og da fremstår de nesten i en klasse for seg. Disse høyttalerne simpelthen elsker å spille høyt, og de fortsetter å låte klokkerent selv på trommehinne-truende nivåer. Du er herved advart!

Etter hvert som vi drar volumrattet med klokka, demrer det også for oss at den litt slanke bassen kanskje ikke er så slank likevel. Klangbalansen virker nemlig perfekt på litt høyere volum. Basstromma våkner skikkelig til liv, og det er nok dypbass her til at rommet rister. Selv på lydnivåer mange vil betegne som sinnsvakt, greier JBL å få alle elementene i lydmiksen like godt frem, og likevel har de tilstrekkelig med overskudd til de tøffeste strabasene. Dette stiller alminnelige pene og pyntelige hi-fi høyttalere i et litt flaut lys! Det er åpenbart forskjell på høyttalere og HØYTtalere….

Hvilken forsterker?
Den høye følsomheten på hele 94 dB gjør at JBL S4700 kan spille høyt med selv beskjeden forsterkereffekt. Men det lydmessige potensialet tilsier også at de bør kombineres med en strømsterk og pålitelig forsterker som tåler å være med på leken. Vi startet lyttingen innledningsvis med vår trofaste arbeidshest Hegel H300, som viste seg å ha god kontroll på JBL-høyttalerne, men lydmessig var det ikke en ideell match: S4700 med sin direkte og usminkede karakter kunne låte litt spisst med Hegel-forsterkeren. Vi hadde bedre hell med Marantz PM11mk3 som har en litt varmere og sødmefylte klangkarakter. S4700 svarer imidlertid godt på enda tyngre skyts: Med amerikanske McIntosh sin potente MA8000 integrerte forsterker fikk vi i både i pose og sekk, med solid kontroll og fylde i bassen kombinert med luftige og behagelig veloppløste overtoner.

Konklusjon
JBL S4700 er en skikkelig råtass av en høyttaler, med dynamiske egenskaper som overgår det meste vi har hørt i sin prisklasse og langt over. JBL har lykkes å lage en høyttaler som ligger svært nær de kostbare K2 S9900 i ytelse, og det til en langt mer hyggelig pris. Den låter feiende flott, storslått og levende på alle typer musikk. Likevel er ikke S4700 høyttaleren for alle: Den vil gjerne ha litt volum før den låter på sitt beste, og krever at eieren har litt alburom og et godt forhold (eller god avstand) til sine nærmeste naboer. I tillegg må du ha en kraftig subwoofer eller to om du vil at dypbassen skal låte tilsvarende heftig som den øvre bassen. Men så lenge du kan gi disse høyttalerne de riktige arbeidsforholdene, er veien til lydmessig Nirvana kort. JBL S4700 er så ”rocka” high-end lyd kan få blitt!