: Bang & Olufsen Beolab 20

Bang & Olufsen lager ikke høyttalere som produsenter flest. Det kan man slå fast bare ved å se på dem og sammenligne med andre konstruksjoner: Du finner ingen store, firkantede bokser i deres sortiment. Likevel handler det ikke bare om å se annerledes ut: Som regel er det en bestemt sammenheng mellom fasongen og de lydmessige prestasjonene.

Mens de slanke og høyreiste Beolab 18 høstet mange lovord for sitt utseende, er meningene mer delte om Beolab 20. Beolab 20 er liksom Beolab 18s mer tykkfalne, kortvokste stebror. Til gjengjeld har den betydelig mer pondus, og større musikalske muskler under frakken. Beolab 20 er en evolusjon av selskapets populære Beolab 9 høyttalere, og plasserer seg rett under toppmodellene Beolab 5. Her tar vi et kraftig steg opp, både i pris og forventet ytelse!

 

Aktiv high-end høyttaler

Aktive høyttalere er i vinden som aldri før. Stadig flere anerkjente høyttalerprodusenter omfavner teknikken, som tidligere var forbeholdt proffe studiohøyttalere, men nå også gjør sitt inntog i hi-fi verdenen. Oppskriften går ut på å utvikle høyttalerelementer, forsterkere og elektronisk delefilter til å yte best mulig sammen i en felles enhet. Det gir mange fordeler: Bedre effektivitet og renere lydkvalitet, men også større kreativt spillerom. Derfor er det ikke tilfeldig at Bang & Olufsen har benyttet seg av teknikken i en årrekke. Enkelte av selskapets designidéer ville knapt ha vært gjennomførbare uten hjelp av aktiv elektronikk…

Man kan sammenligne det med et moderne jagerfly, som uten den avanserte elektronikken om bord ville vært ustabilt, og umulig å fly med. For uten aktiv elektronikk, ville B&Os eksotiske konstruksjoner temmelig sikkert gått inn for en lydmessig krasjlanding. De sylslanke Beolab 18 som vi testet i 2014 er et godt eksempel på hvordan aktiv elektronikk kan kompensere for fysiske begrensninger, og skape en elegant, men samtidig vellydende høyttaler. Høyttaleren vi tester denne gang, har imidlertid helt andre fysiske forutsetninger. Dette er en slugger!

 

 

Beolab 20

Bak det diskutabelt futuristiske utseendet skjuler det seg nemlig en av de mer avanserte høyttalerne på markedet. Beolab 20 måler ikke mer enn 82 centimeter på sokkelesten, men er likevel en treveis høyttaler med innebygd 4 x 160 watts forsterkere, digital signalbehandling og trådløs lydoverføring.

På toppen ser vi den etter hvert kjente Acoustic Lens diskantenheten, som kontrollerer og fokuserer spredningen av de høye frekvensene. Den sørger for å spre diskanten 180 grader i det horisontale plan, mens refleksjoner fra gulv og tak begrenses. Bak den heldekkende stoffgrillen (som fås i svart eller hvitt) skjuler det seg en 5 ¼” mellomtone. Nederst sitter en kraftig 10″ bassenhet i 18 liters kabinett. Basselementet har doble talespoler, som drives av to forsterkerkanaler for best mulig kontroll og effekt. Selve kabinettet er laget av plast, men ikke akkurat den typen man finner i legoklosser: Komposittblandingen har varierende tykkelse, med innvendige ribber som stiver av kabinettet og motvirker resonanser.

Selve konstruksjonen er i prinsipp lik som Beolab 9 i fasong og bestykning. Den store forskjellen ligger i lydbehandlingen, som nå skjer digitalt. Beolab 20 har en avansert innebygd DSP som korrigerer tids- og faseavvik mellom de tre elementene, og sikrer jevnest mulig frekvensgang. Dette oppnår flere fordeler sammenlignet med vanlige aktive, men analoge høyttalere. Deriblant basskorreksjonen ABL (Adaptive Bass Linearization) som tilpasser bassgjengivelsen for frittstående plassering, nær vegg eller i hjørne via en bryter på baksiden.

 

 

Tilkoblinger

Siden høyttalerne er helaktive, behøver de ingen separat forsterker, men lyden må komme fra et sted. Det kan skje trådløst via selskapets egne BeoVision TV-er, den trådløse senderen Transmitter 1, eller det nye musikksystemet Beosound Moment, som alle støtter den nye trådløse WiSA standarden. Alternativt kan man koble høyttalerne til tradisjonelle stereoanlegg via analog RCA, digital Toslink eller til B&O systemer med moderne Powerlink kabler.

Bang & Olufsen gir altså fritt leide for å bruke høyttalerne med andre lydprodukter, noe vi savnet på forgjengeren Beolab 9. Eneste krav er at hovedenheten har en form for volumkontroll, da dette ikke finnes internt i høyttalerne. I løpet av testperioden brukte vi dem sammen med BeoVision Avant, Transmitter 1, Beolab Essence og til slutt Sonos med Wimp Hi-Fi som kilde.

 

 

Form eller funksjon?

Bang & Olufsen er kjent for sin design, formgitt av kjente navn som Jacob Jensen, David Lewis og nå Torsten Valeur med flere. Men det er ingeniørene i lydavdelingen som har ansvaret for å få disse skulpturene til å synge. Høyttalerdesign er en studie i fysiske lover og akustiske prinsipper, hvor størrelse, utforming og plassering har direkte innvirkning på lyden man hører. Men det krever også et øre for musikk! Mannen som til syvende og sist bestemmer hvordan Bang & Olufsen høyttalere skal låte heter Geoff Martin. En høyst begavet mann med doktorgrader innen både musikk og akustikk, som kvalifiserer til tittelen Tonmeister.

Geoff og hans ingeniøravdeling legger spesielt vekt på at høyttaleren skal ha et kontrollert forhold mellom direkte og reflektert lyd (såkalt Constant Directivity). Det er nemlig veldig lite av lyden du hører som kommer direkte fra høyttalerne. Mesteparten kommer via refleksjoner fra vegger, tak og gulv. Målet er at forholdet mellom den direkte lyden og den reflekterte lyden skal være jevnest mulig gjennom hele frekvensområdet. Digital signalbehandling gir dem mye større spillerom for å oppnå dette.

I Beolab 20 sitt tilfelle har den spesielle kjegleformen også flere lydmessige fordeler. Den gir akkurat tilstrekkelig plass til et solid basselement, en dedikert mellomtone og diskant i stigende rekkefølge, samtidig som kabinettets totale frontareal begrenses. En slik minimal, avrundet form reduserer diffraksjoner, et akustisk fenomen der lydbølgene fra elementene «bøyer» seg rundt kabinettets kanter, reflekteres og forstyrrer den direktestrålende lyden. Dette er en av hovedgrunnene til at små monitorhøyttalere på stativ ofte oppleves å ha et lydbilde med mer presis holografi enn svære gulvstående «låvedører». Målet med Beolab 20 har vært å oppnå litt av det beste fra begge verdener.

 

 

Lydkvalitet

Nok om teorien bak – hvordan låter det i praksis? For å finne ut av det startet jeg lytteseansen ved å plassere høyttalerne i min egen stue: Et typisk skandinavisk rom fullt av akustikkmessige utfordringer som parkett, glass, gips og betong. Harde og nakne flater reflekterer nesten all lyd som treffer dem, og påvirker sluttresultatet i svært stor grad. Heldigvis har jeg tilgang på diverse akustikkpaneler ved behov, men dette skulle vise seg å bli langt mindre nødvendig enn det pleier å være.

Plassert 30-40 centimeter fra veggen bak, og med omtrent lik avstand mellom høyttalerne som til lytteposisjon, opplevde jeg et forsvinningsnummer i egen stue: Beolab 20 tegner opp en vegg av lyd, som ikke virker å komme bare direkte fra høyttalerne, men mer fra hele rommet samtidig. Høyttalerne i seg selv er vanskelige å lokalisere. Lydbildet som tegnes opp er ekstremt presist og luftig, og med en overraskende bred ”sweet spot”. Faktisk kan man bevege seg langt ut fra senterposisjon uten at lydbildet faller sammen. Det er påfallende hvordan lydkarakteren forblir uforandret, nesten uansett hvor man sitter.

Klangmessig er Beolab 20 flere skonummer større enn Beolab 18. Her får man kraftigere, mer hardtslående og dypere bass, og fremfor alt større dynamisk rekkevidde. Der Beolab 18 gir flott og fyldig bass på et passelig høyt «kosenivå», men reduserer dynamikken etter hvert som man skrur opp, holder Beolab 20 det gående til fullt crescendo, uten å legge lokk på dynamikken. Dette er en fullvoksen høyttaler som kan spille tordnende høyt, og ikke lar seg sjenere av utfordrende basstung musikk. Høyttalerne har en helt suveren bassgjengivelse, og følger alt av bassganger enten det er en treg houselåt av DeadMau5, eller lynraske basstrommer fra Motörhead, til punkt og prikke. Det musikalske repertoaret er bredt, og høyttalerne bærer preg av veldig liten farging gjennom hele frekvensområdet.

Er det noe jeg savner? Vel, i mine ører kunne høyttalerne gjerne hatt en enda mer fremtredende nedre mellomtone, med litt mer rasp og brystklang på stemmer. Lysere kvinnestemmer låter derimot perfekt, med en besnærende tilstedeværelse. Her kan man lytte gjennom hele Susanne Sundførs «The Brothel» uten at det skjærer i øregangene.

I blant savner jeg også litt mer punch i det øvre bassområdet. Bassgjengivelsen har mer vekt i det dype området og føles litt subwooferaktig til tider. Her har jeg vært veldig bortskjemt med mine Linn Akubarik høyttalere, som har et todelt bass/subbass-system, men som til gjengjeld koster rundt det dobbelte av Beolab 20 i aktiv versjon. Men det kan godt tenkes at mer fremtredende mellomtone/øvre bass ville påvirket resten av lydbildet negativt.

En verdensvant produsent som Bang & Olufsen må nødvendigvis ta en «allround» tilnærming til lyd, og bør ikke favorisere enkelte typer musikk foran en annen. Jeg opplevde veldig godt resultat med alt fra unplugged akustisk musikk til hermetisk hip hop og elektronika. Diskanten er oppløst og luftig, uten å bli hard eller påtrengende, mens den stramme og punchy bassgjengivelsen, innbyr til fest for hele nabolaget.

Fordelen med en aktiv høyttaler som dette er at man kan spille høyt uten at bass, mellomtone og diskant glir over hverandre. Selv på de mest utfordrende låtene bevarer B&O høyttalerne en ro og oversikt i lydbildet som man sjelden opplever med passive høyttalere.

Dette er likevel ikke en høyttaler med utpreget høy imponatorfaktor på favorittmelodiene. Snarere er det en høyttaler som egner seg for å utforske ny musikk, og opprettholder meget høy kvalitet uansett hva du spiller på dem. Kanskje dette er grunnen til at jeg har brukt høyttalerne over langt tid uten å gå lei? En uheldig bivirkning må likevel nevnes. Når man først har hørt hvor vellykket Beolab 20 låter i mitt langt fra optimale rom, blir svakhetene ved mer tradisjonelle passive høyttalerkonstruksjoner mer tydelig! Beolabenes evne til å tegne opp et luftig og presist, «ta og føle på» lydbilde som fyller hele rommet, er trolig det jeg vil huske og savne mest.

 

 

Konklusjon

Bang & Olufsen Beolab 20 er ingen billig høyttaler, men dersom du er i målgruppen kan dette bli den siste høyttaleren du behøver å kjøpe på lang tid. Med mulighet for trådløs, høykvalitets lydoverføring er alt tilrettelagt for et topp moderne musikkanlegg. Høyttalerne har en spesiell, men diskré fremtoning, og lydkvaliteten er god nok til at selv kresne high-end ører trolig vil bli forbauset. De låter som langt større høyttalere, og dersom man hørte dem skjult bak et teppe, vil man trolig gjette at høyttalerne var dobbelt så store! Dersom du allerede har investert i en saftig high-end forsterker finnes det bedre valg der ute. Men alle som vil starte på ny frisk med moderne alt-i-ett høyttalere anbefales å låne øre til Beolab 20.