Vi har tidligere testet Marshall Stanmore som er en seriøs rockemaskin til hjemmebruk. I år har de kappet ledningene og gjort en bærbar modell i samme størrelse som den minste hjemmehøyttaleren Acton. Som vanlig får man nesten en nostalgisk tåre i øyet når man ser omsorgen for detaljer. Stoffronten med den klassiske logoen, den lærkledde utsiden og nå også et bærehåndtak som føles som et gitarbånd. Dessuten er den så solid at man sikkert kan bruke den for å knekke kokosnøtter.

Kvalitetsfølelsen forsetter på toppen der reguleringen for volum og tonekontroll har den rette følelsen og alle knapper er av metall. Ikke noen malt plast så langt øyet kan se. Vil man koble den med Bluetooth er det bare å trykke på en knapp og kjøre. Foretrekker man å koble inn lydkilden med ledning følger det med en lekker spiralledning i samme utførelse som høyttaleren. Alt føles gjennomtenkt, pålitelig og så enkelt som mulig.

Det er like bra å si det rett ut med en gang. Om du vil sitte og lytte på alle detaljer i obskure jazzinnspillinger skal du velge en annen høyttaler. Denne høyttaleren er gjort for å spille høylytt og tøff musikk. Og det gjør den aldeles utmerket. Gitarene låter så rå som de skal og trommene dundrer så ørene blafrer. Derimot må man innse at det mindre formatet gjør at den låter mindre bombastisk og ikke like øredøvende høyt som sine nett-tilkoblede storebrødre.

 

Konklusjon

Skal man sitte ute i hagen og drikke bourbon med kompisene og lytte på gammel hederlig metal trenger man en høyttaler som har trykket. Og det har Marshall Kilburn så absolutt. Det er en steintøff høyttaler med høy byggekvalitet og en følelse for detaljer som få andre. Den spiller dessuten så høyt og rått at man nesten blir skuffet om naboene ikke klager. Den ikke bare spiller rock’ n’ roll, den er rock’ n’ roll. Vil man lytte til rolig musikk får man kjøpe noe annet.

Også i denne testen: